Hamlet. Tittelbladet til førsteutgaven av Shakespeares tragedie, London 1603.

Fri. fri

Hamlet, tragedie av William Shakespeare (etter navnet på hovedpersonen). Den fullstendige tittel er The Tragicall Historie of Hamlet, Prince of Denmarke; først utgitt i 1603 i en kort og dårlig utgave antakelig nedtegnet etter hukommelsen, så i en fullstendig og pålitelig utgave i 1604–05, og endelig i en tredje, noe divergerende, utgave i Shakespeares samlede verker 1623. Den ytre handlingen bygger på sagnet om den danske prins Amled, som det fortelles om i Saxos Historiae Danicae. Shakespeare kan ha lest sagnet i en fransk bearbeidelse i François de Belleforests Histoires tragiques, eller han bygger på et tidligere Hamlet-drama, muligens skrevet av Thomas Kyd; dette er gått tapt.

Shakespeares Hamlet er en høyt begavet grubler med en helt annen åndelig dimensjon enn sagnskikkelsen. Hans fars gjenferd pålegger ham å hevne hans død overfor onkelen, som nå er konge av Danmark, men Hamlet er usikker og nøler til det siste. Pga. sin underlige oppførsel og sitt gåtefulle vesen er han blitt tolket på høyst forskjellige måter, både i den kritiske og lærde litteratur og på scenen. Hamlet var det første av Shakespeares skuespill som ble oversatt til et nordisk språk. Det var dansken Johannes Boye som (anonymt) utgav sin Hamlet, Prins af Dannemark i 1777. Denne var på prosa. På vers kom tragedien i Peter Foersoms oversettelse 1807. Ivar Aasen oversatte fragmenter av Hamlet til landsmål, men den første fullstendige norske oversettelse kom så sent som 1912 (av C. H. Blom). Senere oversettelser av Rolf Hiorth-Schøyen (1923), Henrik Rytter (1933), André Bjerke (1959), Hartvig Kiran (1967) og Øyvind Berg (1998).

Hamlet er verdensdramatikkens mest berømte tragedie og er en gullgruve for sitater. Stykket har inspirert ikke bare regissører og skuespillere i teater og film, men komponister, koreografer, malere, lyrikere osv. En lang rekke litteraturkritikere har behandlet tragedien: en nyttig oversikt er Paul Gottschalks The Meanings of Hamlet (1972). Stykkets tilknytning til Danmark og Norden er behandlet av G. Sjögren i Hamlet the Dane (1983). Av moderne tekster med fyldige kommentarer kan fremheves Arden-, New Cambridge- og Oxfordutgavene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.