Etter regimeskiftet i 1991 ble en ny straffelov vedtatt i 1995. Dødsstraff for forbrytelser i fredstid ble avskaffet i 2000.
Domstolsvesenet består av Høyesterett, seks alminnelige ankedomstoler og 22 alminnelige domstoler i første instans. Visse alvorlige straffesaker avgjøres i første instans av Domstolen for Alvorlige Straffesaker, hvis avgjørelser kan ankes til Ankedomstolen for Alvorlige Straffesaker. Videre anke fra denne domstolen behandles av Høyesterett. Det finnes også en forfatningsdomstol, som fortolker forfatningen og vurderer lovers forenlighet med forfatningen, samt egne militære domstoler.
Dommerne i Forfatningsdomstolen og Høyesterett utnevnes av presidenten, men må godkjennes av Nasjonalforsamlingen. Disse blir utnevnt for en periode på ni år, uten mulighet for gjenoppnevning. Dommerne i førsteinstansdomstolene og ankedomstolene utnevnes av presidenten etter forslag fra et justisråd. Foruten presidenten selv består dette av lederen for Høyesterett, justisministeren, ni dommere valgt av den nasjonale justiskonferansen og tre medlemmer oppnevnt av Nasjonalforsamlingen. Riksadvokaten utnevnes for fem år av gangen, med mulighet for gjenoppnevning.
Korrupsjonen og mangelen på uavhengighet i domstolvesenet har vært et tilbakevendende tema.
Staten karakteriseres generelt av svake institusjoner og omfattende korrupsjon i strukturene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.