Musikk i Myanmar

Flere instrumenter som ikke lenger brukes i andre asiatiske land, har overlevd i Myanmar. Den særpregede bueformede harpen saung har eldgamle tradisjoner, og spiller fortsatt en viktig rolle innenfor den tradisjonelle kammermusikken. Et av de mest karakteristiske eksempler på sørøst-asiatisk slagverksensemble er hsaing-waing, som er det største og mest vanlige i landet. Dette ensemblet omfatter stemte trommer og små gonger opphengt i en sirkel rundt en av musikerne, cymbaler, slagpinner av tre og et oboinstrument. Det blir brukt ved teaterforestillinger, rituelle og religiøse sammenhenger og ved festlige anledninger. Det er en nær sammenheng mellom musikk, drama, dans og poesi, som for eksempel viser seg ved at bestemte musikkstykker eller motiver uttrykker spesielle situasjoner eller fenomener.

Den klassiske vokalmusikken består av et repertoar på flere hundre tradisjonelle sanger ordnet i bestemte kategorier, og tilgjengelig i trykte tekstantologier. Nye stykker, basert på kjente eldre tekster, blir også komponert. Melodier, akkompagnementer og instrumentale innledninger og mellomspill skrives ikke ned, men blir overført gjennom muntlig tradisjon.

Myanmars egne musikktradisjoner har et godt kulturelt fotfeste, ikke minst på grunn av den nære forbindelsen med Myanmars historie, ritualer, drama og religion.