Monument over den albanske nasjonalhelten Skanderbeg i Kruje, like utenfor Tirana.

Anon. begrenset

Albania har arkitektoniske minnesmerker fra gresk og romersk oldtid, bysantinsk middelalder og i nyere tid fra tyrkisk kultur. Kystområdene har vært mer eller mindre bebodd sammenhengende fra antikken. I nærheten av Byllis finnes godt bevarte rester etter store hellenistiske bymurer. I Apollonia finnes ruiner fra gresk og romersk tid. Fra 395 kom Albania inn under det østromerske riket og dermed den bysantinske kirken. Fra 1400-tallet til 1912 var Albania en del av det tyrkiske riket. Arkitekturen har likevel vært sterkt påvirket av italienske forbilder. De fleste ortodokse kirker er i svært dårlig forfatning, eller har blitt omgjort til moskeer. Mange store klosteranlegg fra 1400-tallet er fortsatt bevart, men har hatt en annen funksjon. I Durrës finnes flere hus og kirker fra 1400-tallet. I Shkodër er det flere eldre byggverk, bl.a. Piombi-moskeen fra 1768.

Folkekunst, folkedrakter og landsby-arkitektur viser et nært slektskap med naboområdene på Balkan. Den nyere billedkunsten i Albania var under kommunistregimet sterkt påvirket av sosialrealismen, slik den kom til uttrykk i Sovjetunionen og Kina. Malerier, skulptur og grafikk hadde en klar propagandafunksjon. Det ble laget idealiserte fremstillinger av det arbeidende folk, staten, partiet og den store leder Enver Hoxha. Inntil kommunismens fall 1991 satset staten av ideologiske årsaker relativt sterkt på offentlig bruk av denne typen billedkunst.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.