Aung San Suu Kyi er kjent for sin kamp for demokrati i Myanmar. Foto: Htoo Tay Zar 2011. Tilgjengelig under CC BY-SA 3.0.

. fri

Aung San Suu Kyi, demokratiforkjemper og opposisjonsleder i Myanmar (tidligere Burma). Aung San Suu Kyi var med på å stifte Nasjonalligaen for demokrati (NLD) i 1988, noe som førte til at militærjuntaen i landet satte henne i husarrest.

I 1991 ble hun tildelt Nobels fredspris. I 2010 ble hun  løslatt og i 2012 vant NLD suppleringsvalget i Myanmar under Aung San Suu Kyis ledelse. Siden 2. mai 2012 har hun vært parlamentsmedlem som representant for Kawhmu valgdistrikt. Sammen med NLD vant hun en soleklar seier og flertall i nasjonalforsamlingen ved parlamentsvalget 8. november 2015. 

Aung San Suu Kyi vokste opp i Yangon. Hun var datter av den legendariske frihetsforkjemperen Aung San, som ble myrdet da hun var to år gammel. Hun studerte filosofi, politikk og økonomi ved Universitetet i Oxford fra 1964 til 1967. Der møtte hun sin ektemann Michael Aris, som forsket på tibetansk kultur. Paret giftet seg i 1972 og fikk to sønner.  

Suu Kyi bodde i Oxford inntil 1988 da hennes mor fikk slag og hun dro til Yangon for å pleie henne. Der engasjerte hun seg i motstanden mot den nye militærjuntaen som hadde tatt makten samme år, med Saw Maung som stats- og regjeringssjef.

Hun ble generalsekretær i det nystartede opposisjonspartiet Nasjonalligaen for demokrati (NLD). Militærjuntaen satte henne i husarrest, likevel vant NLD valget i mai 1990, men de ble nektet å overta makten.

Suu Kyi fortsatte likevel kampen for et fritt Myanmar. Inspirert av Mahatma Gandhi tok hun avstand fra all bruk av vold og oppfordret militæret til å overlate makten til en sivil regjering. I 1990 ble hun tildelt Raftoprisen. Året etter fikk hun Nobels fredspris, som ble hentet av hennes to sønner. I 1991 skrev hun boken Freedom from Fear, som bidro til enda mer internasjonalt press mot regimet.

I 1995 slapp Suu Kyi ut av husarresten, men bevegelsesfriheten hennes var fremdeles begrenset. Hun fikk tillatelse til å dra til familien i London, men avstod fordi hun ikke fikk innreisetillatelse til Myanmar.

Suu Kyi fikk nærmest en ikonisk status i hjemlandet. Den 13. november 2010, ble hun erklært fri av militærjuntaen. To år senere, ved suppleringsvalget i april 2012 vant hun og NLD 43 av 44 valgkretser hvor partiet stilte til valg. Det ble avholdt valg i totalt 45 valgkretser.  

16. juni samme år holdt hun sitt Nobelforedrag i Oslo Rådhus, over tjue år etter at hun ble tildelt Nobels fredspris.

Ved parlamentsvalget i 2015 vant NLD flertall i begge av nasjonalforsamlingens to kamre, til tross for at 25 prosent av plassene i følge grunnloven er forbeholdt militæret. Grunnlovens paragraf 59(f) hindrer Aung San Suu Kyi i å bli president, men som leder av landets desidert største parti, vil hun yte stor innflytelse over politikkutformingen i perioden frem til neste valg i 2020. Hun har utpekt sin nære allierte, U Htin Kyaw, til presidentkandidat og gjort det klart at den nye presidentene vil følge hennes ordre.   

  • Abrams, Irwin: The Nobel Peace Prize [...], centennial ed., 2001, isbn 0-88135-388-4, Finn boken
  • Lintner, Bertil: Aung San Suu Kyi and Burma's Struggle for Democracy, 2011, isbn 978-616-215-015-9,
  • Stenersen, Øivind m.fl.: Nobels fredspris, 2001, isbn 82-02-17023-0, Finn boken
  • Wintle, Justin: Perfect hostage : a life of Aung San Suu Kyi, 2007, isbn 978-0-091-79681-5, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

8. januar 2012 skrev Svein Askheim

Etter at Aung San Suu Kyi mottok fredsprisen 1991, har hun fått stor internasjonal oppmerksomhet. Opposisjonslederen har mulighet til å bli valgt inn i parlamentet ettersom landet vil holde suppleringsvalg i april. Det er også en mulighet for at hun vil bli utpekt til en stilling i regjeringen. Burma har løslatt Suu Kyis fra husarrest, åpnet opp for dialog med opposisjonen og løslatt flere hundre politiske fanger.Burmas myndigheter godkjente desember 2011 at Aung San Suu Kyis parti NDL fikk registrere seg, og opposisjonslederen har sagt at hun vil stille i valget.

9. januar 2012 svarte Marte Ericsson Ryste

Hei Svein,Takk for gode oppdateringer, det blir spennende å følge hva som skjer framover i Burma nå. Mvh Marte Redaktør

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.