Muslimsk minoritet i Myanmar. Omfatter anslagsvis 1,2 millioner mennesker hovedsakelig bosatt i de nordvestlige områdene av Rakhine-provinsen. Opphavet til rohingyaene er usikkert, men folkegruppen er både lingvistisk og kulturelt nært beslektet med sine naboer i Chittagong-provinsen i det sørøstlige Bangladesh.

Rohingyaene er ikke anerkjent som etnisk minoritet i Myanmar, og med statsborgerskapsloven fra 1982 ble de fleste fratatt sitt statsborgerskap. Ved folketellingen i 2014 ble det ikke tillatt å registrere seg som rohingya, og de som insisterte på betegnelsen, ble ikke telt. I 2015 ble midlertidige identifikasjonskort, som tidligere har gitt rohingya-befolkningen mulighet til å stemme ved valg, annullert og samlet inn av myndighetene. Kun et lite fåtall rohingyaer med statsborgerskap fikk dermed mulighet til å delta i parlamentsvalget i 2015.  

Over 200 000 rohingyaer flyktet i 1978 til Bangladesh etter forfølgelser under det burmesiske militærets aksjon naga min (dragekongen), som hadde til hensikt å slå ned på illegal migrasjon. De fleste flyktningene ble tvangsmessig repatriert til Myanmar året etter.

Tilsvarende masseflukt til Bangladesh oppstod i 1991–92 etter en ny offensiv fra militæret. Frivillig og tvangsmessig tilbakesending fulgte, men i 2006 oppholdt fortsatt 20 000 flyktninger seg i FN-leire. Ytterligere 100 000 ble antatt å oppholde seg illegalt i Bangladesh.

I juni og oktober 2012 brøt det ut voldsomme opptøyer mellom rohingya-befolkningen og den etniske rakhine-befolkningen i Rakhine-provinsen. Konflikten mellom de to folkegruppene har røtter tilbake til kolonitiden og er et produkt av langvarig forsømmelse av etniske minoritetsområder fra myndighetshold, men forfølgelsen av rohingyaene må også ses i sammenheng med den voksende buddhistiske nasjonalismen og øvrige angrep på muslimske minoriteter i Myanmar siden de politiske reformene tok til i 2011. Konflikten i Rakhine-provinsen har både en etnisk, religiøs og politisk dimensjon.

Volden i 2012 gikk hardest ut over rohingya-befolkningen. Minst 200 rohingyaer ble drept og over 100 000 drevet på flukt. Hele landsbyer og nabolag ble jevnet med jorden og nærmere 100 000 mennesker har siden oppholdt seg i leire for internt fordrevne. Tusener endte opp som båtflyktninger.

Båtflyktningene fikk internasjonal oppmerksomhet i mai 2015 etter at det ble oppdaget massegraver og interneringsleire med rohingya-flyktninger i de sørligste provinsene i Thailand. Flyktninger fra Myanmar og Bangladesh, mange av dem rohingyaer, har lenge vært offer for menneskehandel og mange har endt opp i slavelignende arbeidsforhold i Thailand og Malaysia. Etter avsløringene av interneringsleirene og anklager om involvering fra personer innenfor det thailandske politiet og militæret stengte  Thailand, Malaysia og Indonesia båtflyktningene ute og nektet dem å komme i land. Tusener av flyktninger ble i en periode drivende i Andamanhavet uten tilgang på livsviktige forsyninger.    

I tillegg til i Bangladesh, finnes det betydelige rohingya-diasporaer ThailandMalaysia, Indonesia, India, Pakistan og Saudi-Arabia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.