Språkvitenskap, studiet av språk, deres struktur, bruk og historie og deres forhold til andre samfunnsfenomener. Studiet av språk kan deles inn i flere underdisipliner: Fonologi er studiet av språklydene, ordtoner og intonasjon med hovedvekten på deres funksjon i språket, morfologi er studiet av språks formsystemer (bøyning og avledning), syntaks er studiet av setningenes oppbygning, semantikk er studiet av betydningen til ord og setninger og leksikologi er studiet av ordforrådet.

En undersøkelse av språk eller deler av språk er enten diakron eller synkron. I diakron språkvitenskap legger man vekten på språket i utvikling og undersøker dets historie. Det kan enten være en språkhistorisk undersøkelse av ett enkelt språk (ofte nært forbundet med filologi), eller en sammenligning mellom beslektede språk, hvor man ved å sammenligne regelmessige korrespondanser kan rekonstruere et felles grunnspråk som ligger før overleveringen av skrevne tekster (jfr. indoeuropeiske språk). Synkron språkvitenskap er studiet av språk eller deler av språk uten å ta hensyn til tidligere historiske trinn, f.eks. en grammatikk over moderne norsk. En synkron analyse kan være en beskrivelse av strukturen i et gitt språk eller av de generelle særdrag til et språk. Typologisk språkvitenskap er en synkron sammenligning av språkstrukturer.

Skillet mellom diakron og synkron språkvitenskap er sjeldent absolutt. For å beskrive utviklingen av språk må man ha en synkron beskrivelse av de språktrinn man sammenligner, og en synkron beskrivelse må ta hensyn til at språket er i stadig utvikling. Dette kommer klart frem i sosiolingvistikken, som studerer variasjoner i språkbruken på et gitt tidspunkt, og i stilistikken. Sosiolingvistikk har nær tilknytning til sosiologi, og språkvitenskap inngår også i en rekke andre tverrvitenskapelige fag. Etnolingvistikk tar opp samspillet mellom språk og ulike kulturformer, psykolingvistikk søker å finne samsvar mellom hjernens oppbygning og funksjon og språkets struktur og bruk, og språkfilosofi søker å klarlegge språkets betydning for tanken og ulike filosofiske problemstillinger. Matematisk lingvistikk søker å anvende matematiske og logiske modeller på beskrivelsen av språk og samtidig å finne frem til formelle systemer som passer for språkvitenskap. Datalingvistikk er en videreføring av dette, samtidig som man søker å utvikle muligheter for praktisk anvendelse, f.eks. i informasjonssøking i tekst, taleforståelse og talesyntese.

Allerede i det gamle Babylon ble det utviklet et omfattende system for morfologisk og leksikografisk analyse av språk, men faget døde ut uten å etterlate seg spor. Indisk språkvitenskap nådde et høyt nivå i århundrene før Kristi fødsel, og Panini laget en nærmest fullstendig synkron analyse av sanskrit. Europeisk språkvitenskap går tilbake til Platon og Aristoteles, som la grunnlaget for syntaktisk og særlig semantisk språkbeskrivelse. I Alexandria og senere Roma ble språkvitenskapen utviklet til et eget fag, og den morfologiske og syntaktiske analyse og terminologi som der ble utviklet, er ennå dominerende i våre skolegrammatikker og også i mer vitenskapelige grammatikker.

I middelalderen fikk syntaksen og især semantikken en oppblomstring, vesentlig innen en språkfilosofisk, skolastisk ramme. I tiden etter renessansen tok man opp beskrivelsen av folkespråkene og ikke-europeiske språk i de nye koloniene i Amerika, Afrika og Asia. Dette frigjorde språkvitenskapen fra den ensidige konsentrasjon om gresk og latin og troen på at strukturen i disse språkene var allmenngyldig. Kjennskapet til flere språk førte til økt interesse for språktypologiske og språkhistoriske sammenligninger, og rundt 1800 oppstod den historisk-sammenlignende språkvitenskap med metoder som i sin eksakthet syntes å nærme seg naturvitenskapene. Grunnlaget ble lagt av dansken Rasmus Rask og tyskerne Franz Bopp og Jacob Grimm. I siste halvdel av 1800-tallet utviklet de tyske junggrammatikerne diakron språkvitenskap nærmest til fullkommenhet, og den dominerte faget fullstendig inntil sveitseren Ferdinand de Saussure i begynnelsen av 1900-tallet innførte et skarpt skille mellom diakron og synkron språkvitenskap. Han utviklet metodene innen synkron språkvitenskap slik at den delen av faget igjen ble dominerende. de Saussure regnes som grunnleggeren av den strukturelle språkvitenskap som dominerte europeisk og amerikansk språkvitenskap i første halvdel av 1900-tallet i ulike versjoner (f.eks. Prag-strukturalismen, Roman Jakobson og Nikolaj Trubetskoj, glossematikken med Louis Hjelmslev og amerikansk strukturalisme med Leonard Bloomfield). En annen retning innen amerikansk språkvitenskap er den mer etnolingvistiske med Edward Sapir som det ledende navn.

Fra 1960-årene er faget blitt dominert av amerikaneren Noam Chomsky og hans etterfølgere, med generativ grammatikk i forskjellige versjoner, teorier som er formelt orientert og vektlegger lingvistikkens (og grammatikkens) autonome status. Men samtidig har mer funksjonalistisk orienterte teorier også vunnet frem, også innen sosiolingvistikk og psykolingvistikk, teorier som fremholder at grammatikken ikke er autonom, og at analyse av språkbruk er en integrert del av den grammatiske analyse.

Se også kognitiv lingvistikk.

Blant norske lingvister med internasjonal tyngde kan nevnes Alf Sommerfelt (1892–1965), som med stor miljøskapende evne la grunnlaget for en generasjon norske lingvister med utgangspunkt i strukturalismen. Fra denne kretsen kan nevnes Hans Vogt (1903–86), som er mest kjent for sine arbeider om kaukasiske språk, Carl Hjalmar Borgstrøm(1909–86), som i tillegg til skotsk-gæliske studier og arbeider innen sammenlignende språkvitenskap særlig bidrog til å gjøre strukturalistisk teori kjent i Norge, og Knut Bergsland (1914–98), som har vunnet stor anerkjennelse for sine studier i finsk-ugrisk språkvitenskap og i eskimoisk-aleutisk. I den chomskyanske tradisjon er Knut Tarald Taraldsen (f. 1948) en sentral norsk representant. Lingvistikk er undervisnings- og forskningsfag ved universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.