Under kommunistisk styre før 1991 var Albanias økonomi styrt etter femårsplaner. Alle produksjonsmidlene tilhørte staten. Industrien var statseid og jordbruket var kollektivisert. Privat næringsliv var totalforbudt. Grunnloven forbød dessuten regjeringen å tillate utenlandske investeringer eller oppta utenlandslån.
Etter flere årtier med isolasjon ble det fra 1992 iverksatt økonomiske reformer. Økonomisk beslutningsmyndighet ble desentralisert. Reformene ga gradvis adgang til privat jordbruk og handel. Servicenæringen bidrar i dag med om lag 40 prosent av landets BNP og sysselsetter rundt 20 prosent av den yrkesaktive delen av befolkningen.
Turisme var i praksis ikke-eksisterende før 1992, blant annet på grunn av svak infrastruktur. Det er lite utenlandske turister sammenlignet med nabolandene, men de siste årene har sett en oppsving.
Etter bombeangrepene mot Kosovo i 1999, kom et stort antall flyktninger til Albania. For å avhjelpe situasjonen ble bistanden til Albania fra det internasjonale samfunn, intensivert. Dette bidro til å forbedre økonomien, blant annet ble både inflasjonsnivået og budsjettunderskuddet betydelig redusert.
EU-kommisjonen anbefalte i 2018 intensivert kamp mot organisert kriminalitet og korrupsjon. Landet vurderes som "moderat forberedt" i utviklingen av en fungerende markedsøkonomi, og det har vært en viss økonomisk vekst. Arbeidsledigheten har gått ned, men er fortsatt høy. Mangler i lovverket legger en demper på forretningsvirksomhet, investeringer og konkurransedyktighet.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.