Den guddommelige komedie

Illustrasjon til Divina Commedia. Dante og hans ledsager Vergil lytter til de evig fortapte på vandringen gjennom Inferno
av . Gjengitt med tillatelse

Den guddommelige komedie. Skjematisk fremstilling av det hinsidige, slik det er skildret av Dante.

guddommelige komedie, Den av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Den guddommelige komedie er et diktverk, hovedverket til den italienske dikteren Dante Alighieri, antakelig påbegynt omkring 1307. Originaltittelen var Commedia. Tittelen Divina commedia ble første gang brukt i L. Dolces utgave fra 1555 og er siden blitt en vanlig tittel på verket.

Faktaboks

Også kjent som

Divina commedia

Verket består av 100 canti, sanger, hvorav innledningen og Helvete utgjør 34, Skjærsilden 33 og Paradiset 33. Det er skrevet i terziner, hendekasyllaber (11-stavelsesvers) som rimer alternerende aba, bcb, cec og så videre. Dantes egen tittel var Commedia ('Komedie'), som sannsynligvis ikke betyr noe annet enn at verket ender lykkelig (i Paradiset) og at det er skrevet på tidens talespråk, «volgare». Men på grunn av at verket rommet hele middelalderens teologiske og menneskelige viten, og på grunn av den «høye» stilen det er skrevet i, gav ettertiden det tilnavnet divina, guddommelig.

Verket forteller om en angivelig reise som Dante foretok til det hinsidige i påskeuken år 1300. Den kvinnen som ledet ham mot kjærligheten til de himmelske ting, Beatrice, er død. Dante har gått seg vill i en mørk og ugjennomtrengelig skog, og Vergil, sendt av Beatrice, kommer og redder ham. Han skal føre Dante gjennom helvete og skjærsild til det jordiske paradis. Beatrice selv skal komme og lede ham opp til himmelen, frem til Empyriet, Guds åsyn, evigheten.

Vergil, som ikke var kristen, kan ikke føre Dante gjennom paradiset. Her må troen og kjærligheten, symbolisert ved Beatrice, lede ham. For at Dante skal kunne skue inn i det evige, det lys som er Gud selv, må nåden tre til. Det er Maria, Guds mor, som gir ham styrke til å løfte blikket mot det høyeste.

Den guddommelige komedie er et av verdenslitteraturens aller største verk, med sin detaljrikdom, sin storslagne arkitektur som omfavner verden i en sann og harmonisk totalitet, språkets uttrykksfullhet og menneskeligheten som gjennomtrenger skildringene. Et utvalg kom i norsk gjendiktning ved Henrik Rytter og Sigmund Skard i 1965, og hele verket ble gjendiktet av Magnus Ulleland og utgitt i 1993–1996 (Helvete, 1993, Skiringsheimen, 1995, Paradiset, 1996).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Eriksen, Trond Berg: Reisen gjennom helvete : Dantes Inferno, 1993, isbn 82-00-21851-1, Finn boken
  • Lagercrantz, Olof: Fra helvetet til paradiset : en bok om Dante og hans komedie, 2. utg., 1999, isbn 82-05-25746-9, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg