Trolldomsfjellet

Handlingen utspiller seg i Sveits på et sanatorium for lungesyke, Berghof i nærheten av Davos. Stedet befinner seg isolert fra omverdenen, og den borgerlige sfæren, som alltid spiller en sentral rolle i Manns romaner, føles langt vekk og tiden oppheves.

Personene som er samlet på Berghof, opplever stedet som et frirom fra vanlige konvensjoner, noe som innebærer at grenser tøyes. Dette gjelder også hovedpersonen, Hans Castorp, som opprinnelig bare skulle være der i en kort periode for å besøke fetteren sin, Joachim Ziemßen, men som etter hvert føler seg syk og får en diagnose slik at han blir værende på sanatoriet som pasient. Han blir der i sju år; da blir han innkalt til militærtjeneste i forbindelse med første verdenskrig.

På sanatoriet møter Hans Castorp en rekke mennesker som alle representerer ulike politiske og filosofiske standpunkt. Her kommer mange av samtidens aktuelle debatter til uttrykk, men også tradisjonelle Mann-motiv som blant annet kampen mellom det sunne og det syke, mellom disiplin og oppløsningstendenser, mellom moral og eros og forholdet mellom det enkelte individ og samfunnet.

Personene Castorp møter danner et nøye konstruert system av motsetninger og ulike verdisyn. Italieneren Lodovico Settembrini representerer den opplyste humanisme og troen på demokratiet. Settembrinis motsetning er Naphta, en av romanens mest komplekse skikkelser, en jøde fra Galicja som har konvertert til katolisismen, som står for en estetiserende dekandense og for det mystiske. Begge disse forsøker å påvirke Hans Castorp og inntar en mentorrolle. En ytterligere sentral person er Mynheer Peeperkorn, en nederlender fra Java, ingen intellektuell kapasitet som Settembrini og Naptha, men en vital levemann og livsnyter. Andre personer som spiller viktige roller er Madame Chaucat, en femme fatale som utøver en erotisk tiltrekningskraft på Castorp, og Castorps fetter Joachim Ziemßen.

Sentralt i romanen står den såkalte snødrømmen («Schneetraum»), som Castorp har da han på en skitur i høyfjellet må søke ly for en farlig snøstorm. Mens stormen pågår, faller han i søvn; og i drømme mener han å erkjenne sin egen posisjon, som frigjør ham fra Settembrinis og Napthas innflytelse. Men trass i drømmen i snøværet, hvor Castorp mener å se sin egen vei framover, klarer ikke protagonisten å bryte ut av letargien han befinner seg i. Selv om han til slutt forlater sanatoriet for å kjempe i krigen, er det mer en tilfeldighet enn en selvstendig valgt beslutning. Og det er nettopp denne farlige passiviteten, som Thomas Mann ser som et kjennetegn i det europeiske borgerskapet før utbruddet av første verdenskrig, som gjør Trolldomsfjellet til en samtidsroman.

Thomas Mann begynte å skrive på romanen allerede i 1912, inspirert av et kuropphold i Davos; mesteparten ble skrevet i løpet av første verdenskrig. Opprinnelig var Trolldomsfjellet tenkt som en pendant (et motstykke) til Døden i Venedig, også arbeidet med Manns Betrachtungen eines Unpolitischen (1918) influerte på skriveprosessen. I 1921 brukte Mann begrepet «Bildungsroman» (dannelsesroman) for å beskrive det pågående romanprosjektet, inspirert av Johann Wolfgang von Goethes Wilhelm Meister.

Mann hadde imidlertid et annet prosjekt enn Goethe hadde med Wilhelm Meister. Trolldomsfjellet er ingen tradisjonell Bildungsroman: Hans Castorp er ingen helt som gjennomgår en betydningsfull utvikling og kommer til noen epokegjørende erkjennelse, men heller historien om et forfall. Mer enn om Castorp handler romanen om det tyske samfunnet før første verdenskrig, det er en roman om vår tid («Zeitroman»), sa Mann. Dette tidsbildet kommer ikke til uttrykk gjennom presise og entydige politiske analyser, men gjennom en vev av ulike intellektuelle posisjoner, gjennom en kompleks konstruksjon av ledemotiv og -tema, symboler og allegorier, som viser utover teksten og også til andre Mann-tekster. Romanens kompleksitet har gjort den til en av de mest interpreterte episke verkene i tyskspråklig litteratur.

Romanen er filmatisert i 1968 (regi: Ludwig Cremer) og 1981 (regi: Franz Xaver Kreitz). Romanen har flere ganger blitt adaptert som ballett (Ballett Dortmund, 2014, koreograf: Xin Peng Wang), som opera (Robert Grossmann (2002), Gregory Vajda (2010)) og inspirert flere komponister, blant andre Wolfgang Voigt (1997).

Der Zauberberg er oversatt til en rekke språk. Det foreligger to oversettelser til norsk: Trollfjellet (1935) og Trolldomsfjellet (2002).

• Tysklands litteratur
• Thomas Mann