Faktaboks

Den internasjonale straffedomstolen
engelsk: International Criminal Court ICC
ICC
Den internasjonale straffedomstol har sete i Haag.
ICC
Av /NTB.
Omar al-Bashir

I 2008 ble Omar al-Bashir den første sittende statslederen som ble anklaget for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Han var statsleder i Sudan fra 1989 til han ble avsatt i et palasskupp 11. april 2019.

Av /AP.

Den internasjonale straffedomstolen er verdens første permanente, internasjonale domstol for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Domstolen har myndighet til å straffeforfølge enkeltindivider for internasjonale forbrytelser der nasjonale rettssystemer ikke er villige eller i stand til selv å gjøre det.

Domstolen har 18 dommere som oppnevnes for ni år. Sjefsanklager fra 2021 er Karim Ahmad Khan fra Storbritannia. Domstolen har sete i Haag.

Historie

Blant menneskerettighetsforkjempere var det i mange år et sterkt ønske om å få etablert en permanent internasjonal straffedomstol som kan rettsforfølge personer skyldige i grove forbrytelser som folkemord og etnisk rensing.

På en internasjonal konferanse i FNs regi i Roma sommeren 1998 ble 120 land enige om å opprette en permanent straffedomstol som kan stille personer som har stått for for alvorlige forbrytelser, til ansvar for sine handlinger. Etter langvarige og kompliserte forhandlinger ble statuttene domstolen vedtatt.

Domstolen skulle trå i kraft 60 dager etter at 60 stater hadde ratifisert domstolens statutter. I april 2002 ratifiserte den sekstiende staten statuttene, og de kunne dermed tre i kraft 1. juli 2002. Forbrytelser som har skjedd etter denne datoen, kan bli prøvet av domstolen. 122 stater hadde ratifisert statuttene i 2019.

Påtalemyndighet

Saker kan bringes inn for Den internasjonale straffedomstol av stater som har ratifisert Romavedtektene, av sjefsanklageren etter eget initiativ (proprio motu), eller av FNs sikkerhetsråd. Videre har Sikkerhetsrådet anledning til å utsette domstolens behandling av enkeltsaker.

Utsettelsesvedtak fra Sikkerhetsrådet kan fattes med opp til 12 måneders varighet, og kan fornyes. En betingelse for at utsettelsesvedtaket skal få tvingende virkning overfor domstolen er at vedtaket fattes etter bestemmelsene i kapittel VII i FN-pakten. Dette innebærer at det må foreligge en trussel mot freden.

Kritikk

Motstanden mot opprettelsen av Den internasjonale straffedomstol har vært betydelig. Enkelte land, deriblant USA, ønsker å beskytte sine borgere mot internasjonal straffeforfølgelse.

Etter opprettelsen har domstolen fått kritikk for at den kun har behandlet straffesaker der forbrytelser er påstått begått i afrikanske land, og for at sakene behandles på en svært ressurs- og tidkrevende måte.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg