litteratur

i videste forstand ethvert skriftlig vitnesbyrd om menneskelig åndsarbeid, i snevrere forstand et folks diktning eller skjønnlitteratur som foreligger i skreven (trykt) form. Litteratur i denne siste betydning inndeles gjerne etter tidsepoker (oldtidens, 1800-tallets), etter nasjonalitet eller art. Det enkelte folks litterære frembringelser danner dets nasjonallitteratur. Det av nasjonallitteraturen som er nådd ut over landets grenser og således er blitt menneskehetens eie, utgjør en del av det man kaller verdenslitteraturen, en betegnelse som først ble brukt av Goethe.

Sjangere

Skjønnlitteraturen har fra de eldste tider vært inndelt i tre hovedsjangere: epos, drama og lyrikk. Mens eposet opprinnelig var den dominerende form for fortellende diktning, er romanen i dag den i særklasse viktigste litteraturformen. Dramaet har utviklet seg i mange ulike retninger, men er som uttrykksform viktig også for nye medier. Lyrikkens betydning er helt klart mindre enn de andre sjangernes, men den har sin helt klare plass blant hovedsjangerne.

Hovedsjangerne innenfor skjønnlitteraturen kan deles opp i en rekke undergrener. Den episke sjangeren omfatter romanens mange former: novellen, eventyret, fortellingen, anekdoten, vitsen osv. Dramaet omfatter tragedie og komedie, men også tragikomedie, melodrama, lystspill osv. Lyrikk kan også deles inn i en rekke undergrener ut fra formelle kriterier (sonetten, oden, ottave rime osv.).

På tross av mangfoldet i det som tradisjonelt har ligget i begrepet litteratur, er det blitt reist kritikk mot begrepet fordi det har vært for eksklusivt, brukt nesten identisk med «skjønnlitteratur». Litteraturbegrepet er derfor blitt mer omfattende, i og med at ulike former for folkelig og populær litteratur inkluderes. Ulike former for sakprosa og faglitteratur blir nå gjenstand for analyse og forskning ut fra litteraturvitenskapelige metoder.

Historikk

For den litteraturhistoriske utviklingen av sjangerne, se drama, epos, lyrikk og roman.

Litteraturteori

Litteraturteori betegner de grunnleggende tanker og spekulasjoner om grunnlaget for litterær praksis både som litteraturkritikk, lesning og tolkning av tekster. Teorien kan ta utgangspunkt i forfatteren og et verks tilblivelse, den kan vektlegge selve det litterære verket og dets indre lover, den kan ta hensyn til leseren og mottagelsen av litteraturen, eller den kan undersøke og drøfte forholdene mellom teksten og ytre forhold i videre forstand (samfunn, tid). Fra å være «teorier om diktekunsten» i en lang poetikktradisjon fra Platon og Aristoteles er litteraturteorien nå en svært sentral del av faget litteraturvitenskap, nesten slik at den kan oppfattes som en selvstendig disiplin. Det er særlig med fremveksten på 1900-tallet av formalistiske teorier som er opptatt av diktverkenes struktur og mønster, og hva som kjennetegner selve det litterære ved dem, at teorien har fått denne posisjonen. Det har bl.a. skjedd ved tverrfaglig samarbeid eller lån fra nærliggende vitenskapsfag som filosofi, språkvitenskap o.l.

En lang tradisjon for tanker og spekulasjoner om diktekunsten omfatter foruten Platon og Aristoteles navn som Horats, Longinos, Philip Sidney, Nicolas Boileau, Friedrich Schiller, Samuel Taylor Coleridge, Georg Wilhelm Friedrich Hegel og Friedrich Nietzsche. På 1900-tallet er det vanlig å dele opp i skoler eller retninger, selv om andre måter å klassifisere på i og for seg kan være like nyttige. Russisk formalisme, tsjekkisk strukturalisme, angloamerikansk nykritikk og fransk strukturalisme er noen slike retninger som har forminteressen felles, og som er opptatt av å forklare diktverket ut fra dets egne premisser og forutsetninger. Blant formalistene er navn som V. Sklovskij og R. Jakobson sentrale; blant nykritikerne T. S. Eliot og Cleanth Brooks; blant de franske strukturalistene A. Greimas, R. Barthes, G. Genette m.fl. Litteratursosiologiske teorier finnes særlig innenfor en marxistisk forståelse av litteraturen, med navn som L. Goldmann og G. Lukács, mens resepsjonsforskningen med mer spesialiserte teorier om lesning som en senere tilvekst har navn som H.-R. Jauss, Wolfgang Iser og Stanley Fish. Poststrukturalistiske teorier viser et stort mangfold, med navn som Jacques Derrida og Paul de Man. Den feministiske litteraturteorien har også vært viktig i de siste tiårene, mens ny-historisme og post-koloniale teorier er noe mer spesialiserte og fremdeles under utvikling.

Litteraturtidsskrifter

Litteraturtidsskrifter beskjeftiger seg særskilt med litteratur, oftest forstått som skjønnlitteratur, både ved å trykke (nye) litterære tekster og ved å trykke artikler og anmeldelser av litteratur. Man kan skille mellom dem som befatter seg med samtidslitteraturen generelt, og dem som er mer faglige eller vitenskapelige og behandler både eldre og ny litteratur. I Norge er Vinduet (1947–) en typisk representant for de førstnevnte, mens Edda (1914–) tilhører den andre typen. Det samme gjør Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift (1997–) og Norsk Litterær Årbok (1966–), selv om sistnevnte bare kommer en gang årlig. Andre litteraturtidsskrifter er Vagant (1988–) og Bøk (1993–). Bazar kom med seks årganger i 1970-årene. Særskilte enmannsforetak var Dølen (1858–70) utgitt av A. O. Vinje og Årstidene (1951–54) av A. Sandemose. En rekke mer allmenne tidsskrifter gir også god plass for litterært stoff (Samtiden, Syn og Segn o.a.).

Internasjonalt finnes en rik og mangfoldig flora av den første typen, mens antallet litteraturvitenskapelige tidsskrifter, de fleste med små opplag, er utrolig høyt. Mange er viet større forfattere, spesielle epoker, teoretiske tilnærmingsmåter eller sjangere.

Litteraturpriser

Den viktigste litteraturprisen er uten sammenligning Nobelprisen i litteratur, som Svenska Akademien deler ut hvert år. Både i prestisje og pengebeløp er den helt enestående, også fordi den har verdenslitteraturen som utvalgsområde. Det samme gjelder ALMA-prisen, Astrid Lindgren Memorial Award, som er verdens største barne- og ungdomslitteraturpris. I nordisk litteratur nyter Nordisk Råds litteraturpris høy prestisje. Det finnes imidlertid også en rekke viktige nasjonale priser (Goncourt-prisen, Booker-prisen, National Book Award, Pulitzer-prisen, Pen-Faulkner Award osv.).

I Norge finnes Brageprisen, som har vært utdelt for årets beste bok i noe varierende kategorier siden 1992. Like viktig er kanskje en rekke mindre priser fra forlag eller stiftelser: Doblougprisen, Gyldendalprisen (tidl. Gyldendals legat), Cappelenprisen, Aschehougprisen, Norsk litteraturkritikerlags pris, Tarjei Vesaas' debutantpris, Bokhandlerprisen. De fleste prisene består av en pengesum, mens noen innebærer prestisje og oppmerksomhet alene.

Litteraturfestivaler

Hovedperioder i europeisk litteraturhistorie

Tidsrom Periode
Ca. 800 f.Kr.– 500 e.Kr. Antikken (gresk og romersk litteratur)
500–1500 Middelalderen
1300–1600 Renessansen
1600-tallet Barokken, franske klassisisme
1700–1750 Opplysningstiden
1750–1800 Førromantikken
1800–1830 Romantikken
1830–1860 Realismen
1860–1890 Naturalismen
1870– Impresjonismen, ekspresjonismen, symbolismen, surrealismen, modernismen m.fl.

Folkediktning – et utvalg utgivelser

En rekke av titlene er kommet i flere utgaver. Årstallet angir førsteutgaven

EVENTYR OG SAGN
1833 Andreas Faye Norske Sagn
1843-44 P. Chr. Asbjørnsen og J. Moe Norske Folkeeventyr 1–2
1845-48 P. Chr. Asbjørnsen Norske Huldreeventyr og Folkesagn 1–2
1850 Anders E. Vang Gamle Reglo aa Rispo ifraa Valdris
1868 J. E. Colbjørnsen Nielsen Søgnir fraa Hallingdal
1869 Hans Ross Ein Soge-Bundel
1870–72 Ludvig L. Daae Norske Bygdesagn 1–2
1871 Jens A. Friis Lappiske Eventyr og Folkesagn
1871 J. E. Colbjørnsen Nielsen Gamle Segner fraa Valdres
1874–77 Peder Fylling Folkesagn 1–2
1878 Kristofer Janson Folke-Eventyr, uppskrivne i Sandeherad
1879–87 Olaus M. Nicolaissen Sagn og Eventyr fra Nordland 1–2
1879–1905 Hallvard Bergh Segner fraa Bygdom 1–5
1883–87 Moltke Moe Eventyrbog for Børn. Norske Folkeeventyr af P. Chr. Asbjørnsen 1–3
1887 Olav Sande Fraa Sogn. Segner og annat
1887 Just Qvigstad og G. Sandberg Lappiske eventyr og folkesagn
1888 Vetle Vislie Norske Sagn
1888–1903 Thrond S. Haukenæs Norsk Eventyr-Skat 1–2
1891 Halvor N. Tvedten Sagn fra Telemarken
1894 Ivar I. Kleiven Segner fraa Vaagaa
1895 Oluf A. Løwold Fra Dalene
1903–16 Johannes Skar Gamalt or Sætesdal 1–8
1905 Rasmus Løland Norsk eventyrbok
1905–10 Thrond S. Haukenæs Norsk Sagnskat 1–3
1907 Sigurd Nergaard Segner fraa Elvrom
1909–13 Sophus Bugge og Rikard Berge Norske Eventyr og Sagn 1–2
1910 Rikard Berge Norsk Bondeliv i Segn og Sogu
1913–39 Tov Flatin Gamalt fraa Numedal 1–7
1914 Rikard Berge Norske Folkeeventyr
1923 Knut Loupedalen Eventyr og Segnir fraa Telemarki
1924 Rikard Berge Norsk Sogukunst
1924 M. B. Landstad Ættesagaer og Sagn fra Telemarken
1927 Torleiv Hannaas Sogur fraa Sætesdal
1927–29 Just Qvigstad Lappiske Eventyr og Sagn 1–4
1930–88 Halldor O. Opedal Makter og menneske. Folkeminne ifrå Hardanger 1–17
1933 Anton Espeland Segn og Soge fraa Hordaland
1936–37 Knut Liestøl Norsk Folkedikting 1–2. Eventyr
1936–61 Knut Hermundstad Gamal Valdreskultur 1–8
1938 Reidar Th. Christiansen Norske Sagn
1939 Knut Liestøl Norsk Folkedikting 3. Sagn
1950 Leiv Heggstad Eventyr og segner på målføre frå alle kantar av landet
1967–81 B. Alver, O. Bø, R. Kvideland og M. Nolsøe Norsk Eventyrbibliotek 1–12
1977 Oddbjørg Høgset Asbjørnsen, Moe, Nauthella m.fl. Erotiske Folkeeventyr
1979 O. Bø, R. Grambo, B. Hodne og Ø. Hodne Norske Eventyr
1980 Edvard Ruud Det mørke landet. Nordnorske eventyr og segner
1981 O. Bø, R. Grambo, B. Hodne og Ø. Hodne Norske Segner
FOLKEVISER
1840 Jørgen Moe Samling af Sange, Folkeviser og Stev i norske Almuedialekter
1853 M. B. Landstad Norske Folkeviser
1853–67 L. M. Lindeman Ældre og nyere norske Fjeldmelodier 1–2
1858 Sophus Bugge Gamle norske Folkeviser
1877 Moltke Moe og Ivar Mortenson Norske Fornkvæde og Folkevisur
1903 Hulda Garborg Norske dansevisur
1904 Rikard Berge Norsk Visefugg
1908 Diderik H. Brochmann Shantimanden
1911 Rikard Berge Norske Folkevisur av samlingane etter Sophus Bugge
1920–24 Knut Liestøl og Moltke Moe Norske Folkevisor 1–3
1933 Hanna Lund Rallarviser
1936 T. C. Blegen og M. B. Ruud Norwegian Emigrant Songs and Ballads
1973 Ådel G. Blom og Olav Bø Norske Balladar i oppskrifter frå 1800-talet
1975 S. Amundsen og R. Kvideland Emigrantviser
1976 Geirr Lystrup Britas Visur. Folkeviser etter Brita Bratland
1978 H. K. Buen, A. B. Garnås og D. G. Myhren Ei vise vil eg kveda. Songar på folkemunn i Telemark
1980 Geirr Lystrup Skjemteviser og salmevers. Folkeviser etter Margit Gunvaldjord og Aslak Brekke
1981 Torunn Eriksen To skilling for en sang. Folkelige viser i Nord-Norge
1982 Ådel G. Blom Norske Mellomalderballadar 1. Legendeviser
SMÅDIKTING
1856 Ivar Aasen Norske Ordsprog
1868 Kristofer Janson Norske Gaator samlade af Stiftamtmand Wilhelm Frimand Koren Christie
1894 Knut Austad Stevsamling fraa Sætesdalen
1901 Anton Christian Bang Norske Hexeformularer og Magiske Opskrifter
1906 K. D. Stafset 208 gamle norske Gaator
1908 Rikard Berge Stev fraa Telemarki
1941 Knut Liestøl Norsk Folkedikting 4. Rim, gåter, ordtøke
1957 Olav Bø Norsk Folkedikting 5. Stev
1960–62 Einar Seim Ordtøke og herme 1–2
1971 Åse Enerstvedt Kongen over gata. Oslobarns lek i dag
1971 Velle Espeland Svartbok frå Gudbrandsdalen
1976 Berit Østberg På livets landevei. Sangleker fra Trondheim
1984 Inge Torstenson Rim og regler
1987 Åse Enerstvedt Roser er røde. Minneboken fra 1790 til idag

Litterære skikkelser

Ivan Sergejevitsj Turgenjev
Verk Forfatter
Abraham Løvdahl Gift (1883) o.fl. Alexander Kielland
Adrian Leverkühn Doktor Faustus (1947) Thomas Mann
Agnes Brand (1866) Henrik Ibsen
Ahab, Kaptein Moby Dick (1851) Herman Melville
Almers Lille Eyolf (1894) Henrik Ibsen
Alving, Fru Gengangere (1881) Henrik Ibsen
Amanda Wingfield Glassmenasjeriet (1945) Tennessee Williams
Amelia Sedley Forfengelighetens marked (1847-48) W. M. Thackeray
Anders Veien til verdens ende (1933) Sigurd Hoel
Andreas Bleknebb Helligtrekongersaften (1601-02) W. Shakespeare
Andreas Vest Kimen (1940) Tarjei Vesaas
Anitra Peer Gynt (1867) Henrik Ibsen
An-Magritt Nattens brød (1940-59) Johan Falkberget
Antonio Kjøpmannen i Venedig (1596-97) W. Shakespeare
Aramis De tre musketerer (1844) o.fl. Alexandre Dumas
Archie Goodwin Fer-de-lance (1934) o.fl. Rex Stout
Ariel Stormen (1611) W. Shakespeare
Arvik Når den ny vin blomstrer (1909) Bjørnstjerne Bjørnson
Asbjørn Krag Detektivens Oplevelser (1904) o.fl. Sven Elvestad
Aschenbach Døden i Venedig (1912) Thomas Mann
Ask Burlefot Lasso rundt fru Luna (1954) o.fl. Agnar Mykle
Aslak Synnøve Solbakken (1857) Bjørnstjerne Bjørnson
Athos De tre musketerer (1844) o.fl. Alexandre Dumas
August Landstrykere (1927) o.fl. Knut Hamsun
Axel I havsbandet (1890) o.fl. August Strindberg
Barkis David Copperfield (1849) Charles Dickens
Bazarov Fedre og sønner (1862) Ivan Turgenjev
Beate I Brønden og i Kjærnet (1851) Jørgen Moe
Beatrice La Vita nuova (1292) o.fl. Dante Alighieri
Becky Sharp Forfengelighetens marked (1847-48) W. M. Thackeray
Benjamin Sigismund Den fjerde nattevakt (1923) Johan Falkberget
Bertie Wooster Jeeves den uforlignelige (1923) o.fl. P. G. Wodehouse
Blanche DuBois En sporvogn til Begjær (1947) Tennessee Williams
Bolle Vägen till Klockriket (1948) Harry Martinson
Borring, Adjunkt Gift (1883) Alexander Kielland
Brett Ashley Og solen går sin gang (1926) Ernest Hemingway
Brinck Katt på hett blikktak (1955) Tennessee Williams
Baard Skolemester En glad Gut (1860) Bjørnstjerne Bjørnson
Caliban Stormen (1611) W. Shakespeare
Carlsson Hemsöborna (1887) August Strindberg
Catherine Barkley Farvel til våpnene (1929) Ernest Hemingway
Catherine Earnshaw Stormfulle høyder (1847) Emily Brontë
Celius Det lykkelige valg (1913) Nils Kjær
Charlie Chan Honolulumysteriet (1925) o.fl. Earl Derr Biggers
Chingachgook Lærstrømpe (1823) o.fl. James Fenimore Cooper
Clyde Griffiths En amerikansk tragedie (1925) Theodore Dreiser
Dagny Kielland Mysterier (1892) Knut Hamsun
Dalgliesh Mens englene sover (1971) o.fl. P. D. James
D'Artagnan De tre musketerer (1844) o.fl. Alexandre Dumas
Daniel Braut Bondestudentar (1883) Arne Garborg
Daniel Hejre De unges Forbund (1869) Henrik Ibsen
David Holm Körkarlen (1912) Selma Lagerlöf
David Holst Den Fremsynte (1870) Jonas Lie
Desdemona Othello (1622) W. Shakespeare
Didrik Dale Medmenneske (1929) Olav Duun
Dulcinea Don Quijote (1605) Miguel de Cervantes
Dupin, C. Auguste Mordene i Rue Morgue (1841) o.fl. Edgar Allan Poe
Edevart Landstrykere (1927) Knut Hamsun
Edmond Dantes Greven av Monte Cristo (1845) Alexandre Dumas
Edvarda Pan (1894) o.fl. Knut Hamsun
Ejlert Løvborg Hedda Gabler (1890) Henrik Ibsen
Eleonora Påsk (1901) August Strindberg
Eliza Onkel Toms hytte (1852) Harriet Beecher Stowe
Eliza Doolittle Pygmalion (1913) George Bernard Shaw
Ella Rentheim John Gabriel Borkman (1896) Henrik Ibsen
Ellida Wangel Fruen fra havet (1888) Henrik Ibsen
Elsi Lund Små nøkler store rom (1988) o.fl. Bjørg Vik
Engstrand, Snekker Gengangere (1881) Henrik Ibsen
Erlend Nikolaussøn Kristin Lavransdatter (1920-22) Sigrid Undset
Esmeralda Ringeren i Notre-Dame (1831) Victor Hugo
Espen Arnakke En sjømann går i land (1931) o.fl. Aksel Sandemose
Eugene Gant Finn veien, engel (1929) o.fl. Thomas Wolfe
Evensen, kirketjener Den store barnedåpen (1925) Oskar Braaten
Fagin Oliver Twist (1837-38) Charles Dickens
Falk Kjærlighedens komedie (1862) Henrik Ibsen
Falstaff Henrik IV (1598-1600) o.fl. W. Shakespeare
Fletcher Christian Mytteriet på Bounty (1932) Nordhoff og Hall
Francesca da Rimini Den guddommelige komedie (1307-21) Dante Alighieri
Frederic Henry Farvel til våpnene (1929) Ernest Hemingway
Fritiof Andersson Sju sjömansvisor (1919) o.fl. Evert Taube
Fændrik Fant (1928) Gabriel Scott
Gabriel Gram Trætte Mænd (1891) o.fl. Arne Garborg
Geissler Markens Grøde (1917) Knut Hamsun
George Hvem er redd for Virginia Woolf? (1962) Edward Albee
Gina Ekdal Vildanden (1884) Henrik Ibsen
Glahn, Thomas Pan (1894) Knut Hamsun
Gregers Werle Vildanden (1884) Henrik Ibsen
Gretchen Faust (1808) J. W. von Goethe
Grusjka Brødrene Karamasov (1879-80) F. M. Dostojevskij
Grønklædte, Den Peer Gynt (1867) Henrik Ibsen
Gulnare Varulven (1958) Aksel Sandemose
Gunvor Snikkstugun Trost i taklampa (1950) Alf Prøysen
Hanne Wilhelmsen Blind gudinne (1993) o.fl. Anne Holt
Hans Castorp Trollfjellet (1924) Thomas Mann
Hans Nilsen Fennefoss Skipper Worse (1882) Alexander Kielland
Harry Haller Steppeulven (1927) Hermann Hesse
Heathcliff Stormfulle høyder (1847) Emily Brontë
Hedvig Vildanden (1884) Henrik Ibsen
Hercule Poirot Styles-mysteriet (1920) o.fl. Agatha Christie
Herdis Trylleglasset (1950) o.fl. Torborg Nedreaas
Herman von Bremen Den politiske Kandestøber (1723) Ludvig Holberg
Hester Prynne Den flammende bokstav (1850) Nathaniel Hawthorne
Higgins, Henry Pygmalion (1913) George Bernard Shaw
Hilde Wangel Bygmester Solness (1892) Henrik Ibsen
Hjalmar Ekdal Vildanden (1884) Henrik Ibsen
Holden Caulfield Hver tar sin - (1951) J. D. Salinger
Honey Hvem er redd for Virginia Woolf? (1962) Edward Albee
Horatio Hamlet (1600-01) W. Shakespeare
Horatio Hornblower The Happy Return (1937) o.fl. C. S. Forester
Hønse-Lovisa Ungen (1911) Oskar Braaten
Ilmari Erko De knyttede næver (1911) o.fl. Øvre Richter Frich
Indras datter Ett drömspel (1902) August Strindberg
Inger-Johanna Familjen paa Gilje (1883) Jonas Lie
Irene Når vi døde vågner (1899) Henrik Ibsen
Isak Sellanraa Markens Grøde (1917) Knut Hamsun
Ivar Kareno Ved Rigets Port (1895) o.fl. Knut Hamsun
Jago Othello (1603-04) W. Shakespeare
Jake Barnes Og solen går sin gang (1926) Ernest Hemingway
James Bond Casino Royale (1953) o.fl. Ian Fleming
Jan Vibe Jernbyrden (1915) Gabriel Scott
Jean Valjean De elendige (1862) Victor Hugo
Jesper Oldfux Den Stundesløse (1722) o.fl. Ludvig Holberg
Jesper Ridefoged Erasmus Montanus (1723) Ludvig Holberg
Johan N. Nagel Mysterier (1892) Knut Hamsun
Johan von Ehrenpreis Kierlighed uden Strømper (1772) Johan Herman Wessel
Johannes Victoria (1898) Knut Hamsun
John Silver Skatten på sjørøverøya (1883) R. L. Stevenson
John Thorson Det svundne er en drøm (1946) Aksel Sandemose
Jonas Fjeld De knyttede næver (1911) Øvre Richter Frich
Jonas Wergeland Forføreren (1993) o.fl. Jan Kjærstad
Jon Blund Der Sandmann (1816) E. T. A. Hoffmann
Josef K. Prosessen (1925) Franz Kafka
Julien Sorel Rødt og svart (1831) Stendhal
Julle, Tante Hedda Gabler (1890) Henrik Ibsen
Jørgen Tesman Hedda Gabler (1890) Henrik Ibsen
Jørgen Wendt Drømmen og livet (1935) o.fl. Sigurd Christiansen
Jåmpa Lajla (1881) J. A. Friis
Kai Bugge Nattmennesket (1941) o.fl. André Bjerke
Katinka Stordal Kranes konditori (1945) Cora Sandel
Klara Sang Over ævne 1 (1883) Bjørnstjerne Bjørnson
Klas Dyregodt Fars reise (1930) o.fl. Tarjei Vesaas
Knappestøperen Peer Gynt (1867) Henrik Ibsen
Knut Gribb Et Mennesketyveri (1908) o.fl. Sven Elvestad, senere fl.
Knut Holmen Fjorten dager før frostnettene (1935) Sigurd Hoel
Koskela Ukjent soldat (1954) o.fl. Väinö Linna
Kristofer Stien (1925) Gabriel Scott
Kristoffer Robin Ole Brumm (1926) o.fl. A. A. Milne
Kroll, rektor Rosmersholm (1886) Henrik Ibsen
Kvitugla Medmenneske (1929) Olav Duun
Kylliki Sangen om den ildrøde blomsten (1906) Johannes Linnankoski
Lara Dr. Zhivago (1957) Boris Pasternak
Laura Wingfield Glassmenasjeriet (1945) Tennessee Williams
Lavinia Det lykkelige valg (1913) Nils Kjær
Lennie Om mus og menn (1937) John Steinbeck
Lemmy Caution This Man is Dangerous (1936) o.fl. Peter Cheney
Leopold Bloom Ulysses (1922) James Joyce
Levin Anna Karenina (1875-77) Lev Tolstoj
Lona Hessel Samfundets støtter (1877) Henrik Ibsen
Lotta Svärd Fänrik Ståls sägner (1848-60) Johan Ludvig Runeberg
Lygia Quo vadis? (1895) Henryk Sienkiewicz
Ma Familjen paa Gilje (1883) Jonas Lie
Macheath Tiggeroperaen (1728) John Gay
Mack Pan (1894) o.fl. Knut Hamsun
McMurphy Gjøkeredet (1962) Ken Kesey
Mads Moen Peer Gynt (1867) Henrik Ibsen
Maggie Katt på hett blikktak (1955) Tennessee Williams
Maggie Tulliver The Mill on the Floss (1860) George Eliot
Malvolio Helligtrekongersaften (1601-02) W. Shakespeare
Manders, Pastor Gengangere (1881) Henrik Ibsen
Marguerita Gautier Kameliadamen (1848) Alexandre Dumas d.y.
Marit Nordistuen Heigaarden En glad Gut (1860) Bjørnstjerne Bjørnson
Marius, Lille Gift (1883) Alexander Kielland
Markus Kilden (1918) Gabriel Scott
Marlow Heart of Darkness (1902) Joseph Conrad
Marple, Miss Mordet i prestegården (1930) o.fl. Agatha Christie
Martens, Pastor Garman & Worse (1880) Alexander Kielland
Martha Hvem er redd for Virginia Woolf? (1962) Edward Albee
Martin Beck Roseanna (1965) o.fl. Sjöwall-Wahlöö
Mattis Fuglane (1957) Tarjei Vesaas
Mefistofeles, Mefisto Faust (1808) J. W. von Goethe
Mercutio Romeo og Julie (1597) William Shakespeare
Merteuil, Marquise Farlige forbindelser (1782) Choderlos de Laclos
Meursault Den fremmede (1942) Albert Camus
Micawber, Wilkins David Copperfield (1849) Charles Dickens
Minuten Mysterier (1892) Knut Hamsun
Miranda Stormen (1611) W. Shakespeare
Molly Bloom Ulysses (1922) James Joyce
Mor Nille Erasmus Montanus (1723) Ludvig Holberg
Mor Aase Peer Gynt (1867) Henrik Ibsen
Morgan Kane Uten nåde (1966) o.fl. Kjell Hallbing
Morten Kiil En folkefiende (1882) Henrik Ibsen
Morten Kruse Gift (1883) o.fl. Alexander Kielland
Mortensgaard Rosmersholm (1886) Henrik Ibsen
Movitz Fredmans epistlar (1790) Carl Michael Bellman
Mowgli Jungelboken (1894-95) Rudyard Kipling
Mylady De tre musketerer (1844) Alexandre Dumas
Mysjkin, Lev Idioten (1868) F. M. Dostojevskij
Natasja Krig og fred (1863-69) Lev Tolstoj
Natty Bumppo Lærstrømpe (1823) o.fl. James Fenimore Cooper
Nemo, Kaptein En verdensomseiling under havet (1870) o.fl. Jules Verne
Nero Wolfe Fer-de-lance (1934) o.fl. Rex Stout
Nick Adams In Our Time (1925) o.fl. Ernest Hemingway
Nina Måken (1896) Anton Tsjekhov
Nora Helmer Et dukkehjem (1879) Henrik Ibsen
Odin Setran Juvikfolke (1918-23) Olav Duun
Ofelia Hamlet (1600-01) W. Shakespeare
Ol-Kanelesa Den fjerde nattevakt (1927) Johan Falkberget
Olga Barcowa Den grønne redsel (1930) o.fl. Øyulv Gran, senere fl.
Oskar Matzerath Blikktrommen (1959) Günter Grass
Osvald Alving Gengangere (1881) Henrik Ibsen
Passepartout Jorden rundt på 80 dager (1878) Jules Verne
Paul Baumer Intet nytt fra Vestfronten (1929) E. M. Remarque
Paulus Haave Læraren (1896) Arne Garborg
Per Bufast Det store spelet (1934) Tarjei Vesaas
Per Degn Erasmus Montanus (1723) Ludvig Holberg
Perry Mason Hunkatten (1930) o.fl. Erle Stanley Gardner
Peter Wimsey Whose Body? (1923) o.fl. Dorothy Sayers
Petra Fiskerjenten (1868) Bjørnstjerne Bjørnson
Phileas Fogg Jorden rundt på 80 dager (1873) Jules Verne
Philip Marlowe Den lange søvnen (1939) o.fl. Raymond Chandler
Philo Vance The Benson Murder Case (1926) o.fl. S. S. Van Dine
Pierre Besuchov Krig og fred (1863-69) Lev Tolstoj
Piggy Fluenes herre (1954) William Golding
Pinneberg, Johannes Hva nå, lille mann (1932) Hans Fallada
Pip Store forventninger (1860-61) Charles Dickens
Pitt Crawley Forfengelighetens marked (1847-48) W. M. Thackeray
Polly Peachum Tiggeroperaen (1728) John Gay
Polonius Hamlet (1600-01) W. Shakespeare
Porthos De tre musketerer (1844) o.fl. Alexandre Dumas
Portia Kjøpmannen i Venedig (1596-97) W. Shakespeare
Prospero Stormen (1611) W. Shakespeare
Puck En sommernattsdrøm (1600) W. Shakespeare
Quasimodo Ringeren i Notre-Dame (1831) Victor Hugo
Rachel Garman Garman & Worse (1880) Alexander Kielland
Rank, doktor Et dukkehjem (1879) Henrik Ibsen
Raskolnikov Forbrytelse og straff (1866) Fjodor Dostojevskij
Rebekka West Rosmersholm (1886) Henrik Ibsen
Relling, Dr. Vildanden (1884) Henrik Ibsen
Remi Frendeløs (1878) Hector Malot
Rhett Butler Tatt av vinden (1936) Margaret Mitchell
Robert Jordan Klokkene ringer for deg (1940) Ernest Hemingway
Rocambole Den mystiske arv (1850) o.fl. Ponson du Terrail
Rochester Jane Eyre (1847) Charlotte Brontë
Roger de Coverley The Spectator (1711-12) Addison og Steele
Rosalind As You Like It (1599-1600) W. Shakespeare
Rosinante Don Quijote (1605) Miguel de Cervantes
Rosmer, Johannes Rosmersholm (1886) Henrik Ibsen
Rostov Krig og fred (1863-69) Lev Tolstoj
Rottejomfruen Lille Eyolf (1894) Henrik Ibsen
Rowena Ivanhoe (1820) Walter Scott
Rubek, Arnold Når vi døde vågner (1899) Henrik Ibsen
Rönnerdahl Sjösala-boken (1942) Evert Taube
Saint, The Meet the Tiger (1928) o.fl. Leslie Charteris
Sally Bowles Goodbye to Berlin (1939) o.fl. Christopher Isherwood
Sam Spade Malteserfalken (1930) o.fl. Dashiell Hammett
Sancho Panza Don Quijote (1605) Miguel de Cervantes
Sang, Pastor Over ævne 1 (1883) Bjørnstjerne Bjørnson
Scarlett O'Hara Tatt av vinden (1936) Margaret Mitchell
Scrooge, Ebenezer En julefortelling (1843) Charles Dickens
Sebastian Flyte Møte med fortiden (1945) Evelyn Waugh
Sherlock Holmes En studie i rødt (1887) o.fl. Arthur Conan Doyle
Shylock Kjøpmannen i Venedig (1596-97) W. Shakespeare
Simon Darre Kristin Lavransdatter (1920-22) Sigrid Undset
Simon Legree Onkel Toms hytte (1852) Harriet Beecher Stowe
Simon Templar Meet the Tiger (1928) o.fl. Leslie Charteris
Siss Is-Slottet (1963) Tarjei Vesaas
Sjugur Rambern Dansen gjenom skuggeheimen (1911) Kristofer Uppdal
Smiley, George Spionen som kom inn fra kulden (1963) o.fl. John le Carré
Soames Forsyte Forsyte-sagaen (1906-21) John Galsworthy
Sofie Amundsen Sofies verden (1991) Jostein Gaarder
Solveig Peer Gynt (1867) Henrik Ibsen
Sonja Reisen til julestjernen (1924) Sverre Brandt
Sonja Forbrytelse og straff (1866) F. M. Dostojevskij
Stensgaard De unges Forbund (1869) Henrik Ibsen
Stephen Dedalus Portrett av kunstneren som ung mann (1916) o.fl. James Joyce
Stockman, Dr. En folkefiende (1882) Henrik Ibsen
Storebror 1984 (1949) George Orwell
Storemamma/Storepappa Katt på hett blikktak (1955) Tennessee Williams
Svava Riis En hanske (1883) Bjørnstjerne Bjørnson
Sven Duva Fänrik Ståls sägner (1848-60) Johan Ludvig Runeberg
Tevje Melkemannen Tevje (1894) Scholem Aleichem
Thea Elvsted Hedda Gabler (1890) Henrik Ibsen
Thinka Familjen paa Gilje (1883) Jonas Lie
Thomas Ryer Et Mennesketyveri (1908) o.fl. Sven Elvestad, senere fl.
Thorbjørn Granlien Synnøve Solbakken (1857) Bjørnstjerne Bjørnson
Thygesen, Professor Geografi og kærlighed (1885) Bjørnstjerne Bjørnson
Tintomara Drottningens Juvelsmycke (1834) Carl Love Almqvist
Titania En sommernattsdrøm (1600) W. Shakespeare
Tom Joad Vredens druer (1939) John Steinbeck
Tom Wingfield Glassmenasjeriet (1945) Tennessee Williams
Topsy Onkel Toms hytte (1852) Harriet Beecher Stowe
Tora Huset med den blinde glassveranda (1981) o.fl. Herbjørg Wassmo
Tordis Ravn En dag i oktober (1931) Sigurd Hoel
Torvestad, Madam Skipper Worse (1882) Alexander Kielland
Tørres Snørtevold Jacob (1891) Alexander Kielland
Ulla Winblad Fredmans epistlar (1790) o.fl. Carl Michael Bellman
Ulrik Brendel Rosmersholm (1886) Henrik Ibsen
Uncas Den siste mohikaner (1826) James Fenimore Cooper
Unn Is-Slottet (1963) Tarjei Vesaas
Uriah Heep David Copperfield (1848-50) Charles Dickens
Valmont Farlige forbindelser (1782) Choderlos de Laclos
Varg Veum Bukken til havresekken (1977) o.fl. Gunnar Staalesen
Veslemøy Haugtussa (1895) Arne Garborg
Victor Alveberg Drift (1996) o.fl. Ketil Bjørnstad
Vielgeschrey Den Stundesløse (1722) Ludvig Holberg
Viggo Viking I Brønden og i Kjærnet (1851) Jørgen Moe
Vingrisen Vår ære og vår makt (1935) Nordahl Grieg
Viola Helligtrekongersaften (1601-02) W. Shakespeare
Vronskij Anna Karenina (1875-77) Lev Tolstoj
Wangel, Dr. Fruen fra havet (1888) Henrik Ibsen
Watson, Dr. En studie i rødt (1887) o.fl. Arthur Conan Doyle
Wilfred Sagen Lillelord (1955-57) o.fl. Johan Borgen
Wilhelm Thygesen Jernkorset (1980) o.fl. Jon Michelet
Willatz-Holmsen Børn av Tiden (1913) o.fl. Knut Hamsun
Willy Loman En handelsreisendes død (1948) Arthur Miller
Winston Smith 1984 (1949) George Orwell
Ylajali Sult (1890) Knut Hamsun
Youssarian Catch 22 (1961) Joseph Heller
Øyvind Pladsen En glad Gut (1860) Bjørnstjerne Bjørnson

Videre lesning

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 41 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Vi trenger ny fagansvarlig for Sjangerlære

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

4. mars 2010 skrev Odd Arve Manum

Den store danske encyklopedien opplyser at Akademiprisen for 2008 er tildelt den danske lyrikeren F.P. Jac, egl. Flemming Palle Jacobsen, som levde fra 11.11.1955 til 25.12.2008.

4. mars 2010 skrev Odd Arve Manum

2007 : Widar Aspeli - litteraturformidling

2009 : Anne Horn - bibliotek,forlag

10. mars 2010 svarte Anne Grete Nilsen

Tusen takk for hjelpen - de to tabellene er nå oppdatert.
Anne Grete Nilsen
Red.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.