Camilla Collett. Gustav Vigelands skulptur av Camilla Collett (1911) står i Slottsparken i Oslo.

. fri

Camilla Collett, født Wergeland, norsk forfatter og kvinnesakspioner. Collett var 1800-tallets mest betydningsfulle kvinnelige norske forfatter. 

I det aller meste av det hun skrev, tematiserte Collett kvinners stilling i samfunnet og i litteraturen. Hun uttrykte seg gjennom en rekke sjangre: brev, dagbok, roman, selvbiografi, fortellinger og essays. Hennes største forfatterinnsats var innen essaysjangeren, men i dag er hun mest kjent for romanen Amtmandens døttre, utgitt 1854–55, som tematiserer kjærlighetsekteskap og fornuftsekteskap.

Collett kjempet offentlig for kvinners frigjøring flere tiår før det fantes noen organisert kvinnesaksbevegelse i Norge. Hun kjempet ikke for politiske reformer, men for respekt og likeverd, og hun ble en viktig inspirasjonskilde for kvinnebevegelsen i Norge. 

Jacobine Camilla Wergeland ble født i Kristiansand 23. januar 1813, men vokste opp på Eidsvoll. Hennes foreldre var Alette Dorothea Thaulow, gift Wergeland (1780–1843), og sogneprest Nicolai Wergeland (1780–1848), som hadde fem barn. Henrik Wergeland (1808–45) var den eldste. Camilla var nest yngst.

I 1841 giftet hun seg med Peter Jonas Collett (1813–51) og tok etternavnet hans. Ekteparet Collett var bosatt i Christiania, der han hadde en stilling som lektor i lovkyndighet (juridisk studium) ved Det Kongelige Fredriks Universitet. Nå heter det Universitetet i Oslo. De fikk fire sønner, deriblant Robert Collett (1842–1913) og Alf Collett (1844–1919). Som enke var Camilla Collett mye på reise, i 1870 bosatte hun seg i København. Camilla Collett døde i Christiania 6. mars 1895.

Camilla Collett hadde tre års skolegang. På hennes tid var skole hovedsakelig forbeholdt embetsmannsstandens sønner. Men Collett fulgte den undervisning som hennes brødre fikk da de hadde huslærer hjemme på prestegården på Eidsvoll. I skoleåret 1826–27 gikk hun på Jomfru Pharos pikeskole i Christiania, og i to år, fra 1827 til 1829, var hun elev hos Herrnhuterne på Brødremenighetens skole i Christiansfeld i Sønderjylland.

I motsetning til de fleste kvinner innen embetsstanden var Collett svært bereist. I 1834 besøkte hun og faren Paris i flere måneder og ble kjent med både kunstnere og revolusjonshelter. I 1836–37 bodde Collett i Hamburg. Der ble hun kjent med den revolusjonære litterære bevegelsen som kalte seg Det unge Tyskland, Das Junge Deutschland. Etter at hun hadde forlovet seg med Jonas Collett i 1839, tilbrakte hun et års tid i København mens han var på dannelsesreise i Europa. Som enke tilbrakte Collett mye tid i København, som hun besøkte i 1852–53 og var bosatt i fra 1870 mens hun stadig var på reisefot og mottok inntrykk fra Paris, München og Roma.

I løpet av 1830-årene skrev hun selvransakende og selvreflekterende brevdagbøker og erindringer. Disse er bevart og utgitt i fem bind av Leiv Amundsen i perioden 1926–34. Første bind inkluderer dagbok og erindringsnotater samt korrespondanser med forfatter og filosof Johan Sebastian Welhaven (1807–34) og embetsmannsdatteren Emilie Diriks (1810–43). Korrespondansen med Diriks opptar en stor del av det andre bindet og forekommer også i det tredje bindet. Korrespondansen med Jonas Collett er samlet i det tredje og fjerde bindet, mens det femte er viet hans dagbok.

I løpet av 1840-årene samarbeidet Jonas og Camilla Collett om å skrive essay til avisen Den Constitutionelle. Essayet «Strikketøisbetragtninger» (1842), som hun antagelig skrev alene, og som ble publisert anonymt, inneholder en tydelig kritikk av de utdannede unge menn som ikke tok ansvar for Fellesforpliktelsens lov. Med dette siktet hun til en gjensidig utveksling av kunnskap og dannelse mellom kvinner og menn.

Romanen Amtmandens døttre kom ut anonymt, i to bind, i 1854–55. Denne romanen skriver seg inn i samtidens diskusjoner om kjærlighetsekteskap og fornuftsekteskap. I romanen undersøkte Collett kvinneidealet og forskjellene på kvinnelig og mannlig kjærlighetsevne samt de ulike vilkår som preger kvinners og menns kjærlighet. Romanen er preget av romantikk så vel som realisme og kan også karakteriseres som poetisk realisme.

I Fortællinger (1860) fortsetter Collett å utforske kjærlighets- og kvinneidealtematikken, denne gang gjennom novellegenren, mens hun i selvbiografien I de lange Nætter (1862) vender søkelyset mot sine egne erfaringer: Hva betyr hennes egen bakgrunn og hennes egne kjærlighetserfaringer for forfatterskapet, og hva betyr det for en kvinne å være forfatter? Begge disse bøkene ble utgitt anonymt, bare signert «Forfatteren til Amtmandens døttre».

Fra og med 1868 utgav Collett utelukkende essay. Essaygenren forutsetter en jeg-forteller som benytter sine egne erfaringer til å argumentere for en spesiell sak. Collett benyttet forfatterskapet til å komplettere den offentlige debatten med kvinnelige erfaringer, fremført av hennes egen kvinnestemme, i en kamp for å gi kvinner adgang til å ta sin rettmessige plass i offentligheten.

Sidste Blade kom i tre bind, i henholdsvis 1868, 1872 og 1873. Det siste bindet er signert med hennes eget navn. Det er et klart brudd med samtidens konvensjoner for kvinnelige forfattere. De skulle ikke publisere det de skrev, og gjorde de det likevel, skulle de ikke stå frem med eget navn, og uansett burde det de publiserte innledes med et forord av en vel ansett mannlig forfatter som gikk god for innholdet. Collett bryter med begge disse tradisjonene som en del av sin kamp for å gi kvinners stemmer adgang til offentligheten.

Fra de stummes leir (1877) inkluderer det lange essayet «Kvinden i litteraturen», der Collett for første gang benytter termen feminisme og utvikler en alternativ litteraturkritikk og en alternativ litteraturhistorie som svar på Georg Brandes Hovedstrømninger i det 19. aarhundredes litteratur som utkom i fire bind mellom 1872 og 1875. Colletts to siste bøker; Mod strømmen (1879) og Mod stømmen II (1885) samler opp hele hennes samfunnskritikk.

Colletts kvinnesakstenkning er inspirert av skoleoppholdet hos herrnhuterne i hennes ungdom og av den samtidige kvinnesaksdebatten i Europa, spesielt i Frankrike og Danmark.

Hennes feministiske hovedpoeng er at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom bevisstgjøring og aktiv selvrefleksjon.

Bak Colletts lange pionerinnsats for å styrke kvinners dannelse og øke deres verdighet og respekt ligger en religiøs tro på at Kristus har skapt menn og kvinner som åndelige partnere. Collett mente at kirkefedrene begikk en forbrytelse mot menneskeheten da kvinnene ble frarøvet menneskeverdet. Denne forbrytelsen skylder alle, menn og kvinner, å rette opp. Colletts feminisme var en kamp for å gi kvinner følelsen av menneskeverd tilbake og mannen en likestilt partner å utvikle seg sammen med.

Da Norsk kvinnesaksforening ble stiftet i 1884, ble Collett hedret med æresmedlemskap.

  • Hareide, Jorunn (red.) 1998: Skrift, kropp og selv. Nytt lys på Camilla Collett. Oslo: Emilia
  • Haugen, Trond, red. 2014: Å bli en stemme. Nye studier i Camilla Colletts forfatterskap. Oslo: Novus forlag. Nota bene Nasjonalbibliotekets skriftserie nr. 8, isbn 978-82-7099-777-0
  • Selboe, Tone 2013: Camilla Collett. Engasjerte essays. Oslo: Aschehoug
  • Selboe, Tone 2009: «Camilla Collett (1813-1895)», i Den norske litterære kanon 1700–1900. Aschehoug & Co
  • Steen, Ellisiv 1985: Camilla Collett om seg selv. Stabekk: Den norske bokklubben 
  • Steen, Ellisiv 1954: Den lange strid: Camilla Collett og hennes sene forfatterskap. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
  • Steen, Ellisiv 1947: Diktning og virkelighet. En studie i Camilla Colletts forfatterskap. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
  • Steinfeld, Torill 2013: Camilla Collett - ungdom og ekteskap. Oslo: Gyldendal
  • Steinfeld, Torill 1996: Den unge Camilla Collett. Et kvinnehjertes historie. Oslo: Gyldendal
  • Ørjasæter, Kristin 2013: «Innledning», i Camilla Collett: Amtmandens døttre (1854–55), bokselskap.no 
  • Ørjasæter, Kristin 2013: «Den tilslørte kvinnestemmen. Fremstillingen av Camilla Collett for barn og unge», i Anne Kristin Lande og Sofie Arneberg: Jenter og makt! Kari Skjønsberg-dagene 2013. Oslo: Nasjonalbiblioteket
  • Ørjasæter, Kristin 2003: Camilla. Norges første feminist. Oslo: J.W. Cappelens forlag
  • Ørjasæter, Kristin 2002: Selviakttakelsens poetikk: En lesning av Camilla Wergelands dagbok fra 1830-årene. Oslo: Unipub forlag
  • Aarnes, Sigurd Aa 1977.: Søkelys på Amtmandens døtre, isbn 82-00-05006-8, Finn boken
  • Collett, Alf 1911: Camilla Colletts Livs Historie : belyst ved hendes Breve, Finn boken
  • Baugstø, Line 2013: Camilla Collett - født Wergeland. Oslo: Cappelen Damm
  • Bliksrud, Liv 1993: «Georg og Sofie - Amor og Psyke. En lesning av Camilla Colletts Amtmandens Døttre», i Gerd Bjørhovde m.fl. red.: Gå mot vinden. Festskrift til Åse Hjorth Lervik på 60-årsdagen 2. juli 1993. Oslo: Emilia
  • Bliksrud, Liv 1993: Norske essayister. Camilla Collett. Essays. Oslo: Grøndahl Dreyer
  • Bliksrud, Liv 1996: «Forord», i Camilla Collett: Fortellinger i utvalg. Oslo: Aschehoug
  • Eitrem, H. 1913: «Kronologisk fortegnelse over Camilla Colletts skrifter» i Collett, Camilla: Samlede verker, b. 3, 529–46
  • Engelstad, Irene m.fl., red. 1988: Norsk kvinnelitteraturhistorie, b. 1, isbn 82-7350-120-5, Finn boken
  • Gimnes, Steinar 1988: Sjølvbiografiar : skrift, fiksjon og liv (om blant annet «I de lange Nætter»), isbn 82-521-5209-0, Finn boken
  • Hareide, Jorunn 1994: «Etterord», i Camilla Collett: I de lange Nætter. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
  • Hareide, Jorunn 1994: «Tekstlig autoritet hos Camilla Collett. En analyse av narrative og ekstrafiksjonelle strukturer», i Skrift nr. 11-12.
  • Hareide, Jorunn, red. 1998: Skrift, kropp og selv : nytt lys på Camilla Collett, isbn 82-7419-041-6, Finn boken
  • Haugen, Trond, red. 2014: Å bli en stemme. Nye studier i Camilla Colletts forfatterskap. Oslo: Novus forlag. Nota bene Nasjonalbibliotekets skriftserie nr. 8, isbn 978-82-7099-777-0
  • Heitmann, Annegret 2002: «Anekdoter om billeder. Camilla Colletts idolatrikritik», i Edda, 3/02
  • Høvring, Mona 2013: Camillas lange netter. Roman. Oslo: Forlaget Oktober
  • Møller Jensen, Elisabeth 1987: Emancipation som lidenskab : Camilla Collett i liv og værk: en læsning i Amtmandens Døttre, isbn 87-7357-089-3, Finn boken
  • Langås, Unni 2000: «Marmorkvinnen. Forsteningbilder hos Camilla Collett og Amalie Skram», i Malan Marnersdottir og Jens Cramer red.: Nordisk litteratur og mentalitet. Tórshavn: Føroya Fródskaparfelag
  • Selboe, Tone 2002: «Camilla Collett møter Baron Haussmann i Paris», i Hilsen. En bok til Arne Melberg i anledning 60-årsdagen. Oslo: Gyldendal.
  • Selboe, Tone 2003: Litterære vaganter : byens betydning hos seks kvinnelige forfattere (kap. 1: «Camilla Collett : byen som dannelse»), isbn 82-530-2498-3, Finn boken
  • Selboe, Tone 2008: «'Dette Folk havde stormet Bastillen': Camilla Collett og revolusjonens Paris», i Arr. Idéhistorisk tidsskrift.
  • Selboe, Tone 2009: «Camilla Collett (1813–1895)», i Petter Aaslestad m.fl.: Den norske litterære kanon 1700–1900. Oslo: Aschehoug & Co.
  • Selboe, Tone 2013: Camilla Collett. Engasjerte essays. Oslo: Aschehoug
  • Senje, Siri 2009: Biografien om Camilla Collett. Stemmen fra «de stummes leir». Oslo: Gyldendal
  • Steen, Ellisiv 1947: Diktning og virkelighet : en studie i Camilla Colletts forfatterskap, Finn boken
  • Steen, Ellisiv 1954: Den lange strid : Camilla Collett og hennes senere forfatterskap, Finn boken
  • Steen, Ellisiv 1985: Camilla Collett om seg selv, isbn 82-525-1109-0, Finn boken
  • Steinfeld, Torill 1993: «Døden kler henne: et diptykon», i Gerd Bjørhovde m.fl. red.: Gå mot vinden. Festskrift til Åse Hjorth Lervik på 60-årsdagen 2. juli 1993. Oslo: Emilia
  • Steinfeld, Torill 1993: «Kvindehjertets historie», i Elisabeth Møller Jensen m.fl. red.: Nordisk Kvindelitteraturhistorie. Andet bind: Faderhuset 1800-tallet. København: Rosinante/Munksgaard 
  • Steinfeld, Torill 1996: Den unge Camilla Collett : et kvinnehjertes historie, isbn 82-05-24164-3, Finn boken
  • Steinfeld, Torill 1998: «Sylfide i den europeiske salong: den unge Camilla Collett som salonggjest», i Anne Scott Sørensen red.: Nordisk salonkultur. Et studie i nordiske skønånder og salonmiljøer 1780–1850. Odense: Odense Universitetsforlag
  • Steinfeld, Torill 2013: Camilla Collett - ungdom og ekteskap. Oslo: Gyldendal
  • Samtiden, årg. 72, nr. 1, 1963
  • Ørjasæter, Kristin 2002: Selviakttakelsens poetikk : en lesning av Camilla Wergelands dagbok fra 1830-årene, Finn boken
  • Ørjasæter, Kristin 2003: Camilla : Norges første feminist, isbn 82-02-22516-7, Finn boken
  • Ørjasæter, Kristin 2008: «Camilla Collett - med kvinnesaken som forfatterforpliktelse», i Jon Helt Haarder red.: Hvad de andre ikke fortæller. Livet som indsats i og efter det moderne gennembrud. København: Gyldendal, Syddansk Universitetsforlag
  • Ørjasæter, Kristin 2013: «Den tilslørte kvinnestemmen. Fremstillingen av Camilla Collett for barn og unge», i Anne Kristin Lande og Sofie Arneberg: Jenter og makt! Kari Skjønsberg-dagene 2013. Oslo: Nasjonalbiblioteket
  • Ørjasæter, Kristin 2013: «Innledning», i Camilla Collett: Amtmandens døttre (1854–55), bokselskap.no 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.