Utdanningssystemet i Myanmar består av førskole, barneskole, ungdomsskole, videregående opplæring og høyere utdanning. Det er fem år gratis og obligatorisk grunnskole.

Utdanningsdepartementet i Myanmar har overordnet ansvar for landets utdanningssystem. Grunnskole, videregående opplæring og høyere utdanning tilbys ved offentlige skoler og universiteter. Flertallet av skolene i Myanmar er offentlige men det har vært en gradvis økning av privatskoler i senere år. De fleste internasjonale skolene i landet befinner seg i Yangon.

I overkant av elleve millioner elever var innrullert i skoleåret 2019-2020 hvorav om lag halvparten var elever i grunnskolen. Dette inkluderer både offentlige skoler driftet av myndighetene, undervisning i buddhistiske klostre og skoler drevet av etniske minoriteter. Om lag 95 prosent av barna går på offentlige skoler ifølge utdanningsdepartementet i Myanmar. Utdanningen som tilbys av etniske minoriteter er ikke formelt godkjent av myndighetene i Myanmar. Det bidrar til at elever som går på disse skolene har utfordringer knyttet til å søke høyere utdanning og komme seg inn på jobbmarkedet.

Siden 2016 har myndighetene gjennomført en rekke reformer for å forbedre utdanningssystemet. Dette inkluderte blant annet oppdatering av pensum, en lærerreform, eliminering av skolepenger i grunnskolen, innføring av obligatorisk grunnskole, ansettelse og utdanning av flere lærere og lærerassistenter for å støtte undervisning i etniske språk og undervisning i Myanmar for etniske minoriteter, samt utvidelse av stipendprogrammer for fattige barn.

Under tidligere militært styre i Myanmar har utdanning blitt nedprioritert og ulike autoritære styresmakter har sett på utdanning som en trussel mot regimet, blant annet av frykt for studentledere som gjør opprør og mobiliserer befolkningen. Dette har inkludert nedstenging eller relokalisering av universiteter utenfor byene, streng kontroll og sensur av pensum, og nedkorting av det akademiske skoleåret.

Etter UNESCOs beregninger utgjør andelen analfabetisme i den voksne befolkningen cirka elleve prosent. Blant de yngre mellom 15 og 24 år er det i underkant av fem prosent analfabeter (2019).

Utdanning etter koronapandemien og militærkupp

Antallet barn ute av skolen i Myanmar mer enn doblet seg mellom 2020 og 2022. Som følge av koronapandemien var skolene stengt i 15 måneder fra starten av 2020. Mer enn halvparten av skolebarn i Myanmar har ikke tilgang til utdanning grunnet konflikt og skolenedstenginger. I enkelte områder har antallet barn i skolen sunket med om lag 80 prosent. Det estimeres at nesten 8 millioner barn er ute av skolen per 2022.

Angrep på skoler, lærere og studenter har økt grunnet konflikt. Dette har bidratt til at mange frykter å returnere tilbake til klasserommene samt at mange ikke har skoler å returnere til lengre. Det er rapportert om minst 260 angrep på skoler mellom mai 2021 og april 2022. Det rapporteres også om omfattende militær bruk av skoler og universiteter.

Militæret har forsøkt å gjenåpne skoler, men det har i realiteten vært få gjenåpninger av skoler. Det er stadig enorme utfordringer knyttet til lærere i streik, på flukt, eller lærere som frykter for egen sikkerhet og ikke vil returnere til klasserommene. Regelmessige strømkutt, mangel på internett, demonstrasjoner og krigshandlinger er også et stort problem. Regimet har også fengslet et stort antall studenter og akademikere.

Førskole

Barn i Myanmar kan gå på førskole eller i barnehage fra de er to til fem år. Ifølge tall fra UNESCO gikk om lag åtte prosent av barna på førskole i 2018. Om lag halvparten av barna går på førskoler som er tilknyttet offentlige skoler. Det er en overvekt av gutter som går på førskole. En utfordring i førskolene er store elevtall per førskolelærer og mangel på tilstrekkelig kvalifiserende utdanning for førskolelærere og barnehagepersonell.

Grunnskole

Barna starter på skolen året de fyller seks år. Gratis og obligatorisk skolegang varer i fem år – fra første trinn til femte trinn. Mellomtrinnet inkluderer ungdomsskole og består av fire år fra sjette til niende trinn. Skoleåret starter i juni og avsluttes i mars.

Før pandemien og militærkuppet begynte så å si alle barn på skolen og utdanningskvaliteten hadde bedret seg blant annet på grunn av mindre klassestørrelser og flere kvalifiserte lærere. Andelen som falt fra skolen eller gjentok skoleår var kun én prosent i skoleåret 2018-2019.

Barn som ikke har språket myanmar som morsmål utgjør om lag 30 prosent av barn i skolealder og de har høyere risiko for å droppe ut av skolen. Språkbarrierer er hinder for at barn lærer grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning. Barn med nedsatt funksjonsevne er overrepresentert blant barn som dropper ut av skolen grunnet fordommer, utilstrekkelig infrastruktur og mangel på støttetjenester.

Videregående opplæring

To-årig videregående opplæring tilbys fra barn og unge fra de er 17 til 19 år. I underkant av 70 prosent i den aktuelle aldersgruppen startet videregående opplæring i 2018 (UNESCO). Om lag 30 prosent av elevene faller fra i videregående opplæring. Kostnader knyttet til uniformer, transport, skolemateriell er stadig et stort hinder for at barn fra fattige familier kan gå på og fullføre videregående opplæring.

Elevene kan velge mellom realfag eller samfunnsfag. Alle får undervisning i myanmar, engelsk og matematikk uavhengig av hvilken linje de går. Ved slutten av utdanningsløpet kan elevene ved offentlige skoler gjennomføre nasjonale eksamener for å søke opptak til høyere utdanning.

Yrkesfag tilbys av en rekke privatskoler innen eksempelvis fag som næringsliv, turisme, mote, sykepleie og ingeniøryrker.

Høyere utdanning

Høyere utdanning i Myanmar består av 171 høyere utdanningsinstitusjoner som inkluderer universiteter og høgskoler. Høyere utdanning er i stor grad sentralisert og institusjonene befinner seg i urbane byer som Yangon og Mandalay. Landets eldste universitet er Yangon University som ble etablert i 1878.

Sammenlignet med andre land i regionen og ASEAN er deltagelsen i høyere utdanning lav. I følge tall fra UNESCO var nærmest 19 prosent i den aktuelle aldersgruppen studenter i høyere utdanning i 2018. Det er en overvekt av kvinnelige studenter, men på tross av dette er arbeidsledigheten høyere for kvinner enn menn.

Akademisk frihet er svært begrenset og det er liten grad av autonomi for institusjonene. Over lang tid har det vært utfordringer knyttet til at studenter og ansatte ikke har mulighet til å publiseres eller ytre seg fritt.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg