Økonomi og næringsliv i Albania

Etter flere årtier med isolasjon ble det fra 1991 satt i gang økonomiske reformer. Reformene gav gradvis adgang til privat jordbruk og handel. Anslagsvis 20 % av landets yrkesbefolkning arbeider i utlandet, de fleste i Hellas og Italia. Pengeforsendelser fra disse er en viktig inntektskilde. Albania mottar også økonomisk bistand fra flere europeiske land. Etter bombeangrepene mot Kosovo i 1999, kom et stort antall flyktninger til Albania. For å avhjelpe situasjonen ble bistanden til Albania, fra det internasjonale samfunn, intensivert. Dette bidrog til å forbedre økonomien, blant annet ble både inflasjonsnivået og budsjettunderskuddet redusert betydelig. Albania ønsker medlemskap i EU, men EU krever at myndighetene i Albania må være mer offensive for å bekjempe organisert kriminalitet og korrupsjon, før landet kan bli tatt i betraktning som potensielt EU-medlem.

Albania er rik på mineralressurser og det utvinnes petroleum, brunkull, kobber, kromitt, krom, jernmalm, nikkelmalm, bauxitt, salt og gips. Fra petroleumsfeltene ved Kuçovë nord for Berat fører rørledning til havnebyen Vlorë.

Kraftforsyningen er i stor grad basert på vannkraft. De fleste kraftverkene ligger langs Drin. Statkraft bygger vannkraftverk i sørøst-Albania, og Statoil er medeier i gassrørledningsprosjektet "Trans-Adriatic Pipeline"som skal gå gjennom sør-Albania. Norske selskaper er blant de største utenlandske investorene i Albania.

Etter 1945 gjennomgikk Albania en rask industrialisering, men næringen hemmes nå av nedslitt og teknologisk foreldet utstyr. Det meste av industrireisingen har foregått i trekanten Skhodër–Elbasan–Vlorë. Industrien er i stor grad konsentrert om matvareproduksjon, tekstilindustri og maskinindustri. Dessuten en del kjemisk industri, som i hovedsak omfatter produksjon av kunstgjødsel og PVC (polyvinylklorid).

Viktigste handelspartnere er Italia og Hellas. Eksporten omfatter tekstilvarer og sko, metaller, frukt, grønnsaker, m.m. Importen består overveiende av ferdigvarer. Utenrikshandelen var tidligere helt innrettet etter Albanias ideologiske tilknytning, og frem til 1978 var Kina viktigste handelspartner.

De nye hovedveiene gjennom landet er relativt gode, men resten av veinettet er dårlig utbygd med lav veistandard utenfor hovedveiene. Privatbilisme ble tillatt fra 1991, men sykler og muldyr er fortsatt viktige fremkomstmidler. Myndighetene har satset på å forbedre veinettet, og i 2002 ble det åpnet veiforbindelse mellom Hellas og det sørlige Albania. Den nye firefelts motorveien mellom Durrës og grensen til Kosovo har halvert reisetiden mellom Tirana og Prishtina. 

Det fantes i 2002 ca. 447 km jernbane i Albania. I perioder har jernbanedriften vært ikke-fungerende, men en del linjer ble gjenåpnet i 2002/2003. Tirana har en internasjonal lufthavn (Rinas). Viktigste havnebyer er Durrës, som har fergeforbindelse til Trieste, Bari og Ancona, og Vlorë. Saranda i sør har daglig fergeforbindelse til Kérkyra (Korfu).

• Jordbruk