De eldste albanske skriftlige minnesmerker fra 1400- og 1500-tallet er religiøse tekster. På 1600-tallet utviklet det seg en katolsk litteratur i Nord-Albania rettet mot islamiseringen, med Pjetër Budi (1566–1623) og Pjetër Bogdani (1630–89), som skrev det første originale albanske prosaverk. Under osmansk styre skrev muslimske forfattere på tyrkisk, arabisk og persisk, inspirert av orientalsk lyrikk og folkediktning. På 1700-tallet begynte flere poeter å skrive på albansk med arabisk skrift. Representanter for denne albanske aljamiado-litteraturen var satirikeren Ibrahim Nezimi (d. 1760), hans samtidige Sulejman Naibi (d. 1772), og noen tiår senere skrev Hasan Zyko Kamberi, hovedsakelig religiøse (islamske) dikt.

På 1700- og 1800-tallet var det generelt liten litterær virksomhet, fordi tyrkerne i prinsippet ikke tillot albansk skriftspråk. Bare blant albanerne i Italia fantes det litteratur på albansk, blant annet skrev Jul (Gjul, Giulio) Variboba (1724–88) et dikt om jomfru Maria i 1762.

I løpet av 1800-tallet utviklet det seg også en litterær retning blant bektashi-forfattere, som skrev store epos på albansk med arabisk skrift og med motiver fra sjia-islam, spesielt om slaget ved Karbala.

Fra midten av 1800-tallet begynte den albanske nasjonale bevegelsen, først blant albanerne i Italia, som interesserte seg for albansk historie og folkediktning. Den betydeligste forfatteren, Jeronim de Rada (1814–1903), skrev lyrisk-episke poemer om den albanske nasjonalhelten Skanderbegs kamp mot tyrkerne. I selve Albania vokste den nasjonale bevegelsen frem i tiden etter 1878, med en rekke diktere. Den mest kjente er Naim Frashëri (1846–1900). Hans drama Besa (Æresordet) er oversatt til dansk. Andre diktere som forherliget den nasjonale historien og kjempet for en albansk stat, var Pashko Vasa (1825–92), Ndre Mjeda (1866–1937), Filip Shiroka (1859–1935) og Andon Zako Çajupi (1866–1930). En av de første prosaforfatterne var Mihal Grameno (1872–1931).

Den fremste forfatteren på begynnelsen av 1900-tallet, og en av de største albanske diktere overhodet, var fransiskanerpateren Gjergj Fishta (1871–1940). Han var glødende patriot og kjempet for å innføre albansk språk. Hans hovedverk, eposet Lahuta e Malcis (Høylandets toner) fra begynnelsen av århundret, gir et bilde av Nord-Albanias heroiske historie. Etter den første verdenskrig vant mer moderne strømninger innpass. Fan Noli (1882–1965) var ortodoks prest, politiker, historiker og forfatter. Fra 1906 virket han blant albanerne i USA, og da han kom til Albania i 1920 ble han en ledende demokratisk politiker. Han skrev antiføydale, patriotiske dikt og et historisk verk om Skanderbeg (1921), og var en betydelig oversetter. En sosialistisk realist i mellomkrigstiden var Migjeni (M. G. Nikolla, 1911–38).

Litteraturen under kommunistregimet var preget av sosialistisk realisme som offisiell doktrine. Dhimitër Shuteriqi (f. 1915) skrev romaner og noveller (en novellesamling er oversatt til norsk). Blant representantene for denne litteraturen kan nevnes Jakov Xoxa (1923–79), Petro Marko (f. 1913), Fatmir Gjata (f. 1922) og Dritëro Agolli (f. 1931). Omkring statsteatret i Tirana vokste det frem en dramatisk diktning som vesentlig hentet sin inspirasjon fra albansk historie og partisankrigen, blant andre Kolë Jakova (f. 1916). Den eneste albanske forfatter med internasjonalt ry er Ismail Kadare (f. 1936), mest kjent for sine noveller og romaner (flere oversatt til norsk). I eksil under kommunistregimet levde litteraturhistorikeren Arshi Pipa (f. 1920) og filologen, lyrikeren og prosaisten Martin Çamaj (f. 1925). Siden 1945 er det vokst frem en rik albanskspråklig litteratur i Kosovo. Etter kommunistregimets fall 1991 er litteraturen i Albania blitt åpnet for nye impulser utenfra.

  • Elsie, Robert. Albanian Literature in Translation
  • Elsie, Robert. (2005). Albanian literature. A short history. I. B. Taurus.
  • Kadare, Ismail. (2008). Agamemnons datter/Etterfølgeren. Cappelen Damm.
  • Kadare, Ismail. (2013). Den uønskede middagen. Cappelen Damm.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.