Ismail Kadare

Ismail Kadare, albansk forfatter. Han stod i opposisjon til det kommunistiske regimet, som han gjentatte ganger utfordret med appeller om demokratisering. I 1990 flyttet han til Frankrike, der han blant annet er medlem i Académie des Sciences Morales et Politiques.

Kadare har skrevet lyrikk, noveller og romaner som er blitt oversatt til mer enn 30 språk, og har fått et stort navn internasjonalt. Blant annet ble han tildelt den første internasjonale Bookerprisen i 2005, og i 2009 Fyrsten av Asturias-prisen Premio Príncipe de Asturias de las Letras. Han har flere ganger vært nominert til Nobelprisen i litteratur. I 2005 ble han tildelt The Man Booker International Prize.

I norsk oversettelse foreligger blant annet Bryllupet (1972), Hvem fulgte Doruntine hjem? (1990), Drømmenes palass (1991), artikkelsamlingen Albansk vår (1991), H for Homer (1992), Avbrutt april (1993), Den døde hærs general (1997) og Tre sørgesanger for Kosovo (1999). I 2008 kom de to korte romanene Agamemnons datter og Etterfølgeren på norsk i ett bind. Førstenevnte er skrevet midt i 1980-årene, den andre ca. 20 år senere, og begge skildrer den siste tiden under Enver Hoxhas diktatur, basert på frykt og massiv undertrykkelse.

Kadare har skrevet siden 1950-tallet. Han studerte i Tirana og ved Gorki-instituttet Moskva før han vendte tilbake til Albania i 1960. Der jobbet han som journalist og forfatter og debuterte med romanen Den døde hærs general i 1964, filmatisert i 1983. Han redigerte også litteraturtidsskrifter som også ble utgitt i Frankrike. Partiet utpekte ham dessuten til å være parlamentsmedlem, men falt i blant i unåde og ble sendt på landet som straff og fikk skriveforbud. Flere av hans bøker ble imidlertid utgitt i Frankrike.

I Hoxhas kommunistdiktatur der kun streng sosialrealisme var tillatt, fikk Kadare friere hender enn andre forfattere, og forbudt symbolikk i bøkene slapp i stor grad gjennom sensuren. For eksempel handler romanen Pyramiden om paranoia, stormannsgalskap, undertrykkelse og kan ses som systemkritikk, men handling er henlagt til det gamle Egypt. Da muligheten bød seg i 1990, søkte han politisk asyl i Frankrike i protest mot mangelen på forandringer.

Kadare er omstridt i Albania, der mange betrakter ham som en konformist snarere enn en dissident. Han har også skapt store diskusjoner ved å hevde at den islamske kulturarven ødelegger for albanernes «europeiske identitet».