Skoletime i Sauk ved Tirana (2019)

Skoletime i Sauk, fire kilometer sørøst for hovedstaden Tirana. På grunn av mangel på arbeid på landet flytter mange familier til Tirana. Omtrent 14 prosent av befolkningen i området regnes som fattige. Særlig aleneforeldre, familier med mange barn og romer rammes hardt. I SOS barnebyen i Sauk får barn fra utsatte familier et skoletilbud.

I Albania følger utdanningen et 5-4-3-system, hvor barneskolen varer i fem år, ungdomsskolen i fire år og den videregående skolen i tre år. Retten til utdanning er grunnlovsfestet. Utdanning er gratis og obligatorisk for barn fra de fyller seks år til de er 16 år og har fullført ungdomsskolen. Private utdanningsinstituasjoner finnes på alle nivåer, men offentlige institusjoner er langt mer vanlige.

1,6 prosent av befolkningen over 15 år er analfabeter (2021). Analfabeter finnes særlig blant rombefolkningen og blant mennesker med nedsatt funksjonsevne, for eksempel døve.

3,1 prosent av landets BNP brukes på offentlig utdanning, et lavt tall i internasjonal målestokk (2020).

Førskolen

82,2 prosent av alle barn mellom tre og seks år går i barnehage (2021). Blant yngre barn er tallet vesentlig lavere.

Barn som er tre år og yngre går i en çerdhet, eldre barn går i kopshtet. Barnehagen er enn så lenge ikke obligatorisk, men det er planlagt at det siste året skal bli obligatorisk.

Grunnskolen

Barneskolen og ungdomsskolen er obligatorisk og gratis for barn i alderen seks til 15 år. De første ni årene i skolen gir elevene en grunnutdanning med språk, matematikk, samfunnsfag, naturfag, kunstneriske/estetiske fag, kroppsøving og teknologi/IKT. Albansk er undervisningsspråket, mens engelsk, italiensk, fransk og tysk er de viktigste fremmedspråkene. Engelsk undervises fra første trinn, det andre fremmedspråket innføres vanligvis i ungdomsskolen.

Minoritetsspråklige elever fra nasjonale minoriteter har krav på mormålsundervisning; den tilbys på for eksempel gresk og makedonsk.

Grunnskolen avsluttes med en statlig eksamen med tre obligatoriske fag: albansk, matematikk og et fremmedspråk.

PISA

Under PISA-undersøkelsen i 2018 skårte albanske elever godt under OECD-gjennomsnittet, men resultatene var tydelig forbedret sammenliknet med tidligere undersøkelser. Elevenes sosioøkonomiske bakgrunn hadde forholdsvis lite å si for leseferdighetene. Skolemiljøet er gjennomgående godt.

Videregående opplæring

Når elevene er 16 år gamle, begynner de vanligvis i den ikke-obligatoriske videregående skolen.

Albanske elever kan velge mellom tre skoletyper: allmenne skoler (gjimnazet) med en varighet på tre år, yrkesfaglige skoler (shkolla të mesme profesionale) med en varighet på mellom to og fire år, og spesialskoler (shkolla të arsimit të orientuar) med fokus på for eksempel kunst, idrett eller fremmedspråk med en varighet på mellom tre og fire år.

Videregående opplæring avsluttes med en nasjonal statlig eksamen der albansk språk og litteratur, matematikk og et fremmedspråk er obligatoriske. Omtrent 17 prosent av de albanske ungdommene mellom 18 og 24 år har ikke fullført videregående opplæring (EU-gjennomsnitt: 9,7 prosent, 2021).

Høyere utdanning

Det polytekniske universitetet i Tirana
Det polytekniske universitetet i Tirana er landets eldste universitet og ble grunnlagt i 1951.

Høyere utdanning tilbys ved 42 høyere utdanningsinstitusjoner: 24 universiteter, seks akademier, ni høyskoler og tre fagskoler (2023). Størst er universitetet i Tirana med omtrent 22 000 studenter, etterfulgt av Aleksandër Moisiu-universitetene i Durrës (19 000 studenter) og det Polytekniske Universitetet (15 000 studenter). Albanske universiteter spiller i internasjonale rankinglister praktisk ingen rolle.

I kjølvannet av Bologna-prosessen varer bachelorprogrammer i tre år, mens mastergradsprogrammer varer i to.

Totalt 121 000 studenter studerer i Albania (2022/2023). 32,1 prosent av de albanske 30- til 34-åringene har fullført høyere utdanning (EU-gjennomsnitt: 41,9 prosent, 2021).

Historikk

Tidlig på 1800-tallet fantes det nesten ikke skoler som underviste på albansk (de fleste brukte tyrkisk eller gresk), og det eksisterte ikke noe standardisert skriftspråk. I kjølvannet av albansk nasjonalisme ble det første albanske alfabetet (med 32 bokstaver) utviklet i 1824 og det første albanskspråklige lærebok for førsteklassinger i 1844. Den første offisielle albanske skolen åpnet i Korça i 1887. Utviklingen av et nasjonalt utdanningssystem ble sett på som et steg på vei til å oppnå selvstendighet.

I 1934 ble barneskolen obligatorisk, men mange av barna i landlige strøk gikk fortsatt ikke til skole: Familiene deres trengte deres arbeidskraft, og både skolebygninger og lærere manglet. Etter kommunistenes maktovertakelse fikk utryddingen av analfabetisme og spredningen av kommunistisk ideologi stor betydning. Mellom 1946 og 1956 ble dessuten seks vitenskapelige insitutter åpnet som ble slått sammen til det statlige universitetet i Tirana i 1957.

Store skolereformer ble introdusert i 1980- og 1990-årene. Alle undervisningsfag er forsøkt avpolitisert og gjort ideologisk nøytrale. Fra 1995 til 2013 har Albania hatt en enorm økning i antall studenter og private universiteter. I de senere år har fokuset skiftet til en økning i kvalitet framfor kvantitet, noe som blant annet førte til nedstengingen av 25 høyere utdanningsinstitusjoner i 2014. Samtidig er kvalitetsfokuset i utdanningssektoren vanskelig å gjennomføre uten tilstrekkelig finansiering.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg