Kachin, jinghpaw, navn på en rekke tibeto-burmesisktalende folkegrupper i de skog- og fjellrike grenseområdene (ca. 1200–1900 m o.h.) mellom Myanmar, Kina og India. Trolig teller de over en million mennesker, hvorav ca. 90 % i delstaten Kachin i Myanmar. Historisk, politisk, etnisk og økonomisk er området turbulent og uoversiktlig, med innbyrdes stridende høvdinger og føydale fyrster i stadig nye allianser med f.eks. mektige Shan-prinser, representanter for kinesiske dynastier og korrupte statlige byråkrater. I dag er kachinene kristne, og konflikter mellom katolikker og protestanter er vanlige.

Det drives noe fiske og jakt, men hovednæringsveien er svedjejordbruk. I Kina har kachinfolk også etablert terrasserte vanningsanlegg. Den viktigste matveksten er ris, supplert med mais, sesam, bokhvete og hirse. Videre dyrkes det tobakk og bomull, samt opiumsvalmuer i et omfang av geopolitisk betydning. Det holdes kyr, vannbøfler, griser, hunder og høns, mer for religiøse formål (ofring) enn for konsum.

Landsbyene ligger gjerne vanskelig tilgjengelig, er relativt små (under 100 hushold) og fremstår ofte som festninger. Kachinene regner slektskap på farssiden og er organisert i store klaner. Fem av disse er adelige og nedstammer ifølge myter fra himmel-åndenes høvding. Ekteskap innenfor egen klan er «egentlig» forbudt, men i praksis gjelder forbudet bare innenfor avgrensede ættelinjer. Videre er det ikke tillatt for to menn fra forskjellige ættelinjer å gifte seg med hverandres ættelinje«søstre»; en mann kan bare ekte kvinner fra visse ættelinjer, og hans søster dermed bare gifte seg med menn fra andre (asymmetrisk allianse). Bildet kompliseres ved det forhold at i et slikt system forstås ikke ekteskap som et bånd mellom likeverdige. Kvinnens gruppe, «konegiverne», rangerer per definisjon høyere enn mannens, «konetakerne», noe som tillater førstnevnte gruppe å presse sine partnere til stadig større økonomiske ytelser. Imidlertid er de fem adelige klanene hverandres alliansepartnere; de gifter seg ikke «ned».

Den politiske strukturen i området har lenge vært svært ustabil. Utstrakte føydale hierarkier med tung beskatning av fotfolket er blitt avløst av mindre, svært egalitære enheter. Den britiske sosialantropologen Edmund Leach presenterte i 1954 en banebrytende og kontroversiell analyse der han viste hvordan disse to «systemene» henger sammen: de genererer hverandre i bølger over en periode på ca. 100 år.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.