Økonomi og næringsliv i Albania

Albania er rik på mineralressurser og det utvinnes petroleum, brunkull, kobber, kromitt, krom, jernmalm, nikkelmalm, bauxitt, salt og gips. Fra petroleumsfeltene ved Kuçovë nord for Berat fører rørledning til havnebyen Vlorë. Landet har også naturgass. Den store kromproduskjonen fra 1980-tallet har blitt sterkt redusert, og gruveproduksjonen har gått kraftig tilbake på grunn av foreldet teknologi.

Kraftforsyningen er i stor grad basert på vannkraft, der Albania med sine mange elver og bekker har et stort potensial. Under kommunismen eksporterte landet vannkraft, men senere har energieksporten gått ned og energikriser har vært et tilbakevendende problem.

De fleste kraftverkene ligger langs elven Drin. Statkraft bygger vannkraftverk i sørøst-Albania, og Statoil er medeier i gassrørledningsprosjektet "Trans-Adriatic Pipeline" som skal gå gjennom sør-Albania. Norske selskaper er blant de største utenlandske investorene i Albania.

Etter 1945 gjennomgikk Albania en rask industrialisering, men næringen hemmes nå av nedslitt og teknologisk foreldet utstyr. Det meste av industrireisingen har foregått i trekanten Skhodër–Elbasan–Vlorë. Industrien er i stor grad konsentrert om matvareproduksjon, tekstilindustri og maskinindustri. Dessuten en del kjemisk industri, som i hovedsak omfatter produksjon av kunstgjødsel og PVC (polyvinylklorid).

Viktigste handelspartnere er Italia, Hellas, Tyrkia, Tyskland og Kina. Eksporten omfatter tekstilvarer og sko, metaller, frukt, grønnsaker, med mer. Importen består overveiende av ferdigvarer. Utenrikshandelen var tidligere helt innrettet etter Albanias ideologiske tilknytning, og frem til 1978 var Kina viktigste handelspartner.

Anslagsvis 20 prosent av landets yrkesbefolkning arbeider i utlandet, de fleste i Hellas og Italia. Pengeforsendelser fra disse er en viktig inntektskilde. Albania mottar også økonomisk bistand fra flere europeiske land.

De nye hovedveiene gjennom landet er relativt gode, men resten av veinettet er dårlig utbygd med lav veistandard utenfor hovedveiene. Privatbilisme ble tillatt fra 1991, men sykler og muldyr er fortsatt viktige fremkomstmidler. Myndighetene har satset på å forbedre veinettet, og i 2002 ble det åpnet veiforbindelse mellom Hellas og det sørlige Albania. Den nye firefelts motorveien mellom Durrës og grensen til Kosovo har halvert reisetiden mellom Tirana og Prishtina.

Det fantes i 2002 ca. 447 km jernbane i Albania. I perioder har jernbanedriften vært ikke-fungerende, men en del linjer ble gjenåpnet i 2002/2003. Tirana har en internasjonal lufthavn (Rinas). Viktigste havnebyer er Durrës, som har fergeforbindelse til Trieste, Bari og Ancona, og Vlorë. Saranda i sør har daglig fergeforbindelse til Kérkyra (Korfu).

• jordbruk
• økonomi
• næringsliv
• Albanias samtidshistorie
• Albania