Befolkningstallene i Myanmar er svært usikre, men folketallet ble i 2001 av FN beregnet til 48,4 millioner, og beregninger for 2013 foretatt av Verdensbanken er 53,4 millioner.

Befolkningen er meget sammensatt, og fordeler seg på over 100 etniske nasjonaliteter og grupperes i åtte folkegrupper: burmanere, monfolket, rakhinere (arakanesere), chinfolket, shanfolket, kayahfolket og karenfolket.

Burmanerne (bamarene) er den største folkegruppen og utgjør ca. 2/3 av befolkningen. Disse er konsentrert til de fruktbare elvedalene i den sørlige og sentrale delen av landet samt til kystregionen i sørøst. Burmanerne taler et tibeto-burmansk språk fra det østlige Himalaya.

Også monfolket og rakhinerne bebor lavlandsområdene. Monfolket, som taler et mon-khmer språk, har bebodd områdene rundt Mottamabukta (Martabanbukta) flere århundrer før den burmanske innvandringen. Frem til 1500-tallet kjempet de med burmanerne om kontrollen i landet. Til tross for at monfolket i stor grad etter hvert er blitt assimilert med burmanerne, har de bidratt med betydelige elementer i den burmanske kulturen (blant annet buddhismen).

Rakhinerne, som bebor vestkysten, taler et tibeto-burmansk språk, og de fleste er buddhister. De hadde selvstendige kongedømmer frem til 1700-tallet. Den øvrige befolkningen omfatter en rekke høylands- og fjellfolk. Myanmars grenser er definert av fjellområder og ikke etniske skillelinjer, og flere folk lever derfor på begge sider av grenseområdene. Shanfolket holder til på Shanplatået og omfatter ca. 10 % av befolkningen. De taler et austro-thai språk, og er nært beslektet med Thailands befolkning.

Karenfolket (av myndighetene kalt kayinfolket) omfatter ca. 7 % og taler et karennisk språk. De er hovedsakelig bosatt i områdene langs grensen mot Thailand fra den sørlige delen av Shanplatået og sørover. Mange har imidlertid innvandret til de lavereliggende strøkene rundt Mawlamyine (Moulmein) og Ayeyarwadydeltaet. Ifølge egne legender stammer karenfolket opprinnelig fra et område rundt Gobiørkenen. De fleste er buddhister, men ca. 20 % er kristne. En av karengruppene, padaungfolket, kalles ofte «langhalsede» karener eller «giraffkvinner», etter skikken med å forlenge kvinnenes halser med å stable opptil 22 kg med messingringer rundt halsene.

Det relativt fåtallige kayahfolket (tidligere kalt karennifolket) er nært beslektet med karenfolket.

Både kachin- og chinfolket taler tibeto-burmanske språk. Tradisjonelt praktiserer de begge svedjejordbruk, og de er dyktige jegere. De fleste praktiserer naturreligioner, men et mindretall er kristne.

Under den britiske kolonitiden innvandret et stort antall indere og kinesere, men en stor andel (særlig av inderne) har senere flyktet fra landet. Mens de fleste indere bosatte seg i Yangon (Rangoon) og Ayeyarwadydeltaet, bosatte de fleste kineserne seg i Mandalayområdet og langs de nordøstlige handelsrutene. Siden selvstendigheten har mange etniske grupper følt seg politisk, økonomisk og kulturelt undertrykt av de sentrale myndigheter, og flere av dem har tatt opp væpnet kamp for uavhengighet eller større selvstyre. I lengre perioder har de sentrale myndighetene hatt manglende kontroll over store deler av minoritetsområdene. Krigshandlingene førte til store strømmer av flyktninger både internt i Myanmar og over grensen i Thailand. Det er beregnet (2002) at 645 000 levde enten i skjul i jungelområder eller var tvangsforflyttet til spesielt opprettede leirer i Myanmar. I Myanmar lever 140 000 i flyktningeleirer langs grensen, og opp mot en million lever som ulovlig arbeidssøkende. I den vestlige delstaten Rakhine (Arakan) tilhører ca. 20 % av befolkningen den muslimske minoritetsgruppen rohingya. Disse anerkjennes ikke som minoritet av militærjuntaen. I perioder har over 200 000 flyktet over grensen til Bangladesh, hvor de er erklært uønsket.

3/4 av befolkningen lever i Ayeyarwadybekkenet og langs kysten. Tettheten er størst i deltaområdet, særlig omkring Yangon (200 per km2). Områdene omkring Mandalay og deler av Rakhinekysten har en lignende tetthet. Ayeyarwadybekkenet for øvrig og områdene omkring Thanlwins nedre løp har 50–200 per km2, mens Shanplatået og de vestlige og nordlige fjellområder er vesentlig tynnere befolket. Største by er Yangon (Rangoon) med 4,5 mill. innb. (FN-beregninger 2001). Andre større byer er Mandalay, Mawlamyine (Moulmein), Bago (Pegu) og Pathein (Bassein). I november 2005 besluttet myndighetene uten forvarsel å flytte hovedstadsfunksjonene fra Yangon til et sted rett utenfor Pyinmana. I mars 2006 fikk den nye hovedstaden navnet Naypyidaw.

Offisielt språk er burmansk, som hører til den sino-tibetanske språkfamilien og snakkes av om lag to tredeler av befolkningen. Av minoritetsspråk kan nevnes de sino-tibetanske språkene kachin (jingpho), chin og karen, taispråket shan og mon, som er beslektet med khmer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.