Albanias geografi

Ohridsjøen ved Pogradec, på grensen til Makedonia.
.
Lisens: fri

Albania er et fjellrikt land med lavland hovedsakelig langs kysten av Adriaterhavet.

Kystsletta strekker seg langs vestkysten og er smalest i nord, avbrutt av en del klippeformasjoner, bredere mellom Durrës og Vlorë. Her har elvene avleiret fruktbar jord og bygd ut små deltaer i Adriaterhavet. Ellers lave bakkedrag og små strandsjøer. Lengst i sør finnes enkelte steile klinter. Vestkysten er hyppig rammet av kraftige jordskjelv. I 1979 mistet 135 mennesker livet under et jordskjelv i Montenegro og Albania. I november 2019 rammet et jordskjelv med styrke 6,4 på nordvestkysten. 31 mennesker mistet livet.

Overgangsområdet fra kysten til innlandet består av fruktbare elvesletter som er avbrutt av lave fjellutløpere. Innlandet preges av høye, bratte kalkfjell som er en fortsettelse av Dinariske alper. I øst stiger disse fjellene til over 2000 meter over havet, og når sitt høyeste punkt i Korab (2764 moh.) nær grensen mot Makedonia. Berggrunnen her er hovedsakelig fra mesozoisk tid, men selve fjellkjedefoldningen skjedde i tertiær. Lengst i nord ligger de Albanske alper.

Det finnes tre større innsjøer i Makedonia: Shkodërsjøen i nord, Ohridsjøen og Prespasjøen i øst; alle ligger på grensen til nabolandene. En rekke elver renner i trange og ufremkommelige slukter vestover gjennom fjellene før de når kysten. Lengste elv er Drin, som kommer fra Ohridsjøen.

De lavereliggende strøk har typisk middelhavsklima. Langs kysten er vinteren mild og forholdsvis nedbørrik, mens sommeren er varm og tørr. I hovedstaden Tirana er middeltemperaturen 7 °C i januar, 25 °C i juli. Årsnedbøren er 1190 mm. Lenger inne i landet er klimaet mer kontinentalt. I de nordlige fjellstrøk er det vanlig med frost og snø om vinteren.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg