Oregano, tørket og fersk. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

oregano

Oregano
Oregano
Av .
Origanum vulgare i blomst
Oregano
Av /Shutterstock.

Artikkelstart

Oregano er et krydder av blad og blomsterknopper hos planten kung.

Faktaboks

Uttale
orˈegano

Oregano er en flerårig urt som er opptil 90 centimeter høy med greinet vekst med rødaktig stengel. Den har ovale blader, 1–3 centimeter lange. Blomstene er lilla, rødfiolette, rosa eller hvite og sitter i tette klaser.

Oregano minner om merian, men er sterkere i smaken og bør brukes sparsomt. Friske eller tørkede blader, skudd og knopper benyttes. Oregano brukes særlig i pastaretter og pizza. Navnet brukes også feilaktig om enkelte beslektede krydderslag.

Oregano vokser naturlig de fleste steder i Asia, Nord-Afrika og Europa, også over store deler av Norge.

Anvendelse

Pizzafest
Av .

De forskjellige variantene av oregano er viktige smakstilsetninger i matlaging, spesielt i middelhavsområdet. Urten gir karakter til en rekke retter fra dette området, som pizza, kjøtt-, tomat- og grønnsakssauser, supper, gryteretter, poteter, lam og kylling.

I Norge har oregano og merian tradisjon som pølsekrydder, og benyttes til smaksetting av rull, sylte, kjøttfarser, blodmat, supper og gryteretter. Oregano passer også godt sammen med sopp. I Nord-Norge ble urten brukt i laken til nedlegging av sild og annen fisk.

Oregano er også velegnet i marinader, dressinger, olje og eddik. I tillegg kan bladene brukes til urtete og i ølbrygging, derav navnet ølkom. Friske blader smaker godt i fruktsalater og kalde fruktdrikker.

Blomstene kan anvendes som dekorative innslag i salater og som garnityr.

Eteriske oljer fra oregano blir brukt i parfymeindustrien.

Historie

Tegning av ulike krydderplanter: Persille, basilikum, mynte, salvie, oregano, rosmarin, timian, laurbær og dill.

Krydderplanter
Av /Shutterstock.

Oregano er en gammel medisinplante med tradisjoner langt tilbake i tid og er omtalt i Ebers-papyrusrullene (medisinsk dokument som omhandler urter fra oldtidens Egypt) fra cirka 1500 fvt.

De mange norske navnene viser at dette er en gammel og velkjent krydderurt også her i landet. Henrik Harpestreng (dansk lege på 1200-tallet) omtalte urten nærmest som et universalmiddel. Knuste blader ble gjerne blandet med honning og trukket i varmt vann, og dette skulle hjelpe mot blant annet hodepine, gulsott, halsbyll og spolorm.

Oregano var også tillagt magiske krefter. Spesielt skulle den beskytte gifteklare kvinner og gravide mot onde makter. Friske kvister med oregano mellom melkespannene skulle hindre melka i å surne i tordenvær.

Oregano har i tillegg vært brukt som fargeplante og gir en dyp rød eller purpurrød farge.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg