Amfiteater, teater hvor scenen er omkranset av trinnvis oppadstigende tilskuerplasser på begge sider, fra gresk amfitheatron (amfi= rundt, omkranse; theatron= noe å se på). I antikkens Hellas ble dramatilstelningene ved ulike fester (særlig under Dionysosfestene) fremført på steder hvor tilskuerne kunne stå i et slags naturlig amfi og hvor det senere ble bygd trebenker og etter hvert også faste steinbenker. De greske teatrene var imidlertid halvsirkelformede, som det godt bevarte teateret i Epidauros fra ca. 350 f.Kr., og ikke omsluttende som de romerske amfiteatrene. I antikken skilte man derfor mellom de klassiske greske teatrene, for oppføring av drama, og romerske amfiteatre med tribuner rundt hele skueplassen, først og fremst for gladiator- og dyrekamper.

Romerne startet å bygge frittstående, som regel ellipseformede, amfiteatrene i det første århundre f.Kr. og det er registrert omlag 230 romerske amfiteatre, hovedsakelig fra keisertiden. Det mest kjente romerske amfiteateret er Colosseum i Roma som ble innviet i 80 e.Kr. Ruiner av amfiteatre fra romertiden finnes i Europa, Nord-Afrika og Lilleasia. De godt bevarte amfiteatrene i Verona og Nîmes brukes til opera, teater og konserter (se Arena di Verona Festival).

Amfiteaterprinsippet ble tidlig på 1900-tallet tatt i bruk i forbindelse med reteatraliseringens teater, bl.a. av Max Reinhardt ved Zirkus Schumann og Grosses Schauspielhaus i Berlin. Amfiteater har også inspirert utformingen av intimteaterscener, f.eks. Amfiscenen på Nationaltheatret.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.