Faktaboks

Vigdis Hjorth
Født
19. juli 1959, Oslo
Forfatterportrett
Av /Cappelen Damm.
Lisens: CC BY 2.0

Vigdis Hjorth er en norsk forfatter. Hun er en av våre mest sentrale samtidsforfattere og har skrevet barnebøker, romaner, essaysamlinger og en intervjubok. Den prisbelønte romanen Arv og miljø fra 2016 startet en stor debatt om bruken av levende modeller i litteraturen, og ble nominert til National Book Award og Millions Best Translated Book i henholdsvis USA og Storbritannia. Romanene hennes er oversatt til 27 språk.

Bakgrunn

Hjorth vokste opp i Oslo og er cand.mag. med fagene idéhistorie, statsvitenskap og litteraturvitenskap. Hun har også studert litteraturhistorie og jobbet i Barneradioen i NRK.

Barnebøker

Hun debuterte med bøker om barn og ungdoms forelskelse og seksualitet og fikk raskt anerkjennelse og en stor leserkrets. I Norsk barnelitteraturhistorie skriver Tone Birkeland: «Hjorth skriv om barn som forelskar seg så inderlig at sjølv ein voksen lesar snappar etter pusten». I Norges litteraturhistorie (1998) holder Øystein Rottem frem forfatterens evne til «å gjenoppleve og formidle barns opplevelser» og det at bøkene er «helt blottet for moralske pekefingre», som store kvaliteter.

Pelle-Ragnar i den gule gården (1983) ga henne Norsk kulturråds debutantpris. Jørgen + Anne er sant (1984) ble tildelt Kritikerprisen og filmatisert i 2011. Hennes barne- og ungdomsbokforfatterskap omfatter også romanene Råtne Rikard (1985) og På hjørnet om kvelden (1987) samt de to novellene «Tungekysset og «Drømmen» (1990). Etter 1990 har Hjorth primært skrevet for voksne.

Bøker for voksne

Hjorth er en forfatter som skriver eksistensielle tekster med utgangspunkt i aktuelle samtidsproblemer. Hun avkler sosiale, kulturelle og politiske relasjoner mellom moderne mennesker, samtidig som hun har et skarpt psykologisk blikk på våre indre liv og da særlig med utgangspunkt i psykoanalytisk teori. Hos Hjorth møter vi karakterer som gjerne har gått seg vill i sine egne liv, eller som er blitt dyttet ut av kurs av ytre omstendigheter. Hun tar også ofte opp forholdet mellom foreldre og barn, og da særlig mellom mødre og døtre. Et grunnleggende spørsmål som preger forfatterskapet er hvordan vi kan være ærlige med oss selv og hva slags pris vi eventuelt må betale for det.

Litteraturen står i et tydelig dialogisk forhold til viktige inspirasjonskilder som Søren Kierkegaard, Tove Ditlevsen, Bertolt Brecht og Dag Solstad, og Hjorth gjør gjerne bruk av essayistiske partier i romanene sine for å filosofisk utforske gitte tema. Et annet karakteristisk litterært grep er repetisjon, i form av at de samme motivene eller scenene blir gjentatt i flere av romanene, og på denne måten diskuteres fra ulike perspektiv. Hun skriver i et tydelig, konfronterende og konsist språk og gjør bruk av både mørke og humor.

Hennes første bok for voksne, Gjennom skogen (1986), er et portrett av en ung jentes oppdagelse av sin egen seksualitet. Overgangen mellom barndom og ungdom og konfrontasjonen med voksenlivets verdier er også tema for Et dikt til mormor (1990). Disse bøkene ble hovedbok i hver sin bokklubb og nådde mange lesere.

Gjennombruddet kom i 1987 med Drama med Hilde. I denne og en rekke andre romaner tematiserte Hjorth den moderne kvinnen i et felt av kryssende rolleforventninger, både egne og andres. Drama med Hilde viser oss en hovedperson som stadig lever med den samtidige angsten for å ikke strekke til og trangen til selvbekreftelse. Herunder finner vi også Med hånden på hjertet (1989), Fransk åpning (1992), Død sheriff (1995), Hysj (1996) og Takk, ganske bra (1998). Alle bøkene er preget av en skarp balanse mellom humor og psykologisk innsikt.

Sammen med Arild Linneberg skrev hun i 1995 Ubehaget i kulturen, som er en satirisk betraktning av norsk kulturliv i 1990-årene.

Romanen Hva er det med mor (2000) skildrer forholdet mellom en alkoholisert, egosentrisk og kunstnerisk mor og hennes tenåringsdatter.

Om bare (2001) er en sterkt erotisk roman som ser tilbake på et kjærlighetsforhold som er gått i oppløsning. Her møter vi middelaldrende Ida Heier som reflekterer over egen fortid og sine egne reaksjonsmønstre. Dagbladets lesere kåret i 2006 Om bare til én av de viktigste romanene fra de siste 25 årene.

Hjorth er også en politisk forfatter, noe som særlig er tydelig i 17.15 til Tønsberg (2003), en stilsikker roman som tar opp grunnleggende spørsmål i menneskelivet, samt Hjulskift (2007), Snakk til meg (2010), Tredve dager i Sandefjord (2011), Leve posthornet! (2012) og Et norsk hus (2014). Hjulskift handler om en kvinnelig litteraturprofessor som forelsker seg i en bilselger, og romanens utgangspunkt er at det egentlige klasseskillet er kulturelt basert.

Romanen Tredje person entall (2008) handler blant annet om å være til stede i eget liv – om ønske og forventning, begjær og moral, handlefrihet og tvang.

I 2022 kom Femten år. Den revolusjonære våren hvor leseren møter Paula som kjemper for å løsrive seg fra familien.

Arv og miljø

Omslagsportrett
Cappelen Damm.
Lisens: CC BY 2.0

Romanen Arv og miljø fra 2016 er en sterk roman som tematiserer incest og fortielse. Rammen for romanen er et arveoppgjør hvor mor og fire søsken skal fordele to hytter på Hvaler etter farens død. To av søsknene har brutt med de andre, og romanens hovedperson Bergljot mobiliserer krefter og støtte for å konfrontere familiemedlemmene med at hun ble seksuelt misbrukt av faren. Sentralt er hennes ønske og behov for at de andre anerkjenner det hun har opplevd, men romanen utforsker i aller sterkest grad effektene av overgrep i barndommen.

Romanen igangsatte en stor debatt om litteraturens bruk av levende modeller. «Litteraturen er på villspor», skrev Aftenpostens kritiker Ingunn Økland. Hun viste til at boken lå tett på familiehistorien og mente Hjorth dermed indirekte anklaget sin far for kriminelle handlinger. Litteraturprofessor Erik Bjerck Hagen forsvarte forfatterens rett til å skrive om egne traumer, allmenngjøre erfaringer og skape autentisitet: «Det er ingenting ved romanen som roman som svekkes ved at innholdet er sant.» Samtidig så han behov for at slike bøker ble møtt med kritikk og debatt som kunne styrke og svekke verket. Svar kom også fra familien da søsteren Helga Hjorth året etter utga motromanen Fri vilje, hvor det fortelles en annen versjon, og hvor romanen gjennom avisintervjuer ble oppfordret til å bli lest biografisk. Et nytt hovedinnlegg i debatten kom i form av en samtalebok mellom Vigdis Hjorth og kritikeren Kaja Schjerven Mollerin. Her forklarer Hjorth hvordan hun balanserer roman og virkelighet, den personlige historien og familiehistorien.

Boken har appellert til mange og ulike lesere. Den ble en bestselger her til lands og er oversatt til en rekke språk. For romanen ble hun tildelt Bokhandlerprisen 2016 og Kritikerprisen 2016. Hun ble også nominert til P2-lytternes romanpris, Ungdommens kritikerpris og Nordisk råds litteraturpris.

I 2023 kom verket Gjentakelsen, som står i et tydelig forhold til Arv og miljø. Romanen åpner med at jeg-personen ser tilbake på sin ungdomstid som seksten år gammel jente i en familie som er så grunnleggende dysfunksjonell at den presenteres som et «åsted», og hvor det dypt skadelige forholdet mellom barn og foreldre både konfronteres og analyseres. For romanen ble hun tildelt Kritikerprisen.

Utmerkelser

Vigdis Hjorth mottok den høythengende Gyldendalprisen for 2010, og hun mottok Kritikerprisen 2012 for Leve posthornet. I 2014 ble hun tildelt Brageprisens hederspris. Vigdis Hjorth var festspilldikter ved De Litterære Festspill i 2017. I 2018 mottok hun Doblougprisen for sitt forfatterskap.

Bibliografi

Bokomslag

Vigdis Hjorth. Fordeler og ulemper ved å være til. Cappelen

Bokomslag

Romaner

  • Gjentakelsen, roman, Cappelen Damm, 2023
  • Femten år. Den revolusjonære våren, roman, Cappelen Damm, 2022
  • Er mor død, roman, Cappelen Damm, 2020
  • Lærerinnens sang, roman, Cappelen Damm, 2018
  • Arv og miljø, roman, Cappelen Damm, 2016
  • Et norsk hus, roman, Cappelen Damm, 2014
  • Hysj, roman, Cappelen Damm, 2012
  • Leve posthornet, roman, Cappelen Damm, 2012
  • Tredve dager i Sandefjord, roman, Cappelen Damm, 2011
  • Snakk til meg, roman, Cappelen Damm, 2010
  • Tredje person entall, roman, Cappelen Damm, 2008
  • Hjulskift, roman, Cappelen, 2007
  • Fordeler og ulemper ved å være til, roman, Cappelen, 2005
  • 17.15 til Tønsberg, roman, Cappelen, 2003
  • Om bare, roman, Cappelen, 2001
  • Hva er det med mor, roman, Cappelen, 2000
  • Den første gangen, roman, Cappelen, 1999
  • En erotisk forfatters bekjennelser, artikler, Cappelen, 1999
  • Takk, ganske bra, roman, Cappelen, 1998
  • Hysj, tekster, 1996
  • Ubehaget i kulturen (medforfatter), roman, 1995
  • Død sheriff, roman, 1995
  • Fransk åpning, roman, 1992
  • Et dikt til mormor, roman, 1990
  • Tungekysset og Drømmen, noveller, 1990
  • Med hånden på hjertet, roman, 1989
  • Drama med Hilde, roman, 1987

Barne- og ungdomsbøker

  • Lesebok for levende (samarbeid med Lillian Hjorth), ungdomsbok, Cappelen, 2002
  • På hjørnet om kvelden, barnebok, 1987
  • Gjennom skogen, ungdomsbok, 1986
  • Råtne Rikard, barnebok, 1985
  • Jørgen + Anne er sant, barnebok, 1984
  • Pelle-Ragnar i den gule gården, barnebok, 1983

Sakprosa

  • Å tale og å tie, essaysamling, Cappelen Damm, 2018
  • Fryd og fare, essaysamling, Cappelen Damm, 2013
  • Dubrovnik, reisebok, Spartacus, 2004

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Rottem, Øyvind (1998). Bind 8 «Vår egen tid» i Norges litteraturhistorie, Cappelen

Kommentarer (2)

skrev Uregistrert bruker

Jeg synes dere må skrive inn Vigdis Hjorths siste roman, Tredve dager i Sandefjord.2011

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg