Myanmar er beliggende mellom 10° og 28° n.br. lengst nordvest i Sørøst-Asia, mellom Tibetanske platå og Malayahalvøya. Myanmar kan først og fremst deles inn i tre naturgeografiske hovedregioner: fjellene i vest, Shanplatået i øst og mellom disse det sentrale slettelandet og deltaområdene i Nedre Burma. I tillegg kommer kystregionene i vest og sørøst.

De vestlige fjellkjedene består av foldefjell fra tertiær tid. Lengst mot nord er fjellenes hovedretning nordøst–sørvest, mot sør mer rett nord–sør med tendens til ytterligere dreining. Fjellene er tett skogkledde og atskilt av lange, dype daler. De omfatter Patkai Hills i nord, og Naga Hills (3826 moh.), Letha Range (2704 moh.), Chin Hills (3053 moh.) og Arakan Yoma (1989 moh.) lenger sør. Ved grensen mot Kina helt i nord ligger landets høyeste fjell, Hkakabo Razi, 5881 moh.

Shanplatået består hovedsakelig av krystallinske bergarter samt kalkstein og skifer, med gjennomsnittshøyde på ca. 1000 moh. Det stiger brått opp fra Ayeyarwady-(Irrawaddy-)bekkenet, ofte er et enkelt «trinn» 500 m høyt. Platået er sterkt foldet med hovedlinjer nord–sør. Høyslettekarakteren brytes av høyere bakkedrag, bl.a. Eastern Yoma (2621 moh.), Loi Leng (2625 moh.) og Loi Hpalan (2322 moh.). Området dreneres av Thanlwin (Salween), som har gravd en dyp elvedal gjennom platået.

Ayeyarwadybekkenet, som omfatter den vestlige større delen av det sentrale slettelandet, er delvis lavland, men preges av tertiære foldinger med samme hovedretning som de vestlige fjellkjedene. Mesteparten av området består av unge, fruktbare elveavsetninger, men enkelte steder rager foldekjeder opp over flodslettene, bl.a. Mingin Range, Kumon Range, Gangaw Range og Loipyet Hills vest for Ayeyarwadys øvre løp, og Bago Yoma (1520 moh.) øst for Ayeyarwadys nedre løp. Landets største elvesystem formes av Ayeyarwady (2170 km) og dets viktigste bielv Chindwinn (Chindwin, 960 km). Ayeyarwady, som har sitt utspring i Tibet, renner gjennom hele landet fra Kachinhøydene i nord, og danner ved utløpet i Andamansjøen i sør et ca. 30 000 km2 stort delta. Sittung-(Sittang-)bekkenet mellom Bago Yoma og Shanplatået omfatter den østlige og mindre delen av det sentrale slettelandet. Det sentrale Myanmar er seismologisk ustabilt. Et alvorlig jordskjelv i 1975 gjorde store skader på den historiske hovedstaden Bagan (Pagan).

Det sørøstligste Myanmar, landskapet Taninthayi (Tenasserim), strekker seg på østsiden av Andamansjøen mot Malayahalvøya. Fjellene er utløpere fra Shanplatået og har karakter av nord–sørgående rygger 1000–2000 m høye. Taninthayielven drenerer mesteparten av området og er farbar for mindre fartøyer. Myeik-(Mergui-)arkipelet utenfor kysten danner toppene av nedsunkne fjellkjeder. Rakhine (Arakan) kystregion i vest dreneres av flere korte, men relativt vannrike elver og har mange øyer beliggende utenfor kysten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.