Ateisme, fravær av gudstro eller en overbevisning om at gud eller guder ikke finnes. Ateisme står i motsetning til teisme og polyteisme.

Det finnes flere former for ateisme, og ulike grader av engasjement. Ateisme kan være en religiøs likegyldighet der spørsmålet om det eksisterer gud eller guder ikke har noen interesse eller føles irrelevant. Slikt fravær av tro på guder kan også kombineres med agnostisisme, som hevder at endelig viten om gud eller guder eksisterer ikke er mulig. Men ateisme kan også være en engasjert overbevisning om at det ikke finnes gud, guder eller høyere makter. Ateisme er da en kontrast til teisme og kan danne grunnlag for skarp religionskritikk.

Både innenfor kinesisk, indisk og gresk tradisjon oppsto tidlig tanken at den egentlige, dypeste virkelighet ikke er de mange guder, men en upersonlig, altgjennomstrømmende kosmisk og moralsk kraft. En slik oppfatning betød imidlertid ikke nødvendigvis at gudenes eksistens ble benektet; det kunne bety at deres innflytelse var drastisk redusert.

Etter antikkens filosofer kommer en artikulert ateisme i Vesten først til uttrykk fra 1600-tallet, da den moderne naturvitenskapen begynte å gjøre seg gjeldende. Det nye, mekanistiske verdensbilde som ble innledet med Isaac Newton (1642-1727), gjorde Gud overflødig, som annet enn eventuelt den kraft som satte universets urverk i gang. En annen type kritikk kom fra David Hume (1711-76), som benektet at det er nødvendig å forutsette årsakssammenheng, og dermed også en Gud som «første beveger». Immanuel Kant (1724-1804) viste uholdbarheten i de tradisjonelle gudsbevis, men mente at Guds nødvendighet kunne påvises på det moralske området. Dette åpnet i sin tur for kraftige angrep på all religion fra skikkelser som Ludwig Feuerbach (1804-72), som i Kristendommens vesen (1841) hevdet at kristendommen var fremmedgjørende, og at Gud er en kollektiv illusjon, skapt i menneskets eget bilde, som fjerner menneskene fra den materielle virkeligheten. Karl Marx (1818-83) videreførte denne tanken og fremmet påstanden at «Religion er opium for folket», den tjener til å rettferdiggjøre en grunnleggende sosial skjevhet. Friedrich Nietzsche (1844-1900) hevdet i 'Slik talte Zarathustra' (1882-93) at «Gud er død», og at mennesket bare har sin egen styrke å stole på: «Overmennesket er jordens mål og mening».

På 1900-tallet var det en utbredt oppfatning at Guds eksistens verken kan bevises eller motbevises filosofisk. Fokus har dreid mot religionens språk, og spørsmålet om det er egnet for meningsfylte utsagn. Også teologer som Paul Tillich (1886-1965) og Dietriech Bonhoeffer (1906-45) har kritisert og forkastet det bibelske gudsbilde, men likevel fastholdt sin lojalitet til kirken. Den tradisjonelle, bibelske gudsskikkelsen har utspilt sin rolle; menneskene må, ifølge Tillich, godta sin eksistensielle tomhet og fortvilelse for å finne en dypere mening hinsides nedarvede dogmer. Ingen av disse teologene anså seg imidlertid for å være ateister.

På 1900-tallet var ateisme et grunnprinsipp i stater som i en eller annen form la marxistisk filosofi til grunn for en kommunistisk samfunnsorden. Mest konsekvent ble dette gjennomført i Albania, som i 1967 avskaffet alle religiøse organisasjoner, og i 1968 ble erklært å være en ateistisk stat. Etter kommunistregimets fall i flere av disse statene, har religiøst liv igjen begynt å blomstre opp, og nye makthavere har forstått nytten av å alliere seg med religion for å stabilisere og beholde egen makt.

I moderne tid har ateismen hatt en rekke prominente talsmenn. I løpet av den første halvdelen av det 20. århundre dannet Bertrand Russell skole som en offentlig forkjemper for ateisme og agnostisisme. I nyere tid har særlig den britiske biologen Richard Dawkins gjort seg bemerket med bøker som The God Delusion (2006) som en representant for retningen «New Atheism». Andre sentrale skikkelser her er filosofen Daniel Dennett, skribenten og journalisten Christopher Hitchens og forskeren Sam Harris. «New Atheism» beskrives ofte (mer eller mindre rettferdig) som konfronterende og aggressiv, og uvillig til å akseptere at religioner har en naturlig plass i samfunnet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

14. desember 2015 skrev Kim Herøy

Hei,

Takk for flotte innlegg om ateisme og agnostisisme. Jeg prøver å finne en definisjon på min "tros"-retning. Jeg tror ikke på noen guder eller overnaturlig, men samtidig så vet jeg ikke om de/det finnes eller ikke. Med andre ord, jeg tror ikke, men kan ikke bekrefte/avbekrefte. Dette føler jeg ikke kommer verken innenfor kategorien ateisme eller agnostisisme.

Er det noe som kanskje heter "ateist-agnostiker"?

Med vennlig hilsen
Kim Herøy

12. desember 2016 svarte Dag Andreas Torp

Kort fortalt så handler a/teisme om tro, mens a/gnostisisme handler om påstått viten, det vil si at de aller fleste mennesker enten de tror på gud/er eller ikke kan kalles agnostikere all den tid de ikke påstår å VITE om gud/er finnes eller ikke.
Så om man ikke tror på noen guder, men ikke påstår å faktisk VITE at det ikke finnes gud/er så er du en 'agnostisk ateist'. Tilsvarende så er de aller fleste troende mennesker agnostiske teister, da de heller ikke påstår å VITE om gud/er finnes, selv om de tror på det.

4. april 2016 skrev Mari Paus

Hei! Takk for spørsmålet, og beklager fryktelig sent svar. Vi har desverre ingen fagansvarlig for dette området som kan svare deg ordentlig på dette. Det du beskriver er vel ikke ateisme, som hevder at Gud ikke finnes? Spennende spørsmål, du kan jo eventuelt bruke bokhylla.no eller andre bibliotek til å finne flere kilder. Mvh. Mari Paus

12. desember 2016 svarte Dag Andreas Torp

Å si at ateisme er å "hevde at gud ikke finnes" blir bare latterlig, ateisme er rett og slett fravær av gudstro, det er altså IKKE å hevde noe som helst.

Hva er dette for slags vrøvl egentlig?

Er dette Store Norske Leksikon eller et menighetsblad fra Jan Hanvold&Co?

12. desember 2016 skrev Dag Andreas Torp

Denne syns jeg bare preg av at forfatteren selv er religiøs (?), ateisme er ikke noe mer eller mindre enn å IKKE tro på gud/er. Det er altså ikke en motsetning til agnostisisme slik det hevdes her. De fleste ateister er også agnostikere, akkurat som de fleste teister/polyteister er. Kanskje forfatteren blander ateisme og antiteisme?

12. desember 2016 skrev Dag Andreas Torp

Se forøvrig:
https://www.atheists.org/activism/resources/what-is-atheism

12. desember 2016 skrev Knut A. Jacobsen

Ateisme og agntostisme er to forskjellige identifiserbare posisjoner. Det er sikkert mulig for deg å kombinere dem, men det gjør dem ikke identiske.

12. mars skrev Kristian Uhlving

"Overbevisning om at det ikke finnes guder"? "Ateisme er en kontrast til agnostisisme"? Oppsiktsvekkende at SNL lar dette stå, selv etter tilbakemeldingene som har kommet.

Teisme er gudstro. Ateisme er fravær av gudstro. Hvorfor dette (fortsatt) ikke står øverst i SNLs oppslag er besynderlig. Hvor mange innspill behøves for å nødvendiggjøre en revisjon? Jeg vil foreslå at dere endrer begynnelsen på artikkelen til en definisjon av selve begrepet, før dere eventuelt fortsetter med å nevne antiteisme og andre tolkninger av hva ateisme kan innebære. Den nåværende teksten framstår både unøyaktig og potensielt farget av religiøs bakgrunn.

Hvilket belegg har forfatteren for å hevde at "ateisme er også en kontrast til agnostisisme"? Hvilke kilder ligger til grunn? Det er i beste fall villedende å påstå at ateisme og agnostisisme er motpoler –
tvert imot kan begge begreper brukes om livssynet til én og samme person, altså "jeg tror ikke på guder, men jeg tror heller ikke man kan vite sikkert om guder eksisterer eller ei".

Den nåværende teksten hevder at ateisme PER DEFINISJON innebærer en ENDELIG VITEN om at ingen gud/guder eksisterer. Samme logikk tilsier dermed at også teisme PER DEFINISJON innebærer en ENDELIG VITEN om at gud/guder eksisterer. Dette opptrer ikke i SNLs definisjon av teisme – med god grunn. Gnostisisme/agnostisisme er separate konsepter som omhandler synet på hva som kan vites, ikke utgangspunktet for tro eller mangelen derpå.

Ola og Kari ser en stor eske. Ola tror det er en isbjørn i esken. Kari tror ikke det er en isbjørn i esken. Er Karis standpunkt at esken definitivt er tom?

Det er en kjensgjerning at mange ateisters livssyn innebærer en overbevisning om at det ikke finnes guder, men dette er hverken grunnlag for en definisjon av begrepet "ateisme" eller representativt for livssynet til ateister flest. Oppfatningen av at ateisme, agnostisisme og teisme er punkter langs samme akse – hvor man enten er "anti", "nøytral" eller "pro" – må gravlegges. Den har ingenting å gjøre i et flott oppslagsverk som SNL, som ellers gjør en flott jobb med å gjøre presis, objektiv og fagbasert kunnskap tilgjengelig for hele det norske folk.

15. mars svarte Mari Paus

Hei Kristian, Takk for nok et engasjert innspill. Vår fagansvarlige Knut har forholdt seg til den religionsvitenskapelige forståelsen av begrepet ateisme, som stemmer overens med definisjoner i oppslagsverk som Naob (https://www.naob.no/ordbok/ateisme) og Britannica (https://www.britannica.com/topic/atheism). Andre oppslagsverk som Merriam-Webster https://www.merriam-webster.com/dictionary/atheism) har definisjoner som bedre rommer den ateisme-posisjonen du beskriver. Etter at artikkelen ble oppdatert i 2017 har dette perspektivet vært med i ingressen til artikkelen. Knut har nå endret artikkelen så også definisjonen rommer din forståelse av ateisme. Store norske leksikon skal være forskningsbasert og analytisk. Det gjør at vi av og til er litt langsomme. Vi skal arbeide videre med artikkelen, og få på plass et avsnitt om moderne ateisme-bevegelser. Takk igjen for innspillet! Vennlig hilsen Mari

15. mars svarte Kristian Uhlving

Jeg hadde hverken forventet et redaksjonelt svar eller en endring av oppslagsteksten bare et par dager etter en kommentar – alt annet enn langsomt i dette tilfellet. Gledelig og tillitvekkende at dere bearbeider stoffet kontinuerlig og tar innspill til etterretning. Artikkelforfatterens løsning er god. Jeg håper at man også i det videre arbeidet bevarer et skille mellom kjernebegrepet og dets betydning, og den tradisjonelt teologisk betingede oppfatningen av ateisme som ensbetydende med gudsfornektelse. Her er det flere ordbøker og oppslagsverk som er upresise, noe som blant annet er uheldig rent språklig. Hvis begrepet "ateist" plasseres i anti-båsen, og per definisjon tillegges standpunkter om filosofi og gnostisisme, hvilket ord kan man da bruke på en alminnelig ikke-troende? Uansett, takk for innsatsen deres, flott at dere valgte å revidere teksten.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.