Karen, fellesbetegnelse på flere folkegrupper i Myanmar og Thailand som snakker beslektede sino-tibetanske språk. Muligens nedstammer dagens befolkning fra innvandrere fra det sentralasiatiske høylandet for over 1000 år siden. Folketallet kan anslås til noe over 3 millioner (2005), hvorav en tredel holder til i den fjellrike delstaten Kayin i Myanmar og ca. 250 000 i Thailand.

Tradisjonelt er disse fjellfolkene svedjebrukere som bare de siste 40–50 årene har begynt med våtrisdyrking. De dyrker også mais, te, søtpoteter, pepper, bomull og grønnsaker, og holder kyr, vannbøfler, griser og høns. Mennene driver jakt og fiske, men ernæringsmessig er kvinnenes og barnas sanking av røtter, blader, sopp osv. langt viktigere.

Området har lenge vært preget av en mer eller mindre permanent krigstilstand, der myanmarske tropper og karenske revolusjonsstyrker – for øvrig alliert med Aung San Suu Kyis politiske parti – kjemper om kontrollen. I gjennomsnitt består de tungt befestede landsbyene av et tjuetalls hus, som gjerne er bebodd av minst fem familier. I lavlandet er det lite som skiller karenfolkenes økonomiske tilpasning fra nabofolkenes, og etnisk identitet har trolig liten betydning her.

Karenene har et omdiskutert slektskapssystem. De regner slekt på både mors- og farssiden, samtidig som de opererer med ættelinjer på morssiden. Ekteskap mellom medlemmer av samme matrilinje er ikke tillatt. Fjell-karenenes tradisjonelle religion er en kombinasjon av animisme, anedyrkelse og jordkultus, men mange karener har forlengst sluttet seg til buddhismen, andre til kristendommen. Det finnes også eksempler på lokale sammensetninger av alle de tre trosretningene, ofte koblet til nasjonalistiske tusenårsbevegelser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.