Myanmars forfatning fra 1974 ble satt ut av kraft etter militærkuppet 1988, og landet har siden hatt et autoritært militært regime; fra 1997 ledes landet av et «statlig freds- og utviklingsråd» på 19 medlemmer. Lederen for rådet er statsoverhode og regjeringssjef. Regimet lot holde valg til en lovgivende forsamling i 1990, men lot ikke det vinnende parti, den nasjonale liga for demokrati, få overta makten og erklærte at forsamlingen bare skulle fungere som forfatningsgivende. Men arbeidet med den nye forfatningen har ikke ført frem. Motsetningene har vært sterke, og regimet har skjerpet kontrollen; bl.a. har det satt generalsekretæren for det parti som vant valget i 1990, Aung San Suu Kyi, i husarrest. Hennes parti NLD fikk 392 av de 485 plassene i parlamentet.

Myanmar har siden 1962 hatt autoritære, militært dominerte, regimer; det første var sosialistisk, mens det nåværende i stigende grad har liberalisert den økonomiske politikken. Regimet er ustabilt; presset både innenfra og utenfra er stort. Innenfra kommer presset fra en bybasert opposisjon, hvor buddhistiske munker og studentene spiller en viktig rolle, og fra minoritetsgrupper i grenseområdene. Minoritetsgruppene har ytt væpnet motstand mot sentralmakten; de ønsker å gjøre Myanmar til en forbundsstat.

Landet er delt inn i sju delstater (minoritetsområder) og like mange divisjoner, videre i byområder og mindre lokalområder. Disse styres nå stramt fra sentrum.

Etter kuppet i 1988 ble systemet med politisk influerte folkedomstoler erstattet med et system av mer konvensjonelle domstoler, med høyesterett som øverste domstol. Det er ellers domstoler på de ulike administrative nivåer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.