Albanias befolkning

Gjennom historien har albanerne levd nokså isolert, hovedsakelig på grunn av det utilgjengelige fjellandskapet, men også på grunn av politiske faktorer. Under kommunismen ble landet bråmodernisert, etter stalinistisk modell.

I midten av 1990-årene ble det beregnet av om 20 prosent av den albanske arbeidsstyrken arbeidet i Hellas og Italia, de viktigste mottakerlandene. Man regner med at de fleste fra den greske minoriteten har emigrert til Hellas etter kommunismens fall. I 2016 innførte myndighetene et nytt registreringssystem for albanere bosatt i utlandet. Fortsatt arbeider mange albanere i andre europeiske land, ofte på det uformelle arbeidsmarkedet.

64,6 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2023). Fra 1990-tallet har det vært stor tilflytting til byene, spesielt fra fjellområdene ned til byene, og fra den nordlige delen av Albania til hovedstaden Tirana. I perioden 1991–2021 økte antall innbyggere i storbyområdet Tirana med 97,25 prosent.

De største byer er Tirana (med forsteder har byen 557 422 innbyggere, 2023), Durrës (122 034 innbyggere, 2018), Elbasan (120 703 innbyggere, 2015), Vlorë (89 546 innbyggere, 2019) og Shkodër (88 245 innbyggere, 2019).

82,8 prosent av befolkningen er albanere og 0,9 prosent grekere. Én prosent av innbyggerne tilhører andre grupper (herunder valakere, roma, makedonere, egyptere og montenegrinere), mens 15,5 prosent av innbyggerne ikke har oppgitt hvilken etnisk gruppe de tilhører (2011).

Store deler av den etnisk albanske befolkningen på Balkan bor utenfor Albanias grenser, først og fremst i Kosovo og Nord-Makedonia, men også i Montenegro, Serbia og Hellas.

Offisielt språk er albansk, som er en egen gren på det indoeuropeiske språktreet uten nære slektninger. Det er dermed svært forskjellig fra nabospråkene, men har mange låneord, særlig fra gresk, latin, slavisk og tyrkisk.

98,8 prosent oppgir i dag albansk som morsmål (2011). En halv prosent av befolkningen oppgir gresk som morsmål, 0,16 prosent makedonsk, 0,14 prosent romani og 0,14 prosent arumensk. Antallet innbyggere som ikke har albansk som førstespråk har gått kraftig ned, og spesielt arumensk er i dag først og fremst i daglig bruk i de eldste aldersgruppene.

Det albanske skriftspråket bygger på dialekten toskisk (tosk), som er den ene hoveddialekten og som snakkes i den sørlige delen av Albania, Den andre hoveddialekten, gegisk, er utbredt i nord, i tillegg til i Kosovo og Nord-Makedonia. Det fins også andre varianter av albansk utenfor selve Albania, slik som arbërisht i den sørlige delen av Italia, arvanítika (αρβανίτικα) i Hellas og arnavutça i Tyrkia.

• Albania
• Albanias geografi
• Religion i Albania
• albansk

• World Bank Data: Albania
• CIA World Factbook: Albania