Økonomi og næringsliv i Myanmar

Landbruket er landets viktigste næringssektor. Den omfatter (inkludert fiske) over halvparten av bruttonasjonalproduktet, sysselsetter cirka 70 prosent av den arbeidende befolkningen og bidrar med rundt tre fjerdedeler av eksportinntektene. Rundt 30 prosent av landarealet har potensial til å brukes som jordbruksareal. Imidlertid fører utilstrekkelig infrastruktur til at kun halvparten av dette er oppdyrket. Rundt en femtedel av det oppdyrkede arealet har kunstig vanning. For å øke jordbruksproduksjonen er utbygging av kunstige vanningsanlegg et prioritert mål for myndighetene.

Halvparten av jordbruksarealet brukes til risproduksjon, som for det meste foregår i svært små enheter. Ris er både befolkningens viktigste kalori- og proteinkilde og et viktig eksportprodukt. En tid under det britiske kolonistyret var Myanmar verdens største riseksportør. Under den sentraldirigerte sosialistiske politikken stagnerte risproduksjonen, og landet fikk problemer med å forsyne sin egen voksende befolkning. Omleggingen av jordbruket fra 1970-årene førte igjen til en vekst i produksjonen av ris.

De viktigste risdyrkingsområdene finnes i Ayeyarwadys og Thanlwins deltaområder, langs Sittung, på slettene langs Ayeyarwadys midtre løp og i kystdistriktene i vest og i Taninthayi-området. I disse områdene dyrkes våtris, for en stor del basert på kunstig vanning. På Shanplatået og i de nordlige og vestlige fjelltraktene dyrkes høylandsris, flere steder i svedjebruk. Produksjonen preges imidlertid fortsatt av både lavere produktivitet og lavere kvalitet sammenlignet med nabolandene i Sørøst-Asia.

Av andre kornslag dyrkes hvete, mais og hirse. Hvete dyrkes mest på Shanplatået og langs Ayeyarwadys midtre løp. Mais dyrkes sør for Mandalay samt i deler av Ayeyarwadys delta. Hirse er mest utbredt i de nordlige og vestlige fjellområdene. I «den tørre sonen» dyrkes oljevekster og bomull. Tebusken er viltvoksende flere steder, blant annet på Shanplatået, og i Tanintharyi-divisjonen produseres frukt og gummi på plantasjer. Andre produkter inkluderer sukkerrør, jordnøtter, belgfrukter og tobakk.

På Shanplatået samt til dels i fjellstrøkene langs grensen mot India foregår det en omfattende dyrking av opiumsvalmue («det gylne triangelet»). Flere rapporter peker på en militær deltakelse i opiumseksporten. Myanmar er verdens nest største opiumprodusent etter Afghanistan.

Siden landet er svært fattig, spiller husdyrholdet en forholdsvis beskjeden rolle. Husdyr brukes først og fremst som trekkdyr. Myndighetene satser på å øke antall trekkdyr for å nå målene om økt jordbruksproduksjon. Kun fjærkre (kylling og and) brukes i noen særlig grad for kjøttproduksjon, og kjøtt anses fortsatt som «luksusmat». I høyere og tørre strøk holdes mindre bølinger med geiter.

Teak og annet hardtrevirke omfatter en betydelig del av landets skoger. Det er anslått at Myanmar har over tre fjerdedeler av de utnyttbare reservene av teak i verden. For å øke eksportinntektene, gav myndighetene på slutten av 1980-årene ut lisenser til thailandske hogstselskaper. Ulovlig hogst og smugling over grensen til Thailand er et generelt problem, og reservene av teak er alvorlig truet. Selv om det har foregått noe gjenplantning av teak, kritiseres myndighetene internasjonalt for liten evne og vilje til kontroll av hogsten, som til dels foregår i konfliktområder. Det antas at avskoging har bidratt til at landet oftere enn før plages av oversvømmelser.

Fisk representerer den viktigste animalske kilden for protein for befolkningen, og er derfor en viktig del av kostholdet. Om lag tre fjerdedeler av fangstene foregår i saltvann og en fjerdedel i ferskvann. En stor andel av saltvannsfisket foregår i Myeik-arkipelet. Myndighetene har satset på å bygge ut fiskeflåten for å øke eksportinntektene. Lisenser gitt til utenlandske (asiatiske) trålere har ført til rapporter med bekymring om overfiske.

Landets utbygde kapasitet for produksjon av elektrisk energi var i 2013 på 3 735 MW, hvorav vannkraft utgjorde 2 780 MW og gasskraft 835 MW. Årlig produksjon er rundt 18 TWh. Av produsert elektrisk energi i 2015 kom 68 prosent fra vannkraft og 32 prosent fra fossil energi. Mange landsbyer er ikke tilknyttet det nasjonale elektrisitetsnettet, og i 2014 ble det beregnet at kun 30 prosent av befolkningen hadde tilgang til en pålitelig strømforsyning. Sluttforbruket per capita blir således svært lavt og i 2016 beregnet til 293 kWh. En rekke større vannkraftprosjekter er planlagt utbygd blant annet langs Thanlwinelven i de østlige fjellområdene.

Forekomstene av mineralolje har vært kjent siden 1200-tallet, og har vært brukt til belysning. I moderne tid har det blitt påvist store forekomster av naturgass i Bengalbukta utenfor Myanmars vestkyst og myndighetene har invitert utenlandske selskaper til landet for å investere i olje- og gassutvinningen. De viktigste forekomstene av råolje finnes i Ayeyarwady-bekkenet og langs Rakhine-kysten. Siden 1980-årene er det blitt produsert gass fra forekomster til havs i Martaban-bukta og i Tanintharyi-divisjonen. Fra Yadana-feltet i Mottama-bukta (Martaban-bukta) eksporteres gass til Thailand via en rørledning. Kina sikret seg en avtale om bygging av en rørledning for frakt av olje (fra Midtøsten) fra dypvannshavnen i Kyaukphyu i Rakhine-staten til Yunnan-provinsen sørvest i Kina. En annen rørledning for naturgass har blitt bygget fra Shwe-feltet til samme kinesiske provins. De to rørledningene, som startet opp fra 2013, er den største investering i Myanmar noensinne. Myanmar har en sentral plass i Kinas Belte- og vei-initiativ.

Kull av mindre god kvalitet brytes i den øvre del av Chindwin-dalen. Tinn og wolfram blir utvunnet i Tanintharyi-divisjonen. Bly, sink og sølv utvinnes på Shanplatået, kobber i Monywa og gull ved Bawdwin nordøst for Mandalay. Landet er fra gammelt av kjent for sin produksjon av jade og edelstener som safirer og rubiner. Myanmar antas å utvinne om lag 90 prosent av verdens rubiner (målt etter verdi). Myanmar produserer oppimot 70 prosent av verdens høykvalitets-jade. Jade er særlig ettertraktet i Kina og det meste av eksporten går dit. Den viktigste jade-utvinningen i Myanmar foregår i Hpakant i Kachin-staten. Ifølge en rapport fra Global Witness i 2015 anslås det at jade-industrien, bare i 2014, omsatte for så mye som 31 milliarder dollar. Det aller meste av disse summene kommer aldri Myanmar til gode da det meste unndras skatt og rapportering. Enkeltpersoner nært knyttet til militæret sitter igjen med profitten.

Industrien er liten og hovedsakelig basert på foredling av jordbruks- og skogbruksprodukter og mineraler. Oljeraffinerier finnes i Chauk, Thanlyin (Syriam) og Mann. Bomullsindustrien er konsentrert til Yangon, Mandalay og Myingyan. Yangon har også anlegg for produksjon av stålvarer og legemidler; videre finnes sementverk i Thayet, papirfabrikk i Rakhine og fabrikker for produksjon av gjødningsstoffer basert på naturgass ved Sale og Kynchaung. Industrien er hemmet av mangelfull energiforsyning og høye priser på maskiner og reservedeler. Tekstilindustrien tatt se opp igjen etter opphevelsen av de internasjonale sanksjonene.

Myanmar har med sine rike kulturtradisjoner et stort potensial som turistmål. En rekke storslåtte palasser og buddhisttempler er spredd rundt i landet. De mest attraktive turistmålene er Yangon, Mandalay, Maymyo, Pagan, Nyaungshwe og Nagapali. Etter bekjempelsen av demokratibevegelsen i 1988 stoppet turiststrømmen nærmest helt opp. Senere forsøkte myndighetene å bygge ut turismen for å tiltrekke seg utenlandsk valuta. En kombinasjon av vestlige sanksjoner, restriktive visumregler og utilstrekkelig infrastruktur holdt besøkstallene nede, men etter politiske reformer i 2011 har turismen skutt i været. I 2019 mottok Myanmar 4,36 millioner internasjonale besøkende.

Myanmar har lenge hatt et underskudd i handelsbalansen med utlandet. Igangsettelsen av eksporten av naturgass til Thailand har imidlertid ført til at landet siden 2002 har hatt et overskudd på handelsbalansen. Andre viktige eksportprodukter er ris, belgfrukter (til India), hardtrevirke og marine produkter. Eksporten for øvrig hemmes av amerikanske sanksjoner, europeiske restriksjoner og generelle boikottkampanjer iverksatt av internasjonale interesseorganisasjoner. Sammen med Afghanistan regnes Myanmar uoffisielt som verdens ledende eksportør av opium. Importen består av konsumvarer, halvfabrikata, kapitalvarer og militært utstyr. Myanmar er også den største eksportøren av det illegale metamfetaminet yaba.

De viktigste handelspartnerne er nabolandene Thailand, India, Kina og Singapore. Grensehandelen med Kina har ekspandert siden 1987. Det eksporteres jade, edelstener og teak, og det importeres billige forbruks- og kapitalvarer. Kina er også en viktig eksportør av militære våpen til Myanmar.

Samferdselsnettet er dårlig utbygd og preges av gammelt og dårlig vedlikeholdt utstyr. I hovedsak er forbindelsene bygd nord–sør. Jernbanenettet er cirka 3955 kilometer langt med hovedbane fra Yangon til Mandalay og Myitkyina. Veinettet er utstrakt, men bare en mindre del har fast dekke. Storslått veiutbygging og høyhastighetstog er planlagt som ledd i Kina og Myanmars planer om en økonomisk korridor (CMEC). CMEC er en del av Kinas «belte- og veiinitiativ», også kalt «den nye Silkeveien».

Elvene er tradisjonelt viktige i samferdselen. I alt finnes 12 800 kilometer navigerbare vannveier, hvorav Ayeyarwady og Chindwinn er de viktigste. I tørkesesongen kan båter navigere helt opp til Bhamo (1450 kilometer), i regntiden til Myitkyina.

Internasjonal lufthavn finnes ved Yangon (Mingaladon) og Mandalay.

• Myanmar
• Myanmars historie
• Myanmars samtidshistorie

• Jade: Myanmar's "Big State Secret" – rapport fra Global Witness