Vergil, romersk dikter; bondesønn fra Andes nær Mantua (Mantova). Etter skolegang i Cremona og Mediolanum (Milano), kom han til Roma for videre utdannelse og siden til Neapolis (Napoli) for filosofiske studier. Her trådte han inn i en epikureisk krets. Han skal ha mistet sin farsgård ved de store landkonfiskasjoner etter slaget ved Filippi år 42, men fikk erstatning.

Til årene 41–39 hører hans første betydelige verk, en samling på 10 hyrdedikt, Bucolica (også kalt Eclogae, dvs. ekloger, enkeltdikt). Vergil tar her opp en hellenistisk sjanger, skapt av Theokrit, der han i nær formal tilknytning til de greske dikt videreutvikler sjangerens ånd og bringer en ny dikterisk følsomhet inn i den romerske litteratur. Med ett slag stod Vergil med disse diktene i første rekke blant tidens diktere. På denne tiden fikk han Maecenas som mesén.

Til Maecenas er det neste verket, Georgica, viet. De fire bøkene er skrevet mellom 38 og 31. Med utgangspunkt i Hesiods Verk og dager og det hellenistiske lærediktet skildrer Vergil bondens liv og arbeid (gr. georgós, 'bonde'): 1. bok dyrkingen av jorden, 2. tre- og vindyrking, 3. fe- og hesteavl, 4. birøkt. Mer enn en håndbok er verket en poetisk lovsang til den italiske bondens virkelighet og til landet Italia.

De siste 12 år av sitt liv (30–19) arbeidet Vergil med sitt hovedverk, eposet Aeneiden (lat. Aeneis, diktet om Aeneas), som han på det nærmeste fikk fullført før sin død. Aeneas var etter tradisjonen grunnlegger av Romas moderby Lavinium i Latium og gjennom sønnen Iulus stamfar til den juliske slekt; dermed var den trojanske helten på samme tid nasjonens og Augustus-husets stamfar. Vergils episke forbilde var først og fremst de to homeriske epos. Ikke noe romersk diktverk har klarere enn dette tolket nasjonens fødsel, romerske idealer og romersk vesen. Aeneiden oppnådde straks rang av nasjonalepos og fortrengte Ennius' Annaler.

Innenfor hver av de tre dikteriske sjangere Vergil tar opp er han en fornyer. Tankemessig oppviser hans livsverk en indre enhet. Formelt og språklig er hans diktning et høydepunkt innenfor den romerske litteratur. Virkningen på den senere diktningen var enorm, ikke bare på den antikke latinske, men også på den vesteuropeiske i middelalderen og nyere tid.

Bucolica er oversatt til svensk av G. Karlsson (1982), Georgica til norsk ved E. Kraggerud (1995), Aeneiden til dansk av O. Steen Due (1996), til svensk av I. Björkeson (1988) og til norsk med kommentarer og analyser av E. Kraggerud (7 bd., 1983–89).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.