blodhevn

Blodhevn er hevn som en drept eller ærekrenket persons slektninger utøver ved å drepe drapsmannen selv eller noen av hans pårørende. Enkelte bruker også uttrykket blodhevn om langvarige sykluser av drap og motdrap i kriger eller krigslignende tilstander.

Blodhevn fra slektninger

Opprinnelig ble blodhevn benyttet som et begrep for å beskrive den hevn som en drept eller ærekrenket persons slektninger utøver. Slik hevn vil typisk være enten å drepe selve drapsmannen eller den personen som har ærekrenket noen eller, alternativt, å ta livet av noen av hans eller hennes slektninger. Slik praksis er kjent fra en rekke samfunn verden over i uike historiske epoker, som hos amerikanske urfolk, arabere, korsikanere, montenegrinere og nordiske folk.

Ofte er blodhevn vanligere i samfunn organisert rundt slekts- og ættelinjer og hvor staten enten er fraværende, svak eller har lav eller ingen legitimitet. I slike samfunn er blodhevn ofte nært knyttet til langvarige konflikter og spenninger mellom slektsgrupper eller klaner, som i noen søreuropeiske samfunn som Korsika. I norrøn tid hos nordiske folk ble blodhevn ansett som en hellig plikt, noe som også kom til uttrykk i den eldste lovgivningen. I Norge forsvant dette punktet fra lovgivningen først mot slutten av Håkon Håkonssons styre.

Blodhevn i krig

I nyere forskning har begrepet blitt utvidet til også å omfatte langvarige sykluser av drap og motdrap i kriger eller krigslignende tilstander. Her er ikke blodhevn knyttet til slektsorganiserte samfunn, enkeltdrap eller begreper om ære. I dette perspektivet omfatter blodhevn også ideer om hevn eller gjengjeldelse i krigføring og i væpnede konflikter. Et eksempel her er utførelse av gjengjeldelsesangrep som ikke er militært eller strategisk begrunnet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg