Økonomi og næringsliv i Albania

Gruvebyen Bulqiza har store kromforekomster

Cecilie Endresen. fri

Under kommunistisk styre før 1991 var Albanias økonomi styrt etter femårsplaner. Alle produksjonsmidlene tilhørte staten. Industrien var statseid og jordbruket var kollektivisert. Privat næringsliv var totalforbudt. Grunnloven forbød dessuten regjeringen å tillate utenlandske investeringer eller oppta utenlandslån.

Etter flere årtier med isolasjon ble det fra 1992 iverksatt økonomiske reformer. Økonomisk beslutningsmyndighet ble desentralisert. Reformene ga gradvis adgang til privat jordbruk og handel. Servicenæringen bidrar i dag med om lag 40 prosent av landets BNP og sysselsetter rundt 20 prosent av den yrkesaktive delen av befolkningen.

Turisme var i praksis ikke-eksisterende før 1992, blant annet på grunn av svak infrastruktur. Det er lite utenlandske turister sammenlignet med nabolandene, men de siste årene har sett en oppsving.

Etter bombeangrepene mot Kosovo i 1999, kom et stort antall flyktninger til Albania. For å avhjelpe situasjonen ble bistanden til Albania fra det internasjonale samfunn, intensivert. Dette bidro til å forbedre økonomien, blant annet ble både inflasjonsnivået og budsjettunderskuddet betydelig redusert.

EU-kommisjonen anbefalte i 2018 intensivert kamp mot organisert kriminalitet og korrupsjon. Landet vurderes som "moderat forberedt" i utviklingen av en fungerende markedsøkonomi, og det har vært en viss økonomisk vekst. Arbeidsledigheten har gått ned, men er fortsatt høy. Mangler i lovverket legger en demper på forretningsvirksomhet, investeringer og konkurransedyktighet.

Albania er rik på mineralressurser og det utvinnes petroleum, brunkull, kobber, kromitt, krom, jernmalm, nikkelmalm, bauxitt, salt og gips. Fra petroleumsfeltene ved Kuçovë nord for Berat fører rørledning til havnebyen Vlorë. Landet har også naturgass. Den store kromproduskjonen fra 1980-tallet har blitt sterkt redusert, og gruveproduksjonen har gått kraftig tilbake på grunn av foreldet teknologi.

Kraftforsyningen er i stor grad basert på vannkraft, der Albania med sine mange elver og bekker har et stort potensial. Under kommunismen eksporterte landet vannkraft, men senere har energieksporten gått ned og energikriser har vært et tilbakevendende problem.

De fleste kraftverkene ligger langs elven Drin. Statkraft bygger vannkraftverk i sørøst-Albania, og Statoil er medeier i gassrørledningsprosjektet "Trans-Adriatic Pipeline" som skal gå gjennom sør-Albania. Norske selskaper er blant de største utenlandske investorene i Albania.

Etter 1945 gjennomgikk Albania en rask industrialisering, men næringen hemmes nå av nedslitt og teknologisk foreldet utstyr. Det meste av industrireisingen har foregått i trekanten SkhodërElbasanVlorë. Industrien er i stor grad konsentrert om matvareproduksjon, tekstilindustri og maskinindustri. Dessuten en del kjemisk industri, som i hovedsak omfatter produksjon av kunstgjødsel og PVC (polyvinylklorid).

Viktigste handelspartnere er Italia, Hellas, Tyrkia, Tyskland og Kina. Eksporten omfatter tekstilvarer og sko, metaller, frukt, grønnsaker, med mer. Importen består overveiende av ferdigvarer. Utenrikshandelen var tidligere helt innrettet etter Albanias ideologiske tilknytning, og frem til 1978 var Kina viktigste handelspartner.

Anslagsvis 20 prosent av landets yrkesbefolkning arbeider i utlandet, de fleste i Hellas og Italia. Pengeforsendelser fra disse er en viktig inntektskilde. Albania mottar også økonomisk bistand fra flere europeiske land.

De nye hovedveiene gjennom landet er relativt gode, men resten av veinettet er dårlig utbygd med lav veistandard utenfor hovedveiene. Privatbilisme ble tillatt fra 1991, men sykler og muldyr er fortsatt viktige fremkomstmidler. Myndighetene har satset på å forbedre veinettet, og i 2002 ble det åpnet veiforbindelse mellom Hellas og det sørlige Albania. Den nye firefelts motorveien mellom Durrës og grensen til Kosovo har halvert reisetiden mellom Tirana og Prishtina.

Det fantes i 2002 ca. 447 km jernbane i Albania. I perioder har jernbanedriften vært ikke-fungerende, men en del linjer ble gjenåpnet i 2002/2003. Tirana har en internasjonal lufthavn (Rinas). Viktigste havnebyer er Durrës, som har fergeforbindelse til Trieste, Bari og Ancona, og Vlorë. Saranda i sør har daglig fergeforbindelse til Kérkyra (Korfu).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.