Æneiden, på norsk ofte Æneiden eller Eneiden, epos av den romerske dikteren Vergil, skrevet ca. 29–19 f.Kr.

Diktet handler om helten Aeneas og hans flokk av trojanere. I Italia oppretter de et nytt rike, som blir forløperen for Romerriket.

Eposet er skrevet på versemålet heksameter, og er til sammen på rundt ti tusen linjer. Det består av tolv bøker. I den første møter vi Aeneas, sønn av Venus og helten Anchises, mens han med sin flokk av trojanere seiler mot Italia. En storm fører dem ut av kurs; de søker ly på kysten av nord-Afrika, i Karthago. De to neste bøkene er viet Aeneas’ fortelling, for Karthagos dronning Dido, om den trojanske hesten, om Trojas fall, og om hvordan han på reisen har mistet sin kone, Creusa, og sin far, Anchises. Bok fire forteller om Didos kjærlighet til Aeneas, og om hvordan hun, da han har reist videre, tar sitt liv. I den femte holdes gravleker for Aeneas’ far, Anchises.

I bok seks går Aeneas i land i Sør-Italia, og, ved Arvernersjøen, ned i dødsriket. Her møter han Dido og Anchises; sistnevnte forutsier Romas storhet, og peker ut sjeler som er framtidige romerske helter. I bok sju lander trojanerne ved Tiberens utløp, nær det framtidige Roma, og diktets andre halvdel er viet krig. Kampen står mellom, på den ene siden, trojanerne og deres allierte blant italienske folk, og, på den andre, italienske folk som oppfatter trojanerne som inntrengere. Deres leder er Turnus, rutulernes konge. Det handler også om retten til å gifte seg med Lavinia, datter av kong Latinus, latinernes konge. Diktet avsluttes med en tvekamp, der Aeneas dreper Turnus.

Aeneiden står i gjeld til tidligere epos, særlig Homers to greske, Iliaden og Odysseen. Aeneas er, som heltene i disse diktene, sterk og fryktløs. Men han er også en romer: Blant annet framheves ofte, ikke minst gjennom adjektivet pius, som kan oversettes med ‘lojal’, Aeneas’ pliktfølelse overfor trojanerne, gudene, sin familie og sitt oppdrag. Ikke minst vises dette karaktertrekket i avslutningen. I Iliaden beseirer helten Akhilles sin hovedmotstander Hektor, og såret er dødelig; Hektor ber om den nåde å få en grav. Også Aeneas beseirer sin motstander, Turnus. Men såret er ikke dødelig, og når Turnus ber for sitt liv, overveier Aeneas å innfri dette. Men da han får øye på Turnus’ rustning, tatt som bytte fra en ung italiener, Pallas, dreper han ham i sinne (12.938-58).

Som Homers andre epos, Odysseen, ender også Aeneiden med en hjemkomst. Odyssevs kommer hjem til sin kone, Penelope, og sin gård på øya Ithaka; trojanerne kommer til det land, Latium i Italia, som skjebnen og den høyeste gud, Jupiter, har utpekt som deres. Men der det greske eposet ender med at Odyssevs utsletter Penelopes beilere og gjenoppretter tingenes gamle tilstand, slutter Aeneiden på en måte som både er mer fredelig og som peker framover: Etter tvekampen med Turnus blir trojanere og italienere forsonet, og de danner sammen et nytt folk, romerne. Med denne slutten knytter Aeneiden også an til verdenshistorien, slik romerne oppfattet den: Når trojanere fra øst forenes med italienere i vest, er dette en parallell til romerfreden, pax Romana, tiden fra og med keiser Augustus, da Middelhavsområdet var romersk styrt.

Som vanlig i et antikt epos, er stilen i Aeneiden enkel, men med poetiske innslag. Med et uttrykk fra Homer heter det om daggryet, aurora, at det er «på ferd over himmelen i purpurrød vogn» (12.76-77). Også kampscener og beskrivelser av helters rustninger er sjangertypiske trekk. Det samme gjelder at det er guder som har rollen med å starte, utvikle og avslutte eposets handling. Stormen i første bok, som setter handlingen i gang, er framkalt av gudinnen Juno, trojanernes fiende; samme gudinne har, sammen med Venus, vekket Didos følelser for Aeneas. Likevel: Aeneas’ oppdrag er bestemt av skjebnen, og ligger fast. I tolvte og siste bok enes Jupiter og hans kone, Juno, om at Romerriket skal bli virkelighet.

Aeneiden har inspirert senere epos, fra Dantes Guddommelige komedie (der reisemotivet er sentralt) til Holbergs Peder Paars (som driver gjøn med reisende helter). Og fordi det ikke bare hyller, men også stiller spørsmål ved imperialisme, har det inspirert romaner som Conrads Mørkets hjerte og Joyces Ulysses. Billedkunst står også i gjeld: Blant annet har Aeneas som på sine skuldre bærer faren, Anchises, ut av det brennende Troja, vært brukt som bilde på den lojale helt og sønn.

Aeneiden finnes på norsk ved Egil Kraggerud (7 bd., 1983-89) og dansk ved Otto Steen Due (1996 og 2007). En kortfattet introduksjon til hele Vergils forfatterskap er Philip Hardie, Virgil, Cambridge University Press, 1998.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.