sedvanerett

Sedvanerett er rettsregler som er dannet ved at sedvaner i lengre tid til stadighet har vært fulgt, slik at de etter hvert er blitt oppfattet som rettslig forpliktende.

Hva gjør sedvane til sedvanerett?

Hvilke betingelser som må foreligge for at en sedvane skal anerkjennes som sedvanerett, har vært gjenstand for stor meningsforskjell. I norsk rett har det vært en vanlig oppfatning at svaret må bero på en samlet vurdering uten at man kan stille opp faste og ufravikelige vilkår.

I alminnelighet vil det kreves at sedvanen er gammel og at den har vært utøvd som rett. Det vil være av betydning om sedvanen er fast (uten unntak), om den har vært utøvd til stadighet eller ofte, om den er rimelig eller rettferdig og om den stemmer med eller strider mot lov. Dessuten spiller det en rolle om andre rettskildefaktorer peker i samme retning som sedvanen.

Særlige typer sedvanerett

Sedvanerett kan oppstå innenfor stedlig begrensede områder (lokal sedvanerett) eller innenfor bestemte grupper eller yrker (partikulær sedvanerett). Sedvanerett kan undertiden endre eller oppheve skreven lov.

Også innenfor forfatningsretten anerkjennes sedvanerett, såkalt konstitusjonell sedvanerett, for eksempel regelen om at domstolene kan tilsidesette grunnlovsstridige lover. Grunnlovens § 96 om at ingen kan dømmes uten etter lov, blir i henhold til sedvanerett tolket slik at ingen kan straffedømmes uten hjemmel i lov (eller provisorisk anordning).

Sedvanerett spiller også en viktig rolle inne folkeretten.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Eckhoff, Torstein: Rettskildelære, 5. utgave, 2001, isbn 82-518-3988-2, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg