eddik

Eddik får navn etter det den blir laget av, så det finnes vineddik, øleddik, frukteddik, malteddik, spriteddik og så videre. Spesielt berømt er den franske vineddiken, for eksempel Orleans-eddik. Den fremstilles ved at man lar vin stå på et varmt sted i lett dekkede kar, slik at den etter noen ukers forløp er blitt til eddik. Prosessen kan påskyndes ved tilsetning av litt gammel eddik, slik at rikelig med eddiksyrebakterier tilføres. Italiensk balsamico er en annen berømt eddik som fremstilles av vin.

En annen metode er hurtigeddikfabrikasjon. Her er råstoffet cirka ti prosent sprit, som er tilsatt litt øl eller vørter. Væsken risler over spiralformede høvelspon av bøk mens en luftstrøm strømmer oppover og sikrer en rask oksidasjon. Temperaturen holdes gjerne på cirka 30 °C.

«Kunstig eddik» lages ved fortynning av syntetisk eddiksyre og deretter tilsetning av aromastoffer og farge.

Hovedbestanddelen i eddik er eddiksyre. I tillegg inneholder eddik andre stoffer i små mengder, for eksempel inneholder vineddik vinsyre og frukteddik eplesyre, mens øleddik inneholder fosforsyre og forskjellige salter. Den gule fargen som naturlig vineddik har, frembringes i andre eddiksorter ved tilsetning av sukkerkulør eller annet fargestoff. Noen ganger tilsettes fruktsafter og krydder.

De simpleste sortene inneholder bare to prosent eddiksyre, de bedre tre–seks prosent og de beste inntil ti prosent. Enda sterkere eddik finnes i handelen under navn av eddiksprit (eddikessens). Den behøver bare å fortynnes med vann for å gi alminnelig bordeddik.

Eddik må oppbevares på et kjølig sted i godt lukkede kar, da den ellers lett blir slimet eller grumset. God eddik skal være klar og sterk og ha ren, sur, ikke skarp smak.

• eddiksyre