Økonomi og næringsliv i Myanmar

Elefanter brukes fotsatt som arbeidsdyr i Myanmar. Her løfter en arbeidselefant tømmerstokker av teak. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Myanmar (Burma) (Skogbruk, fiske) (arbeidselefant) av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Fiske på tradisjonelt vis. I bakgrunnen gasstanker ved det statlige oljeraffineriet i Yangon. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Myanmar (Burma) (Skogbruk, fiske) (Yangon) av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Økonomisk aktivitet

Myanmar, øk. kart av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Økonomi og næringsliv i Myanmar er preget av at dette er et av de fattigste landene i Sørøst-Asia, og lider under tiår med stagnasjon, vanstyre og isolasjon. Manglende infrastruktur og mangelen på utdannet arbeidskraft innen moderne teknologi er et hinder for Myanmars økonomi.

Med etablering av det Det statlige rådet for gjenopprettelse av lov og orden (SLORC) i 1988 ble det formelt slått vrak på den tidligere økonomiske politikken, «Burmaveien til sosialismen». Etter voldsomme demonstrasjoner i 1988, blant annet som følge av dyp økonomisk krise, ble politikken lagt om til en mer åpen politikk. Utenlandske investeringer ble ønsket velkommen. Det sosialistiske systemet, og dermed statsdirigeringen av hele økonomien, ble gradvis avskaffet. I likhet med i Kina ble det åpnet for kapitalistiske virkemidler.

Veksten i økonomien hemmes imidlertid av omfattende korrupsjon, manglende faglig kompetanse innen den styrende militærjuntaen, politisk ustabilitet samt store militære utgifter. Militærvesenet er dypt involvert i forretningsdriften innenfor en rekke områder. Den demokratiske alliansen som vant valget i 1990, har bedt utenlandske selskaper unnlate å investere i landet, inntil politiske og menneskelige rettigheter er forbedret.

Isolasjonen ble noe oppmyknet fra 1992, med en viss grad av innenrikspolitisk liberalisering og økende utenlandske investeringer. Landene i det sørøstasiatiske ASEAN-forbundet førte det de kalte et «konstruktivt engasjement», som brøt med Vestens boikottlinje. I juli 1997 ble Myanmar opptatt som ASEANs niende medlem. Myanmar trakk seg imidlertid fra formannsvervet etter internasjonalt press; USA truet med boikott av alle ASEAN-møter der Myanmar førte forsetet.

I oktober 2004 fikk Myanmar for første gang plass ved bordet da EU-landene og tretten asiatiske land møttes i samarbeidsorganet ASEM. EU varslet her nye sanksjoner, og etter Khin Nyunts fall ble disse satt i verk. Generelle økonomiske sanksjoner ble strammet til, sammen med forbud mot ytterligere investeringer. Den økonomiske isolasjonen førte til at Kina styrket sin innflytelse i landet.

USA og EU lettet sine handelssanksjoner i 2012, og med det frie valget i 2015 ble handelsforbindelsen mellom Myanmar og de fleste andre land normalisert. Det ble spådd store utenlandsinvesteringer, men forventningene var høyere enn de faktiske investeringene. Stagnasjon i fredsprosessen, nye kamphandlinger, og ikke minst de massive overgrepene mot rohingya-befolkningen i Rakhine-staten, la en demper på investeringene. Likevel lå veksten i bruttonasjonalprodukt på 6,8 prosent i 2017.

Nesten alle utenlandske investeringer er kommet innen utvinning av naturressurser (olje, gass, mineraler, tømmer og fiske) samt i hoteller. De største enkeltprosjektene kommer fra Storbritannia, USA (Texaco) og Frankrike (Total), men langt de fleste investeringene kommer fra andre asiatiske land som Sør-Korea, Singapore, Thailand, Malaysia og Kina. Etter at Myanmar ble tatt opp som fullt medlem i den regionale samarbeidsorganisasjonen ASEAN i 1997, er det økonomiske samarbeidet med nabolandene i Sørøst-Asia betydelig utvidet.

Landbruk

Landbruket er landets viktigste næringssektor. Den omfatter (inkludert fiske) over halvparten av bruttonasjonalproduktet, sysselsetter cirka 70 prosent av den arbeidende befolkningen og bidrar med rundt tre fjerdedeler av eksportinntektene. Rundt 30 prosent av landarealet har potensial til å brukes som jordbruksareal. Imidlertid fører utilstrekkelig infrastruktur til at kun halvparten av dette er oppdyrket. Rundt en femtedel av det oppdyrkede arealet har kunstig vanning. For å øke jordbruksproduksjonen er utbygging av kunstige vanningsanlegg et prioritert mål for myndighetene.

Halvparten av jordbruksarealet brukes til risproduksjon, som for det meste foregår i svært små enheter. Ris er både befolkningens viktigste kalori- og proteinkilde og et viktig eksportprodukt. En tid under det britiske kolonistyret var Myanmar verdens største riseksportør. Under den sentraldirigerte sosialistiske politikken stagnerte risproduksjonen, og landet fikk problemer med å forsyne sin egen voksende befolkning. Omleggingen av jordbruket fra 1970-årene førte igjen til en vekst i produksjonen av ris.

De viktigste risdyrkingsområdene finnes i Ayeyarwadys og Thanlwins deltaområder, langs Sittung, på slettene langs Ayeyarwadys midtre løp og i kystdistriktene i vest og i Taninthayi-området. I disse områdene dyrkes våtris, for en stor del basert på kunstig vanning. På Shanplatået og i de nordlige og vestlige fjelltraktene dyrkes høylandsris, flere steder i svedjebruk. Produksjonen preges imidlertid fortsatt av både lavere produktivitet og lavere kvalitet sammenlignet med nabolandene i Sørøst-Asia.

Av andre kornslag dyrkes hvete, mais og hirse. Hvete dyrkes mest på Shanplatået og langs Ayeyarwadys midtre løp. Mais dyrkes sør for Mandalay samt i deler av Ayeyarwadys delta. Hirse er mest utbredt i de nordlige og vestlige fjellområdene. I «den tørre sonen» dyrkes oljevekster og bomull. Tebusken er viltvoksende flere steder, blant annet på Shanplatået, og i Tanintharyi-divisjonen produseres frukt og gummi på plantasjer. Andre produkter inkluderer sukkerrør, jordnøtter, belgfrukter og tobakk.

På Shanplatået samt til dels i fjellstrøkene langs grensen mot India foregår det en omfattende dyrking av opiumsvalmuedet gylne triangelet»). Flere rapporter peker på en militær deltakelse i opiumseksporten. Myanmar er verdens nest største opiumprodusent etter Afghanistan.

Siden landet er svært fattig, spiller husdyrholdet en forholdsvis beskjeden rolle. Husdyr brukes først og fremst som trekkdyr. Myndighetene satser på å øke antall trekkdyr for å nå målene om økt jordbruksproduksjon. Kun fjærkre (kylling og and) brukes i noen særlig grad for kjøttproduksjon, og kjøtt anses fortsatt som «luksusmat». I høyere og tørre strøk holdes mindre bølinger med geiter.

Skogbruk, fiske

Teak og annet hardtrevirke omfatter en betydelig del av landets skoger. Det er anslått at Myanmar har over tre fjerdedeler av de utnyttbare reservene av teak i verden. For å øke eksportinntektene, gav myndighetene på slutten av 1980-årene ut lisenser til thailandske hugstselskaper. Ulovlig hugst og smugling over grensen til Thailand er et generelt problem, og reservene av teak er alvorlig truet. Selv om det har foregått noe gjenplanting av teak, kritiseres myndighetene internasjonalt for liten evne og vilje til kontroll av hugsten, som til dels foregår i utbryterregioner. Det antas at avskoging har bidratt til at landet oftere en før plages av oversvømmelser.

Fisk representerer den viktigste animalske kilden for protein for befolkningen, og er derfor en viktig del av kostholdet. Om lag tre fjerdedeler av fangstene foregår i saltvann og en fjerdedel i ferskvann. En stor andel av saltvannsfisket foregår i Myeik-arkipelet. Myndighetene har satset på å bygge ut fiskeflåten for å øke eksportinntektene. Lisenser gitt til utenlandske (asiatiske) trålere har ført til rapporter med bekymring om overfiske.

Energi, bergverk

Landets utbygde kapasitet for produksjon av elektrisk energi var i 2013 på 3 735 MW, hvorav vannkraft utgjorde 2 780 MW og gasskraft 835 MW. Årlig produksjon er rundt 18 TWh. Av produsert elektrisk energi i 2015 kom 68 prosent fra vannkraft og 32 prosent fra fossil energi. Mange landsbyer er ikke tilknyttet det nasjonale elektrisitetsnettet, og i 2014 ble det beregnet at kun 30 prosent av befolkningen hadde tilgang til en pålitelig strømforsyning. Sluttforbruket per capita blir således svært lavt og i 2016 beregnet til 293 kWh.

En rekke større vannkraftprosjekter er planlagt utbygd langs Thanlwinelven i de østlige fjellområdene. Forekomstene av mineralolje har vært kjent siden 1200-tallet, og har vært brukt til belysning. Myndighetene har invitert utenlandske selskaper til landet for å investere i olje- og gassutvinningen. En rekke problemer knyttet til korrupsjon, ineffektivitet og sterkt press fra internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner med blant annet anklager om tvangsarbeid, har sterkt begrenset utenlandske selskapers virksomhet. Myndighetenes ambisjon om at landet skal være selvforsynt med råolje er i realiteten aldri blitt oppfylt, og landet lider av kontinuerlig energimangel. De viktigste forekomstene av råolje finnes i Ayeyarwadybekkenet og langs Rakhinekysten. Siden 1980-årene er det blitt produsert gass fra forekomster til havs i Martabanbukta og i Tanintharyi-divisjonen. Fra Yadanafeltet i Mottamabukta (Martabanbukta) eksporteres gass til Thailand via en rørledning.

Kull av mindre god kvalitet brytes i den øvre del av Chindwinndalen. Tinn og wolfram blir utvunnet i Tanintharyi-divisjonen. Bly, sink og sølv utvinnes på Shanplatået, kobber i Monywa og gull ved Bawdwin nordøst for Mandalay. Landet er fra gammelt av kjent for sin produksjon av jade og edelstener (safirer og rubiner).

Naturgass og andre rikdommer

Omkring en tredjedel av utenrikshandelen skjer med nabolandet Thailand, som årlig importerer naturgass for nærmere to milliarder USD. I Bengalbukta utenfor Myanmars vestkyst er store forekomster av naturgass blitt påvist de siste årene. Kina, India og andre naboland konkurrerer om nye gassavtaler. I 2008 ble det inngått nye leteavtaler med russiske, thailandske og vietnamesiske selskaper. For øvrig er landet rikt på tropisk tømmer og mineraler, jade og andre smykkestener. Myanmar antas å utvinne om lag 90 prosent av verdens rubiner (målt etter verdi) og 80 prosent av verdens teaktømmer. I tillegg har de en av Asias største påviste forekomster av naturgass.

Det arbeides med massive prosjekter for videreutvikling av gasseksporten. Kina sikret seg en avtale om bygging av en rørledning for frakt av olje (fra Midtøsten) fra dypvannshavnen Rakhine-staten til Yunnanprovinsen sørvest i Kina. En annen rørledning for naturgass har blitt bygget fra Shwefeltet til samme kinesiske provins. De to rørledningene er den største investering i Myanmar noensinne. Myanmar har også en sentral plass i Kinas Belte- og vei-initiativ.

Industri

Industrien er liten og hovedsakelig basert på foredling av jordbruks- og skogbruksprodukter og mineraler. Oljeraffinerier finnes i Chauk, Thanlyin (Syriam) og Mann. Bomullsindustrien er konsentrert til Yangon, Mandalay og Myingyan. Yangon har også anlegg for produksjon av stålvarer og legemidler; videre finnes sementverk i Thayet, papirfabrikk i Rakhine og fabrikker for produksjon av gjødningsstoffer basert på naturgass ved Sale og Kynchaung. Industrien er hemmet av mangelfull energiforsyning og høye priser på maskiner og reservedeler. Tekstilindustrien er blitt rammet av internasjonale sanksjoner.

Turisme

Myanmar har med sine usedvanlig rike og genuine kulturtradisjoner i utgangspunktet et stort potensial som turistmål. En rekke storslåtte palasser og buddhisttempler er spredd rundt i landet. De mest attraktive turistmålene er Yangon, Mandalay, Maymyo og Pagan. Etter bekjempelsen av demokratibevegelsen i 1988 stoppet turiststrømmen nærmest helt opp. Senere har myndighetene søkt å bygge ut turismen for å tiltrekke seg utenlandsk valuta. En kombinasjon av vestlige sanksjoner, restriktive visumregler og utilstrekkelig infrastruktur har holdt besøkstallene nede.

I de vestlige landene er det ført en debatt om man bør besøke Myanmar så lenge militærregimet sitter ved makten. Turistbesøk fører automatisk til at militærdiktaturet tilføres økte inntekter. Suu Kyi og hennes demokratibevegelse har anbefalt turister å ikke reise til landet så lenge menneskerettighetene ikke respekteres.

Utenrikshandel

Myanmar har lenge hatt et underskudd i handelsbalansen med utlandet. Igangsettelsen av eksporten av naturgass til Thailand har imidlertid ført til at landet siden 2002 har hatt et overskudd på handelsbalansen. Andre viktige eksportprodukter er ris, belgfrukter (til India), hardtrevirke og marine produkter. Eksporten for øvrig hemmes av amerikanske sanksjoner, europeiske restriksjoner og generelle boikottkampanjer iverksatt av internasjonale interesseorganisasjoner. Sammen med Afghanistan regnes Myanmar uoffisielt som verdens ledende eksportør av opium. Importen består av konsumvarer, halvfabrikata, kapitalvarer og militært utstyr.

De viktigste handelspartnerne er nabolandene Thailand, India, Kina og Singapore. Grensehandelen med Kina har ekspandert siden 1987. Det eksporteres jade, edelstener og teak, og det importeres billige forbruks- og kapitalvarer. Kina er også den viktigste eksportøren av militære våpen til Myanmar.

Samferdsel

Samferdselsnettet er dårlig utbygd og preges av gammelt og dårlig vedlikeholdt utstyr. I hovedsak er forbindelsene bygd nord–sør. Jernbanenettet er cirka 3955 kilometer langt med hovedbane fra Yangon til Mandalay og Myitkyina. Veinettet er utstrakt, men bare en mindre del har fast dekke. Elvene er tradisjonelt viktige i samferdselen. I alt finnes 12 800 kilometer navigerbare vannveier, hvorav Ayeyarwady og Chindwinn er de viktigste. I tørkesesongen kan båter navigere helt opp til Bhamo (1450 kilomter), i regntiden til Myitkyina. Internasjonal lufthavn finnes ved Yangon (Mingaladon) og Mandalay.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg