I 1991 byttet den tidligere Folkerepublikken Albania navn til Republikken Albania. Den nye republikken er demokratisk og parlamentarisk og bygger på prinsippet om maktdeling. En ny grunnlov ble vedtatt i en folkeavstemning i 1998 og trådte i kraft samme år. Den lovgivende makt ligger hos folkeforsamlingen (Kuvendi Popullor), som har ett kammer på 140 medlemmer (hvorav 40 utjevningsmandater) og velges for fire år. Stemmerettsalderen er 18 år. Ved valget 2005 ble 12 partier representert i folkeforsamlingen.

Landets formelle statsoverhode, presidenten, velges av folkeforsamlingen for en femårsperiode. Regjeringen utnevnes av presidenten, men er ansvarlig overfor folkeforsamlingen. Den utøvende makt ligger hos regjeringen.

Albania er en enhetsstat inndelt i 12 provinser, som igjen er inndelt i distrikter og kommuner. De representative organene på lokalt nivå velges direkte for fire år.

Etter regimeskiftet ble en ny straffelov vedtatt i 1995. Dødsstraff for forbrytelser i fredstid ble avskaffet i 2000. 

Domstolsvesenet består av Høyesterett, seks alminnelige ankedomstoler og 22 alminnelige domstoler i første instans. Visse alvorlige straffesaker avgjøres i første instans av Domstolen for Alvorlige Straffesaker, hvis avgjørelser kan ankes til Ankedomstolen for Alvorlige Straffesaker. Videre anke fra denne domstolen behandles av Høyesterett. I 2012 ble det i tillegg etablert seks forvaltningsdomstoler i første instans og en ankedomstol for forvaltningssaker, men disse er ennå ikke operative. Det finnes også en forfatningsdomstol, som fortolker forfatningen og vurderer lovers forenlighet med forfatningen, samt egne militære domstoler.

Dommerne i Forfatningsdomstolen og Høyesterett utnevnes av presidenten, men må godkjennes av Nasjonalforsamlingen. Disse blir utnevnt for en periode på ni år, uten mulighet for gjenoppnevning. Dommerne i førsteinstansdomstolene og ankedomstolene utnevnes av presidenten etter forslag fra et justisråd. Foruten presidenten selv består dette av lederen for Høyesterett, justisministeren, ni dommere valgt av den nasjonale justiskonferansen og tre medlemmer oppnevnt av Nasjonalforsamlingen. Riksadvokaten utnevnes for fem år av gangen, med mulighet for gjenoppnevning.

Korrupsjonen og mangelen på uavhengighet i domstolvesenet har vært et tilbakevendende tema. 

Staten karakteriseres generelt av svake institusjoner og omfattende korrupsjon i strukturene. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.