Vigdis Hjorth

Vigdis Hjorth er en norsk forfatter. Hun debuterte med bøker om barn og ungdoms forelskelse og seksualitet. Hun ligger den bekjennende virkelighetslitteraturen nær i sine analyser av radikale og velutdannede menneskers ofte vanskelige balanse mellom egen lykke og velment samfunnsengasjement. Den prisbelønte romanen Arv og miljø fra 2016 startet en stor debatt om bruken av levende modeller i litteraturen. Forfatterskapet er helt sentralt i norsk samtidslitteratur.

Hjorth debuterte med barnebøker som raskt skaffet henne en stor leserkrets og anerkjennelse: Pelle-Ragnar i den gule gården (1983) ga henne debutantprisen, og Jørgen + Anne er sant (1984) ble tildelt Kritikerprisen. Boken ble også filmatisert i 2011. Hennes barne- og ungdomsbokforfatterskap omfatter også romanene Råtne Rikard (1985) og På hjørnet om kvelden (1987) samt de to novellene Tungekysset og Drømmen (1990). I Norsk barnelitteraturhistorie skriver Tone Birkeland: «Hjorth skriv om barn som forelskar seg så inderlig at sjølv ein voksen lesar snappar etter pusten.» I Norges litteraturhistorie (1998) holder Øystein Rottem frem forfatterens evne til «å gjenoppleve og formidle barns opplevelser» og det at bøkene er «helt blottet for moralske pekefingre», som store kvaliteter.

Hennes første bok for voksne, Gjennom skogen (1986), er et portrett av en ung jentes oppdagelse av sin egen seksualitet. Overgangen mellom barndom og ungdom og konfrontasjonen med voksenlivets verdier er også tema for Et dikt til mormor (1990). Bøkene ble hovedbok i hver sin bokklubb og nådde mange lesere.

I en serie romaner har Hjorth tematisert den moderne kvinnen i et felt av kryssende rolleforventninger, både egne og andres: Drama med Hilde (1987), Med hånden på hjertet (1989), Fransk åpning (1992), Død sheriff (1995), Hysj (1996) og Takk, ganske bra (1998), alle preget av humor, sanselighet og psykologisk innsikt.

Romanen Hva er det med mor (2000) skildrer forholdet mellom en alkoholisert, egosentrisk og kunstnerisk mor og hennes tenåringsdatter, mens Om bare (2001) er en sterkt erotisk roman som ser tilbake på et kjærlighetsforhold som er gått i oppløsning.

17.15 til Tønsberg (2003) er en stilsikker roman som tar opp grunnleggende spørsmål i menneskelivet. Hjulskift (2007) handler om en kvinnelig litteraturprofessor som forelsker seg i en bilselger; romanens utgangspunkt er at det egentlige klasseskillet er kulturelt basert.

Romanen Tredje person entall (2008) handler blant annet om å være til stede i eget liv – om ønske og forventning, begjær og moral, handlefrihet og tvang. I Snakk til meg (2010) følger vi en velstående og middelaldrende kvinne og hennes higen etter nærhet.

Sammen med Arild Linneberg har hun skrevet «underholdningsromanen» Ubehaget i kulturen (1995), en satirisk betraktning av norsk kulturliv i 1990-årene, og sammen med Lillian Hjorth gav hun i 2002 ut Lesebok for levende.