rohingya

Rohingyaene er ikke blant Myanmars 135 offisielt anerkjente folkeslag, og med statsborgerskapsloven fra 1982 ble de fleste fratatt sitt statsborgerskap. Ved folketellingen i 2014 ble det ikke tillatt å registrere seg som rohingya, og de som insisterte på betegnelsen, ble ikke telt. I Myanmar omtales folkegruppen hovedsakelig som bengali og anses for å være illegale innvandrere.

I 2015 ble midlertidige identifikasjonskort, som tidligere har gitt rohingya-befolkningen mulighet til å stemme ved valg, annullert og samlet inn av myndighetene. Kun et lite fåtall rohingyaer med statsborgerskap fikk dermed mulighet til å delta i parlamentsvalget i 2015.

Regjeringssjef Aung San Suu Kyi tok i 2016 initiativ til en rådgivende kommisjon, ledet av Kofi Annan, som ble bedt om å finne løsninger for rohingya-befolkningen og samfunnsutfordringer i Rakhine-provinsen. Kommisjonen leverte sine anbefalinger i august 2017. I sluttrapporten omtales rohingya-befolkningen som verdens største statsløse gruppe.

Rohingyane har i flere perioder blitt utsatt for vold, forfølgelse og konflikt som har ført til masseflukt, særlig over grensen til Bangladesh.

Regjeringssjef og Nobels fredspris-vinner Aung San Suu Kyi har møtt sterk internasjonal kritikk for ikke å ha stanset forfølgelsen av rohingyane. Noe av denne kritikken har vært lite treffende. Ifølge Myanmars grunnlov er det militæret som har ansvaret for grenseområdene og for enhver situasjon av betydning for nasjonal sikkerhet. Det er derfor hærsjefen, seniorgeneral Min Aung Hlaing, som står juridisk ansvarlig for forfølgelsen av rohingya-befolkningen i Rakhine. Hærsjefen tar ikke imot ordre fra regjeringssjefen i slike saker. Daværende president Htin Kyaw og Aung San Suu Kyi hadde derfor ingen myndighet til å sette i gang tiltak i de berørte områdene av Rakhine-provinsen.

Men Aung San Suu Kyi og partiet hennes, Nasjonalligaen for demokrati (NLD), har flertall i begge kamrene i parlamentet, og kan dermed vedta lover som sikrer statsborgerskap og grunnleggende rettigheter for rohingya-befolkningen. Aung San Suu Kyi står også fritt til å kritisere militærets brutale håndtering av denne folkegruppen. At hun hverken har fremmet nødvendige lover eller kommet med noen kritikk av militærets operasjoner har ført til sterk internasjonal fordømmelse. Innad i Myanmar har Aung San Suu Kyi imidlertid hatt stor støtte for sin håndtering av krisen.

I september 2018 konkluderte en rapport fra FNs menneskerettighetsråd at militæret i Myannmar siden 2011 står bak systematiske, grove menneskerettighetsbrudd og alvorlige brudd på internasjonal humanitærrett i delstatene Kachin, Rakhine og Shan. Etter fordrivelsen av rohingyaene i 2017, anbefaler rapporten at seks navngitte generaler etterforskes for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Det anbefales også at det reises sak i den internasjonale straffedomstolen.

De navngitte generalene er: hærsjefen, seniorgeneral Min Aung Hlaing; nestkommanderende, viseseniorgeneral Soe Win; kommandør for 3. spesialstyrke, løytnantgeneral Aung Kyaw Zaw; kommandør for region vest, majorgeneral Maung Maung Soe; kommandør for 33. lett infanteri-divisjon, brigadergeneral Aung Aung; og kommandør for 99. lett infanteri-divisjon, brigadergeneral Than Oo.

I tillegg til de navngitte generalene anbefaler FN-rapporten at det startes etterforskning mot en rekke ikke-navngitte personer blant militæret og sikkerhetsstyrkene.

I rapporten blir også Aung San suu Kyi og ledelsen for sivile myndigheter i Myanmar kraftig kritisert for ikke å ha satt igang nødvendige tiltak for å beskytte sivilbefolkningen mot overgrep.

• Myanmars historie
• Myanmars geografi
• Myanmars politiske system