Den tidligste litteraturen på albansk er fra fra 1400–1500-tallet. Også språk som tyrkisk, arabisk og persisk har blitt tatt i bruk. Bruken av albansk språk var i perioder svært undertrykket mens landet var underlagt Det osmanske riket (Tyrkia), fra 1468 til 1912. Under kommunistregimet (1944–1991) var sosialistisk realisme offisiell doktrine for litteraturen. Etter 1991 er litteraturen i Albania blitt åpnet for nye impulser utenfra.

Albansk litteratur før 1850

De eldste albanske skriftlige minnesmerker fra 1400- og 1500-tallet er religiøse tekster. På 1600-tallet utviklet det seg en katolsk litteratur i Nord-Albania rettet mot islamiseringen, med Pjetër Budi (1566–1623) og Pjetër Bogdani (1630–1689), som skrev det første originale albanske prosaverk. Under osmansk styre skrev muslimske forfattere på tyrkisk, arabisk og persisk, inspirert av orientalsk lyrikk og folkediktning.

På 1700-tallet begynte flere poeter å skrive på albansk med arabisk skrift. Representanter for denne albanske aljamiado-litteraturen var satirikeren Ibrahim Nezimi (død 1760), hans samtidige Sulejman Naibi (død 1772), og noen tiår senere skrev Hasan Zyko Kamberi, hovedsakelig religiøse (islamske) dikt.

På 1700- og 1800-tallet var det generelt liten litterær virksomhet, fordi tyrkerne i prinsippet ikke tillot albansk skriftspråk. Bare blant albanerne i Italia fantes det litteratur på albansk, blant annet skrev Jul (Gjul, Giulio) Variboba (1724–1788) et dikt om jomfru Maria i 1762.

I løpet av 1800-tallet utviklet det seg også en litterær retning blant bektashi-forfattere, som skrev store epos på albansk med arabisk skrift og med motiver fra sjia-islam, spesielt om slaget ved Karbala.

1800-tallet – den albanske nasjonale bevegelsen

Fra midten av 1800-tallet begynte den albanske nasjonale bevegelsen, først blant albanerne i Italia, som interesserte seg for albansk historie og folkediktning. Den betydeligste forfatteren, Jeronim de Rada (1814–1903), skrev lyrisk-episke poemer om den albanske nasjonalhelten Skanderbegs kamp mot tyrkerne.

I selve Albania vokste den nasjonale bevegelsen frem i tiden etter 1878, med en rekke diktere. Den mest kjente er Naim Frashëri (1846–1900). Hans drama Besa (Æresordet) er oversatt til dansk. Andre diktere som forherliget den nasjonale historien og kjempet for en albansk stat, var Pashko Vasa (1825–1892), Ndre Mjeda (1866–1937), Filip Shiroka (1859–1935) og Andon Zako Çajupi (1866–1930). En av de første prosaforfatterne var Mihal Grameno (1872–1931).

1900–1945

Den fremste forfatteren på begynnelsen av 1900-tallet, og en av de største albanske diktere overhodet, var fransiskanerpateren Gjergj Fishta (1871–1940). Han var glødende patriot og kjempet for å innføre albansk språk. Hans hovedverk, eposet Lahuta e Malcis (Høylandets toner) fra begynnelsen av århundret, gir et bilde av Nord-Albanias heroiske historie.

Etter første verdenskrig vant mer moderne strømninger innpass. Fan Noli (1882–1965) var ortodoks prest, politiker, historiker og forfatter. Fra 1906 virket han blant albanerne i USA, og da han kom til Albania i 1920, ble han en ledende demokratisk politiker. Han skrev antiføydale, patriotiske dikt og et historisk verk om Skanderbeg (1921), og var en betydelig oversetter. En sosialistisk realist i mellomkrigstiden var Migjeni (M. G. Nikolla, 1911–1938).

Etter 1945

Litteraturen under kommunistregimet var preget av sosialistisk realisme som offisiell doktrine. Dhimitër Shuteriqi (1915–2003) skrev romaner og noveller (en novellesamling er oversatt til norsk). Blant representantene for denne litteraturen kan nevnes Jakov Xoxa (1923–1979), Petro Marko (1913–1991), Fatmir Gjata (1922–1989) og Dritëro Agolli (1931–2017).

Omkring statsteatret i Tirana vokste det frem en dramatisk diktning som vesentlig hentet sin inspirasjon fra albansk historie og partisankrigen, blant andre Kolë Jakova (1916–2002). Den eneste albanske forfatteren med internasjonalt ry er Ismail Kadare (født 1936), mest kjent for sine noveller og romaner (flere oversatt til norsk). I eksil under kommunistregimet levde litteraturhistorikeren Arshi Pipa (1920–1997) og filologen, lyrikeren og prosaisten Martin Çamaj (1925–1993).

Siden 1945 er det vokst frem en rik albanskspråklig litteratur i Kosovo. Etter kommunistregimets fall i 1991 er litteraturen i Albania blitt åpnet for nye impulser utenfra.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Elsie, Robert. Albanian Literature in Translation.
  • Elsie, Robert. (2005). Albanian literature. A short history. I. B. Taurus.
  • Kadare, Ismail. (2008). Agamemnons datter/Etterfølgeren. Cappelen Damm.
  • Kadare, Ismail. (2013). Den uønskede middagen. Cappelen Damm.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg