Komedie, skuespill som i motsetning til tragedien har en lykkelig slutt. Komedien er en av det europeiske teaters urformer, og var i antikkens Hellas sidestilt med tragedien, mens den under Romerriket var teaterets hovedform.

I moderne tid brukes betegnelsen komedie om teaterstykker og filmer som hovedsakelig er morsomme og lattervekkende.

Aristoteles sier i Poetikken, hvor han særlig omtaler tragedien, at han senere skal omtale komedien. Men hans komedieteori er gått tapt. Den greske komedien kjennetegnes både av omslaget fra ulykke til lykke, og av at verken personer eller handling kan sies å være høyverdig, selv om temaene ofte er alvorlige nok. Aristofanes' komedier, f.eks. Lysistrata, tar for seg offentlige anliggender, og er ofte å forstå som politiske satirer. Den såkalte ny-attiske komedie, representert ved Menander, er mer basert på karaktertyper, enkle konflikter via misforståelser, situasjonskomikk o.l. Fra denne komedieformen lånte den romerske komedien alle sine hovedtrekk, slik at den er karakterkomedie med faste typer. Enkelte karaktertrekk overdrives, og disse bærer gjerne komedienes lattervekkende konflikter. Plautus og Terents er de store navnene her, og det er fra den romerske komedien Molière og senere Ludvig Holberg låner sine intriger og tilpasser dem lokale forhold og en ny tid.

Komedietradisjonen har etter hvert fått mange avskygninger og utviklingslinjer, f.eks. farsen, salongkomedien, folkekomedien, opera buffa og operetten. En komedie er alltid et skuespill med en handlingstråd, og må ikke forveksles med revyen. I verdenslitteraturen er ordet komedie brukt om flere store verk med lykkelig slutt, uten at dette betyr at verket er av humoristisk art, f.eks. Dantes Divina Commedia.

Mens tragedie i egentlig forstand er blitt sett på som en umulighet i vår tid og er blitt avløst av tragikomedien, er det fullt mulig å tenke seg varianter av komedieformen, som lystspill, satirisk skuespill, kanskje også innenfor det absurde teater, selv om en dypere mening ofte søkes her. En god del folkelig dramatekster, ofte fremført av amatørskuespillere, må kunne karakteriseres som komedier. Se også drama.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.