Ateisme, tankeretning som benekter eksistensen av guder. Ateisme er en kontrast til teisme eller polyteisme, som er tro på at gud eller guder eksisterer. Ateisme er også en kontrast til agnostisisme som hevder at endelig viten om gud eller guder eksisterer ikke er mulig, fordi slik viten overskrider hva som er mulig å erkjenne. Ateisme er kanskje også en kontrast til religiøs likegyldighet der spørsmålet om det eksisterer gud eller guder ikke har noen interesse eller føles irrelevant.

Både innenfor kinesisk, indisk og gresk tradisjon oppstod tidlig tanken at den egentlige, dypeste virkelighet ikke er de mange guder, men en upersonlig, altgjennomstrømmende kosmisk og moralsk kraft. En slik oppfatning betød imidlertid ikke nødvendigvis at gudenes eksistens ble benektet; det kunne bety at deres innflytelse var drastisk redusert.

Etter antikkens filosofer kommer en artikulert ateisme i Vesten først til uttrykk fra 1600-tallet, da den moderne naturvitenskapen begynte å gjøre seg gjeldende. Det nye, mekanistiske verdensbilde som ble innledet med Isaac Newton (1642-1727), gjorde Gud overflødig, som annet enn eventuelt den kraft som satte universets urverk i gang. En annen type kritikk kom fra David Hume (1711-76), som benektet at det er nødvendig å forutsette årsakssammenheng, og dermed også en Gud som "første beveger". Immanuel Kant (1724-1804) viste uholdbarheten i de tradisjonelle gudsbevis, men mente at Guds nødvendighet kunne påvises på det moralske området. Dette åpnet i sin tur for kraftige angrep på all religion fra skikkelser som Ludwig Feuerbach (1804-72), som i Kristendommens vesen (1841) hevdet at kristendommen var fremmedgjørende, og at Gud er en kollektiv illusjon, skapt i menneskets eget bilde, som fjerner menneskene fra den materielle virkeligheten.  Karl Marx (1818-83) videreførte denne tanken og fremmet påstanden at "Religion er opium for folket", den tjener til å rettferdiggjøre en grunnleggende sosial skjevhet. Friedrich Nietzsche (1844-1900) hevdet i 'Slik talte Zarathustra' (1882-93) at "Gud er død", og at mennesket bare har sin egen styrke å stole på: "Overmennesket er jordens mål og mening". 

På 1900-tallet har det vært en utbredt oppfatning at Guds eksistens verken kan bevises eller motbevises filosofisk. Fokus har dreid mot religionens språk, og spørsmålet om det er egnet for meningsfylte utsagn. Også teologer som Paul Tillich (1886-1965) og Dietriech Bonhoeffer  (1906-45) har kritisert og forkastet det bibelske gudsbilde, men likevel fastholdt sin lojalitet til kirken. Den tradisjonelle, bibelske gudsskikkelsen har utspilt sin rolle; menneskene må, ifølge Tillich, godta sin eksistensielle tomhet og fortvilelse for å finne en dypere mening hinsides nedarvede dogmer. Ingen av disse teologene anså seg imidlertid for å være ateister.

På 1900-tallet har ateisme vært et grunnprinsipp i stater som i en eller annen form la marxistisk filosofi til grunn for en kommunistisk samfunnsorden. Mest konsekvent ble dette gjennomført i Albania, som i 1967 avskaffet alle religiøse organisasjoner, og i 1968 ble erklært å være en ateistisk stat. Etter kommunistregimets fall i flere av disse statene, har religiøst liv igjen begynt å blomstre opp.

I moderne tid har ateismen hatt en rekke prominente talsmenn. I løpet av den første halvdelen av det 20. århundre dannet Bertrand Russell skole som en offentlig forkjemper for ateisme og agnostisisme. I nyere tid har særlig den britiske biologen Richard Dawkins gjort seg bemerket med bøker som The God Delusion (2006) som en representant for retningen «New Atheism». Andre sentrale skikkelser her er filosofen Daniel Dennett, skribenten og journalisten Christopher Hitchens og forskeren Sam Harris. «New Atheism» beskrives ofte (mer eller mindre rettferdig) som konfronterende og aggressiv, og uvillig til å akseptere at religioner har en naturlig plass i samfunnet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

14. desember 2015 skrev Kim Herøy

Hei,

Takk for flotte innlegg om ateisme og agnostisisme. Jeg prøver å finne en definisjon på min "tros"-retning. Jeg tror ikke på noen guder eller overnaturlig, men samtidig så vet jeg ikke om de/det finnes eller ikke. Med andre ord, jeg tror ikke, men kan ikke bekrefte/avbekrefte. Dette føler jeg ikke kommer verken innenfor kategorien ateisme eller agnostisisme.

Er det noe som kanskje heter "ateist-agnostiker"?

Med vennlig hilsen
Kim Herøy

4. april skrev Mari Paus

Hei! Takk for spørsmålet, og beklager fryktelig sent svar. Vi har desverre ingen fagansvarlig for dette området som kan svare deg ordentlig på dette. Det du beskriver er vel ikke ateisme, som hevder at Gud ikke finnes? Spennende spørsmål, du kan jo eventuelt bruke bokhylla.no eller andre bibliotek til å finne flere kilder. Mvh. Mari Paus

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.