Rakhine, delstat i Myanmar, på vestkysten mot Bengalbukta, grenser til Bangladesh i nordvest; 36 778 km2 med 2,7 mill. innb. (2000). Hovedstad: Sittwe (Akyab).

Fjellkjeden Rakhine Yoma (Arakan Range), som løper parallelt med kysten, skiller delstaten fra Ayeyarwady(Irrawaddy)-dalen og det resterende av landet. Utenfor kysten ligger mange øyer. Klimaet er varmt og fuktig, og Rakhine dreneres av korte, men vannrike elver.

Rakhinerne, som taler et tibeto-burmansk språk, regnes som en av Myanmars åtte hovedfolkegrupper. De fleste er buddhister. Ellers består befolkningen av burmanere, chin-folk og flere andre minoritetsfolk. Det muslimske rohingya-folket i den tett befolkede nordlige delen av delstaten teller trolig 1/4 av totalbefolkningen. Imidlertid regner myndighetene dem ikke som hjemmehørende i Myanmar. Myndighetene er kraftig kritisert av internasjonale menneskerettsorganisasjoner for deres behandling av rohingya-folket som inkluderer tvangsarbeid og etnisk rensing. Rundt 100 000 lever som internt fordrevne, mens ca. 20 000 lever som flyktninger i Bangladesh.

Våtris dyrkes i store mengder langs elvene, og ved kysten drives et omfattende fiske. I skogene drives hugst av bambus og annet tømmer, og det samles ved for brensel. Olje utvinnes flere steder ved kysten. Annen industri finnes nesten ikke.

To selvstendige kongedømmer regjerte i området frem til ca. 1000-tallet da burmanerne erobret det. Et nytt og mektig kongedømme med hovedstad Mhrauk U (i dag ruinby) regjerte fra 1400-tallet til 1784, da Rakhine igjen ble erobret av burmanerne. Storbritannia annekterte området 1824. I perioden 1942–45 var området besatt av japanerne.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.