opiumsvalmue

Opiumsvalmue er en planteart i valmuefamilien som brukes til å utvinne en rekke medisiner og rusmidler. Den inneholder en hvit eller grå melkesaft som i tørket tilstand kalles opium. Opiumsvalmuen har en lang historie som medisinplante, og er opphavet til det smertestillende stoffet morfin samt rusmiddelet heroin.

Faktaboks

Også kjent som
Papaver somniferum

Beskrivelse

Opiumsvalmuen kan bli opptil 1,5 meter høy og har store blomster i farger som hvit, rosa, lilla eller rød. Blomstene sitter enkeltvis, har mange pollenbærere, fire runde kronblader, og to til tre begerblader som raskt faller av. Stengelen er hul og rak med få forgreininger. Frukten er en kapsel med porer i toppen som slipper ut mange små frø når den er moden. Bladene er alternerende, avlange og tannete. Hele planten inneholder hvit eller grå melkesaft (lateks) og har, forutenom blomstene, en blågrønn farge.

Utbredelse

Man antar at opiumsvalmuen opprinnelig kommer fra områder i sørøst-Europa og sørvest-Asia, men planten dyrkes i dag i en rekke ulike land og er også forvillet mange steder. Dyrking av opiumsvalmue er som regel strengt regulert.

Bruk

Gylne triangel er navnet på et fjellområde der Myanmar, Thailand og Laos har felles grense. Hmong-folket dyrker her valmuer for fremstilling av opium og heroin. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Opiumsvalmuen er kilden til rundt åtti alkaloider (en gruppe nitrogenholdige forbindelser som finnes i planter) og utnyttes kommersielt til produksjon av smertestillende stoffer som morfin og kodein. Andre kjente alkaloider utvunnet av opiumsvalmuen er papaverin (brukes blant annet ved mage- og tarmproblemer), noskapin (en viktig hostemedisin) og verapamil (brukes ved høyt blodtrykk og angina).

Stoffer som er fremstilt fra opium går under fellesbetegnelsen opiater, og mange av disse er svært avhengighetsdannende. Mange anvendes derfor bare til medisinsk bruk når det er høyst nødvendig. Siden mange opiater nå kan fremstilles syntetisk, bruker man i dag heller ordet opiodier – en fellesbetegnelse på stoffer som virker på opioidreseptorer i sentralnervesystemet.

Tradisjonelt har opium blitt ekstrahert ved å skjære et snitt i den umodne kapselen (frukten til opiumsvalmuen) og så vente på at melkesaften pipler ut. Saftdråpene skrapes av frukten, trilles til kuler og tørkes deretter i solen. Fra denne tørkede massen kan man ekstrahere en rekke ulike stoffer. I dag brukes også andre deler av planten for kommersiell produksjon av medisin.

Opium og mange opiumsbaserte stoffer er også velkjente rusmidler. I 2019 var 83 prosent av alle narkotikautløste dødsfall i Norge knyttet til bruk av opioider. Rundt 20 prosent av dødsfallene var knyttet til heroin, og så mye som 31 prosent av dødsfallene var knyttet til andre opioider som morfin, kodein og oksykodon. Rusmiddelet heroin (fra tysk «heroisch» som betyr heltemodig) ble først isolert i Tyskland i 1874 og ble lenge brukt i ulike medisiner. Stoffet er svært avhengighetsdannende og er i dag forbudt i Norge og mange andre land. I dag kommer mye av verdens heroin fra dyrking av opiumsvalmue i Afghanistan, men også fra land som Myanmar, Thailand, Vietnam, Laos, Pakistan, Mexico og Colombia.

I tillegg til produksjon av medisinske og narkotiske stoffer, brukes frøene og planteoljen til bakverk og matlaging. Disse delene inneholder svært lite alkaloider. Plantearten er også en viktig prydplante.

Historie

Opiumsvalmuen er en av menneskehetens eldste medisinplanter og har blitt benyttet helt siden neolittisk tid (6000 år siden). Før vår tidsregning er det blant annet kjent at arabere, romere og grekere brukte opiumskapsler som medisin og rusmiddel.

Planten var også en viktig brikke i opiumskrigen. Denne krigen utspilte seg mellom Storbritannia og Kina i perioden 1839 til 1842, og sies å markere starten på Kinas moderne historie. I opptakten til denne krigen ble opium smuglet inn i Kina for å øke handelen med vestlige land. Kina hadde den gangen et svært lukket marked, men sølv og opium var blant de få varene kinesere var interessert i å bytte til seg. Smuglingen av opium inn i Kina førte til et massemisbruk verden knapt har sett maken til siden, og dette gjorde landet svært ustabilt. Det har blitt sagt at på 1700-tallet var opiumshandelen like innbringende som kokainhandelen på 2000-tallet.

Systematikk

Taksonomisk nivå Norsk navn Latinsk navn
Rike Planteriket Plantae
Rekke Dekkfrøete blomsterplanter Magnoliophyta
Klasse Tofrøbladete blomsterplanter Eudicots
Orden Soleieordenen Ranunculales
Familie Valmuefamilien Papaveraceae
Slekt Valmueslekta Papaver
Art Opiumsvalmue Papaver somniferum

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne linker

Litteratur

  • Bill Laws (2020) Femti planter som endret historiens gang. Font forlag.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg