Folketallet i Albania i henhold til folketellingen i 2011 er 2,82 millioner (INSTAT). Dersom alle emigrantene regnes med, er det anslått til ca. 3,5 millioner. 2,82 millioner betyr en nedgang på 8 prosent siden 2001 og en fordobling siden 1945. 

Albanske kvinner får i gjennomsnitt 1,9 barn. Nedgangen skyldes emigrasjon og synkende fødselstall. Forventet levealder ved fødsel er 77,8 år, 80,4 år for kvinner og 75,4 for menn. Barnedødeligheten er på 13,3 ‰ (UNDP 2015). Albania har en relativt ung befolkning. I 2010 var 22,9 % under 14 år og ca. 13 % eldre enn 60 (FN 2010). Imidlertid eldes befolkningen, i hovedsak på grunn av lave fødselstall og høy emigrasjonsrate blant de unge.

Albania er svært etnisk homogent; 98,8 prosent oppgir i dag albansk som morsmål. Ellers mindre grupper av grekere, makedonere, montenegrinere og rom (sigøynere), alle under en prosent (INSTAT 2011). Store deler av den etnisk albanske befolkningen på Balkan bor utenfor Albanias grenser, først og fremst i Kosovo og Makedonia, men også i Montenegro, Serbia og Hellas.

46,3 % av befolkningen over 15 år er i arbeid, og den totale arbeidsledigheten er på 13,4 % (UNDP 2015). Mange albanere arbeider i andre europeiske land, ofte på det uformelle arbeidsmarkedet. I midten av 1990-årene ble det beregnet av ca. 20 % av den albanske arbeidsstyrken arbeidet i Hellas og Italia, de viktigste mottagerlandene. Man regner med at de fleste fra den greske minoriteten har emigrert til Hellas etter kommunismen. I 2016 innfører myndighetene et nytt registreringssystem for albanere bosatt i utlandet. 

For første gang i landets historie bor i dag over halvparten av befolkningen i urbane strøk (INSTAT 2011), og nesten tre fjerdedeler i kystområdene. Største byer (2001) er hovedstaden Tirana (343 000 innb), Durrës (99 500 innb.), Elbasan (87 800 innb.), Shkodër (83 600 innb.), og Vlorë (77 700 innb.). Etter kommunismen har det vært stor tilflytting til byene, spesielt fra fjellområdene ned til byene, og fra nord-Albania til Tirana.

Offisielt språk er albansk. En halv prosent av befolkningen oppgir gresk som morsmål, 0,16 prosent makedonsk, 0,14 romani (sigøynerspråk) og 0,14 prosent arumensk. Antallet innbyggere som ikke har albansk som førstespråk har gått kraftig ned, og spesielt arumensk er i dag først og fremst i daglig bruk i de eldste aldersgruppene.

Det albanske skriftspråket bygger på dialekten toskisk (tosk) som snakkes i sør-Albania, den ene hoveddialekten. Den andre, gegisk, er utbredt i nord, i tillegg til i Kosovo og Makedonia. Det fins i tillegg andre varianter av albansk utenfor selve Albania, slik som arbërisht i sør-Italia, arvanítika (αρβανίτικα) i Hellas og arnavutça i Tyrkia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.