Rakhine, delstat i Myanmar, på vestkysten mot Bengalbukta, grenser til Bangladesh i nordvest; 36 778 km2 med 2,7 mill. innb. (2000). Hovedstad: Sittwe (Akyab).

Fjellkjeden Rakhine Yoma (Arakan Range), som løper parallelt med kysten, skiller delstaten fra Ayeyarwady(Irrawaddy)-dalen og det resterende av landet. Utenfor kysten ligger mange øyer. Klimaet er varmt og fuktig, og Rakhine dreneres av korte, men vannrike elver.

Rakhinerne, som taler et tibeto-burmansk språk, regnes som en av Myanmars åtte hovedfolkegrupper. De fleste er buddhister. Ellers består befolkningen av burmanere, chin-folk og flere andre minoritetsfolk. Det muslimske rohingya-folket i den tett befolkede nordlige delen av delstaten teller trolig 1/4 av totalbefolkningen. Imidlertid regner myndighetene dem ikke som hjemmehørende i Myanmar. Myndighetene er kraftig kritisert av internasjonale menneskerettsorganisasjoner for deres behandling av rohingya-folket som inkluderer tvangsarbeid og etnisk rensing. Rundt 100 000 lever som internt fordrevne, mens ca. 20 000 lever som flyktninger i Bangladesh.

Våtris dyrkes i store mengder langs elvene, og ved kysten drives et omfattende fiske. I skogene drives hugst av bambus og annet tømmer, og det samles ved for brensel. Olje utvinnes flere steder ved kysten. Annen industri finnes nesten ikke.

To selvstendige kongedømmer regjerte i området frem til ca. 1000-tallet da burmanerne erobret det. Et nytt og mektig kongedømme med hovedstad Mhrauk U (i dag ruinby) regjerte fra 1400-tallet til 1784, da Rakhine igjen ble erobret av burmanerne. Storbritannia annekterte området 1824. I perioden 1942–45 var området besatt av japanerne.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.