Ayeyarwady-bekkenet, som omfatter den vestlige større delen av det sentrale slettelandet, er delvis lavland, men preges av tertiære foldinger med samme hovedretning som de vestlige fjellkjedene. Mesteparten av området består av unge, fruktbare elveavsetninger, men enkelte steder rager foldekjeder opp over flodslettene, blant annet Mingin Range, Kumon Range, Gangaw Range og Loipyet Hills vest for Ayeyarwadys øvre løp, og Bago Yoma (1520 meter over havet) øst for Ayeyarwadys nedre løp. Landets største elvesystem formes av Ayeyarwady (2170 kilometer) og dets viktigste bielv Chindwin, som er 840 kilometer lang. Ayeyarwady, som har sitt utspring i Tibet, renner gjennom hele landet fra Kachinhøydene i nord, og danner ved utløpet i Andamansjøen i sør et 46 000 kvadratkilometer stort delta. Sittung-(Sittang-)bekkenet mellom Bago Yoma og Shanplatået omfatter den østlige og mindre delen av det sentrale slettelandet.
Det sentrale Myanmar er seismologisk ustabilt. Et alvorlig jordskjelv i 1975 gjorde store skader på den historiske hovedstaden Bagan.
Det sørøstligste Myanmar, landskapet Taninthayi, strekker seg på østsiden av Andamansjøen mot Malayahalvøya. Fjellene er utløpere fra Shanplatået og har karakter av nord–sørgående rygger 1000–2000 meter høye. Taninthayielven drenerer mesteparten av området og er farbar for mindre fartøyer. Myeik-arkipelet utenfor kysten danner toppene av nedsunkne fjellkjeder. Rakhine kystregion i vest dreneres av flere korte, men relativt vannrike elver og har mange øyer beliggende utenfor kysten.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.