Nationalthetaterets oppsetning av Erasmus Montanus i 1996. Fra venstre Rolf Arly Lund, Nils Ole Oftebro og Eindride Eidsvold til høyre som Erasmus Montanus.

Promobilde av Leif Gabrielsen/Nationaltheateret. Gjengitt med tillatelse

Erasmus Montanus eller Rasmus Berg er en komedie i fem akter av Ludvig Holberg. Stykket er både en satire over studenten som har forlest seg på latin og logisk argumentasjon, og over bondesamfunnets uvitenhet og overtro. Det utkom første gang i 1731, men ble trolig skrevet i tidsrommet 1722–1723. I dag er Erasmus Montanus sammen med Jeppe paa Bjerget blant Holbergs mest kjente og oftest oppførte komedier.

I første akt møter vi bonden Jeppe hjemme på «Bjerget», som er et oppdiktet sted på Sjælland. Han har fått et brev hvor sønnen Rasmus opplyser at han snart kommer hjem fra studiene i København. Brevet er imidlertid fullt av latin, og bygdens degn tilkalles som oversetter. Under degnens besøk kommer også Erasmus’ forlovede Lisbed, og hennes foreldre Jeronimus og Magdelone innom. De har ikke før gått igjen, før Rasmus’ bror Jacob bringer nyheten om at studenten har kommet hjem.

I andre akt møter vi Rasmus Berg, som umiddelbart hever seg over den enkle bondestand i kraft av sitt nye latinske navn: Erasmus Montanus. Han både imponerer og skremmer foreldrene med disputaskunster – som når han gjør mor Nille til en sten med en falsk syllogisme. Erasmus beslutter dernest å besøke Lisbed og sine vordende svigerforeldre.

I tredje akt er Erasmus tilbake. Det viser seg at han ikke har besøkt Lisbed og svigerforeldrene. Isteden har han disputert med en tilfeldig student. Når ridefogden like etter ankommer, fortsetter den lærde samtale – denne gang om himmelens legemer og det som blir et avgjørende spørsmål om jordens form: Mens Erasmus argumenterer for at Jorden er rund, er folk på «Bjerget» enige om at den er flat. Jeronimus krever at Erasmus skal bøye seg, men Erasmus nekter, og forlovelsen med Lisbed blir brutt.

I fjerde akt setter Erasmus seg opp mot resten av samfunnet: han fornærmer både degn og ridefogd, og truer sine foreldre med vold. I et brev trygler Lisbed ham om å endre kurs, men til liten nytte. Når konflikten likevel finner sin løsning i femte akt, er det fordi en løytnant entrer scenen. Han lar Erasmus smake sin egen medisin ved å narre ham til å ta imot vervepenger, og slik bli soldat. Desperat etter å fri seg fra tjenesten, lover Erasmus å aldri mer plage andre med disputaser, og gir opp den vitenskapelige sannheten med ordene «Jorden er saa flack, som en Pandekage, er han nu fornøyet», hvorpå Jeronimus avslutter komedien med bekreftelsen «Ja, nu er vi gode Venner igien; nu skal I faae min Dotter».

Erasmus Montanus har to hovedmotiv: Bondestudenten som har forlest seg på latin og logisk argumentasjon, og bondesamfunnets uvitenhet og overtro. Komedien tematiserer dermed både misbruk av lærdom og satire over uvitenhet. Gjennom komedien spilles motivene antitetisk opp mot hverandre på en måte som genererer festivitas og komikk – som når den halvstuderte degnen overbeviser tilhørerne med sitt fuskelatin, eller når Erasmus triumferende forandrer sin mor til en sten. Disse motivene er ikke enestående for Erasmus Montanus; den uvitende allmue danner eksempelvis også bakteppet i Holbergs satiriske epos Peder Paars (1719–1720) og i komedien Hexerie eller Blind Allarm (1723), mens bondestudenten Erasmus har sin åndsbror i Hans Fransen fra komedien Jean de France (1723).

I danske og norske litteraturhistorier betegnes Erasmus Montanus ofte som en av Holbergs karakterkomedier, mens moderne resepsjon gjerne har sett det som en kvalitet at Erasmus fremstår som en mer sammensatt person. Som karakter representerer Erasmus «den lærde pedant» – en klassisk komisk type, kjent fra blant annet Molières komedier Le Mariage forcé (1664) og Le Malade imaginaire (1673), som begge stod på repertoaret i teatret i Lille Grønnegade. Variasjoner over lærde narrer finnes også som bipersoner i andre komedier av Holberg, som Den Stundesløse (1722), Den Vægelsindede (1723), og Barselstuen (1724) – samt i de såkalte alderdomskomediene Holberg skrev rundt 1750.

Det som likevel gjør Erasmus spesiell, er at han holdes utenfor den rene farse. I komedien fortelles det om ravende gale opptrinn: På vei hjem fra København skal Erasmus ha falt av vognen tre ganger mens han disputerte med seg selv på både gresk og elamittisk, og på Jeronimus’ gård skal han distré ha forvekslet fjøset med stuen. I sin opptreden fastholdes han likevel i det menneskelige og psykologisk realistiske: I den første konfrontasjonen med degnen er det for publikum åpenbart at Erasmus har rett, selv om degnen vinner «Bjerget». Det samme gjelder konflikten om jordens form. Københavns publikum visste den gang som nå at jorden er rund. Erasmus står dermed tilbake som en Galilei-skikkelse idet han med vold tvinges til å fornekte sannheten. «Er det i grunden ikke tragisk», spør den danske litteraturforskeren Thomas Bredsdorff retorisk, før han legger til at også Søren Kierkegaard må ha tenkt i samme baner da han skrev: «Jeg græder, naar jeg seer eller læser Erasmus Montanus; han har Ret og ligger under for Massen».

I fortalen til de fem komediene Holberg lot trykke i 1723, nevnes Johannes Montanus eller Hans Berg som én av de ti komediene han skal ha hatt liggende klar. Likevel ble komedien første gang oppført på tysk i Hamburg 1742, og så på dansk i København i 1747.

Holberg forklarer aldri endringen i tittel fra Johannes Montanus eller Hans Berg til Erasmus Montanus eller Rasmus Berg. Det kan ha vært av hensyn til historikerkollegaen Hans Gram (1685–1748) eller teologen Johannes Bartholin (1665–1738). At komedien ikke ble oppført på dansk jord før i 1747, skyldtes nok først og fremst teaterforbudet under den pietistiske kongen Christian 6. (1730–1746). Den første oppsetningen ble ingen suksess, noe Holberg selv beklager i Epistel 249. Populariteten har tiltatt gradvis, og i dag er Erasmus Montanus sammen med Jeppe paa Bjerget blant Holbergs mest kjente og oftest oppførte komedier i både Danmark og Norge.

Andersen, Per Thomas 2001. Norsk litteraturhistorie. Universitetsforlaget. Oslo

Brix, Hans 1942. Ludvig Holbergs komedier. Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag. København

Bredsdorff, Thomas 2018. Innledning til Erasmus Montanus på Holbergskrifter.dk. Les innledningen her.

Bull, Francis 1958. Norges litteratur. Fra reformasjonen til 1814. Annet bind i Norsk litteraturhistorie (red. Bull, Paasche, Winsnes og Houm), Aschehoug. Oslo

Heggelund, Kjell 1996. «Innledning», i Erasmus Montanus. Eide Forlag. Bergen

Kierkegaard, Søren 2000. Papirer [1909], i Søren Kierkegaards Skrifter bind 17. Gads Forlag. København

Undheim, Inga H. 2018. Historie og komedie. Litterære strukturer og strategier i Holbergs historiografi. Avhandling for PhD-graden. Universitetet i Bergen

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.