eddik

Eddik, oppstår ved gjæring av forskjellige alkoholholdige væsker. Gjæringen, som fremkalles av eddiksyrebakterier, Acetobacter aceti, er egentlig en oksidasjonsprosess, og den krever derfor nærvær av oksygen. Bakteriene er nesten alltid naturlig til stede i luft. Etter råstoffet har man vineddik, øleddik, frukteddik, malteddik, spriteddik osv. Berømt er den franske vineddiken, f.eks. Orleans-eddik. Den fremstilles ved at man lar vin stå på et varmt sted i lett dekkede kar, slik at den etter noen ukers forløp er blitt til eddik. Prosessen kan påskyndes ved tilsetning av litt gammel eddik, slik at rikelig med eddiksyrebakterier tilføres. En annen metode er hurtigeddikfabrikasjonen, hvor råstoffet er ca. 10 % sprit, som er tilsatt litt øl eller vørter. Væsken lar man risle over spiralformede høvelspon av bøk, mens en luftstrøm strømmer oppover og sikrer derved en rask oksidasjon. Temperaturen holdes gjerne på ca. 30 °C.

Eddiks hovedbestanddel er eddiksyre. Dessuten inneholder eddik andre stoffer i små mengder, således f.eks. vineddik: vinsyre; frukteddik: eplesyre; øleddik: fosforsyre og forskjellige salter. Den gule fargen som naturlig vineddik har, frembringes i andre eddiksorter ved tilsetning av sukkerkulør. Noen ganger tilsettes fruktsafter og krydder. De simpleste sortene inneholder bare 2 % eddiksyre, de bedre 3–6 % og de beste inntil 10 %. Enda sterkere eddik finnes i handelen under navn av eddiksprit (eddikessens), som bare behøver å fortynnes med vann for å gi alminnelig bordeddik.

Eddik må oppbevares på et kjølig sted i godt lukkede kar, da den ellers lett blir slimet eller grumset. God eddik skal være klar, sterk og av ren sur, ikke skarp smak. «Kunstig eddik» lages ved fortynning av syntetisk eddiksyre under tilsetning av aromastoffer og farge. Eddik brukes hovedsakelig i næringsmiddelindustrien og i husholdningen.