medier i Albania

Avisselger i Tirana

Av Marcel Crozet/ILO.

Lisens: CC BY NC ND 2.0

Det albanske medielandskapet domineres av fire-fem store mediekonglomerater som eies av noen få familier. Mange av eierne har forskjellige politiske og økonomiske interesser som får påvirke medienes redaksjonelle innhold.

Allmennkringkasteren Radio Televizioni Shqiptar (RTSH) er kronisk underfinansiert og sårbar for politisk innflytelse. Regjeringen har også mulighet til å utnevne styrelederen i reguleringsmyndigheten Autoriteti i Mediave Audiovizive (AMA) og utøve innflytelse på denne måten. Regjeringens nye medie- og informasjonsbyrå (Agjencia për Media dhe Informim, MIA) som skal overse all regjeringskommunikasjon, overvåke sosiale medier og gjennomføre meningsmålinger, fungerer i praksis som et bona fide propagandaministerium.

Politikerne er de største produsentene av hatefulle ytringer, splittelse, desinformasjon og polarisering, blant annet på grunn av deres allestedsnærværende tilstedeværelse i media og bruk av sosiale medier.

Mediemangfold, pressefrihet og tillit til mediene

Mediemangfoldet i Albania trues særlig med tanke på markedsmangfoldet og medienes politiske uavhengighet mens risikoene med tanke på medienes sosiale inkludering og grunnleggende beskyttelse er noe lavere.

Selv om ytringsfriheten og medienes uavhengighet skal være juridisk beskyttet, innskrenkes de i praksis av blant annet medieeiernes politiske og økonomiske interesser, strategiske rettssaker mot journalister, fysisk vold mot journalister fra både organisert kriminalitet, men også politiet, trusler og verbale angrep selv fra høytstående politikere, samt utbredd selvsensur. Journalister sliter dessuten med å få tak i informasjon, både på grunn av mangelen på kildevern, mangelen på transparens og fordi deres spørsmål ignoreres av personer i maktposisjoner. De må i tillegg regne med å jobbe uten skriftlig arbeidskontrakt og at lønnen deres utbetales med store forsinkelser.

På Reportere uten grensers pressefrihetsindeks ligger Albania med 58 av 100 mulige poeng på en 96. plass blant 180 land (2023).

Tilliten til mediene er ofte lav; for eksempel stoler 37 prosent av befolkningen ikke på ett eneste medium. Lav tillit begrunnes både med mengden på desinformasjon og medienes politiske avhengighet. Høyest er tilliten til TV som tre av fem stoler på, etterfulgt av internasjonale medier og medier innen undersøkende journalistikk som halvparten av befolkning stoler på. Blant TV-kanalene er tilliten høyest til TV Klan og Top Channel.

Medieteknologi

77 prosent av befolkningen har internettilgang via mobiltelefonen (2022). To av fem albanere bruker fast bredbånd. Det finnes fortsatt forskjeller mellom by og bygd med tanke på internettilgang. Nettnøytralitet er ikke tilstrekkelig garantert.

Mediebransjen og medieøkonomi

Aktører

Allmenkringkasteren RTSH var fram til 2000-tallet dominerende i TV-sektoren, men mistet posisjonen sin på grunn av dens politiske partiskhet og lave produksjonskvalitet. Politikerne utøver innflytelse over den både på grunn av finaniseringsmodellen og i form av utnevnelsen av daglig leder og av medlemmenene i styringsgruppen og administrasjonsrådet. Også ved rekrutteringen og oppsigelsen av journalister gjør den politiske innflytelse seg gjeldende.

De fleste kommersielle mediene eies av en håndfull innflytelsrike familier, som også har interesser i bransjer som byggebransjen, eiendomsutvikling, IT og banksektoren, kan ofte påvirkes av politikerne, avhengig av eiernes politiske og økonomiske interesser.

Finansiering

Allmennkringkasterens finansiering inkluderer blant annet inntekter fra lisensavgiften, som står for litt mer enn halvparten av budsjettet, midler fra statsbudsjettet, som er med omtrent 30 prosent den nest største pengekilden, reklameinntekter, utleie av teknisk utstyr og salg av egne produksjoner. Lisensavgiften er den laveste i Europa med mindre enn én euro per husholdning per måned.

Reklameinntektene er veldig viktige for de fleste mediene, men reklamemarkedet er lite transparent, og det finnes ikke offisiell statistikk over reklameutgifter og -inntekter. Selv partiene, som ifølge grunnloven er forpliktet til å publisere utgifter for valgreklame, rapporterer inn feil tall. De fleste reklamemidlene kommer fra bedrifter, men staten spiller også en stor rolle.

Mediebruk og medietilbud

Nyhetskilder

TV er det mest brukte mediet for å informere seg om aktuelle nyheter, som brukes av 83 prosent av albanerne daglig. Mer enn halvparten av befolkningen informerer seg ved hjelp av sosiale medier, halvparten ved hjelp av venner, kollegaer og familien, og to av fem ved hjelp av nettsteder og blogger.

Papiraviser og radio spiller en uvesentlig rolle og brukes av kun én av ti daglig til informasjonsformål.

Sosiale medier

Med tanke på sosiale medier og messengertjenester, er Facebook størst, etterfulgt av Instagram og Messenger. Blant de yngre spiller TikTok en stor rolle.

Presse, nettsteder og bøker

Enn så lenge finnes det åtte dagsaviser, med synkende trend (2023). Særlig i forbindelse med koronapandemien ble flere aviser lagt ned. Trolig har de fleste papiravisene i dag i beste fall et opplag på 1000 eksemplarer. Blant de største printmediene er avisene Panorama (Panorama-gruppen), Gazeta Shqiptare (Focus-gruppen), Dita, TemA, og økonomitidsskriftet Monitor (Union-gruppen).

Det finnes mer enn 900 nyhetsnettsteder på nettet, hvorav de aller fleste er små og underfinansiert. Mange av dem publiserer nyheter som tidligere har vært publisert i store kommersielle medier; plagiat og clickbait er vanlige. De største nettstedene er ofte digitale versjoner av tradisjonelle printmedier eller TV-kanaler. Noen av dem, som Shqiptarja.com (FFM-gruppen), er også nettsteder til nedlagte aviser. Blant rene nettsteder kan ellers Lapsi.al, Syri.net og Balkanweb.com (Focus-gruppen) nevnes.

TV, strømmetjenester og radio

Det finnes fire nasjonale TV-stasjoner, ved siden av statlige RTSH tre kommersielle, som har til sammen sju kanaler. Allmennkringkasteren tilbyr dessuten en rekke regionale kanaler og nisjekanaler. Videre finnes lokale kommersielle kanaler og kabel-/internett (IPTV/OTT)-kanaler. Kommersielle kanaler er ofte mer populære enn allmennkringkasteren og dens tilbud.

Det finnes en rekke Video on demand-tilbud, både utenlandske, men også albanske Digitalb, som brukes med økende tendens. Spotify har vært tilgjengelig i landet siden 2020.

Radio Tirana har i dag 11 kanaler derav tre sendes nasjonalt via FM-nettet, fire via digitale terrestriske frekvenser, samt fire lokale kanaler for Korçë, Shkodër, Kukës og Gjirokastër. I tillegg finnes tre nasjonale kommersielle radiokanaler, Top Albania Radio (Top-gruppen), Radio Club FM og Radio Klan (Klan-gruppen), og 52 lokale. De fleste kommersielle kanalene spiller først og fremst musikk, med korte nyhetsinnslag hver time.

Historikk

Radio Tirana begynte med radiooverføringer i 1938. Under hele kommunistregimet ble mediene sterkt kontrollert av staten som ikke tillot noen form for alternative medier og forbød også utenlandske medier. Landets fjernsynssendinger ble startet av Televizioni Shqiptar i 1960. Fargefjernsyn ble ikke innført før på 1980-tallet.

Albania hadde frem til 1991 to dagsaviser, Zëri i Popullit ('Folkets røst') og Bashkimi ('Enhet'), begge kontrollert av kommunistpartiet, med et samlet opplag på cirka 135 000, og kun én statlig TV-kanal. Da kommunistregimet falt i 1991–1992, ble det etablert en rekke nye, uavhengige aviser samt private radio- og TV-kanaler. Det nye mangfoldet førte til en tøff konkurrasekamp om reklameinntektene.

De viktigste dagsavisene etter frigjøringen fra kommunismen var sosialistpartiets Zëri i Popullit og det demokratiske partis Rilindja Demokratike ('Demokratisk renessanse'). Mens avisene først ble eid av partiene, gikk de over i journalistenes eie rundt 1994 før de ble kjøpt av private virksomheter mot slutten av årtiet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Godole, Jonila (2021): Albanian Media in Transformation: Achievements and Challenges. I: Three decades later. The media in South East Europe after 1989. Utgitt av Daskalova, Nikoleta og Sittig, Hendrik. Konrad-Adenauer-Stiftung Media Programme South East Europe. Side 13 til 38. Les artikkelen her
Londo, Ilda (2019): Public Broadcasting in Albania: Between Legacy and Future Opportunities. I: A Pillar of Democracyon Shaky Ground. Public Service Media in South East Europe. Utgitt av Fabijanić, Darija og Sittig, Hendrik. Konrad-Adenauer-Stiftung Media Programme South East Europe. Side 27 til 47. Les artikkelen her
Vukatana, Kreshnik med flere (2022): Analayzing User Opinions on Content and Social Media Apps for Online Marketing: Evidence from Albania. I: Journal of Eastern European and Central Asian Research. Bind ni, nummer seks. Les artikkelen her
Zguri, Rrapo (2023): Disinformation in Southeastern Europe: The case of Albania. I: Blurring the Truth. Disinformation in Southeast Europe. Utgitt av Nehring, Christopher og Sittig, Hendrik. Konrad-Adenauer-Stiftung Media Programme Southeast Europe. Side 27 til 48. Les artikkelen her

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Albanias samtidshistorie

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt