Albania er et fjellrikt land med lavland hovedsakelig langs kysten. Kystsletta er smalest i nord, avbrutt av en del klippeformasjoner, bredere mellom Durrës og Vlorë. Her har elvene avleiret fruktbar jord og bygd ut små deltaer i Adriaterhavet. Ellers lave bakkedrag og små strandsjøer. Lengst i sør enkelte steile klinter.

Overgangsområdet består av fruktbare elvesletter avbrutt av lave fjellutløpere. Innlandet preges av høye, bratte kalkfjell som er en fortsettelse av Dinariske alper. I øst stiger disse fjellene til over 2000 moh., og når sitt høyeste punkt i Korab (2764 moh.) nær grensen mot Makedonia. Berggrunnen her er hovedsakelig fra mesozoisk tid, men selve fjellkjedefoldningen skjedde i tertiær. Lengst i nord, de Albanske alper.

Det finnes tre større innsjøer i Makedonia, Shkodërsjøen i nord, Ohridsjøen og Prespasjøen i øst; alle ligger på grensen til nabolandene. En rekke elver renner i trange og ufremkommelige slukter vestover gjennom fjellene før de når kysten. Lengste elv er Drin, som kommer fra Ohridsjøen.

De lavereliggende strøk har typisk middelhavsklima. Langs kysten er vinteren mild og forholdsvis nedbørrik, mens sommeren er varm og tørr. I hovedstaden Tirana er middeltemperaturen 7 °C i januar, 25 °C i juli. Årsnedbøren er 1190 mm. Lenger inne i landet er klimaet mer kontinentalt. I de nordlige fjellstrøk er det vanlig med frost og snø om vinteren.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.