Miguel de Cervantes Saavedra

KF-arkiv. fri

Miguel de Cervantes Saavedra. Romanen Don Quijote regnes som et av litteraturhistoriens største verk, og tittelpersonen og hans tapre tjener Sancho Panza er et yndet motiv. Her en norsk utgave av romanen fra 2003.

Aschehoug. begrenset

Miguel de Cervantes Saavedra, født 1547, forfatter av den verdensberømte romanen Don Quijote. Dro i 1570 til Italia for å tjenestegjøre som fotsoldat. I forsøk på å hjemvende til Spania i 1575 ble han tatt til fange av pirater og brukt som slave i Algerie. Etter flere mislykkede fluktforsøk ble han frikjøpt i 1580. Tilbake i Madrid forsøkte han seg som dramatiker, uten å slå igjennom. I 1585 utgav han en hyrderoman, La Galatea, men hadde ingen suksess før 1605, da første del av Don Quijote ble publisert.

De første oversettelsene utkom i England allerede i 1612 og to år senere i Frankrike. I 1613 utgav han Eksemplariske noveller (Originaltittel: Novelas ejemplares. Norsk oversettelse 1995). Mens han arbeidet med annen del av Don Quijote, ble det utgitt en falsk fortsettelse. Dette fremskyndte utgivelsen av Cervantes' egen annen del, som kom ut i Madrid i 1615. Hans siste verk, eventyrromanen Los trabajos de Persiles y Sigismunda, ble trykt posthumt i 1617. Hans noveller alene ville ha plassert ham blant Spanias fremste prosaister. Noen er livlige og spennende, andre er realistiske samtidsskildringer. Blant de beste kan nevnes La gitanilla, Rinconete y Cortadillo, El licenciado Vidriera og El coloquio de los perros.

Romanen som ga Cervantes verdensry er imidlertid Don Quijote. Hans geniale dikterverk rommer først en satire over tidens ridderromaner. Adelsmannen Don Quijote er blitt forvirret av de eventyrlige historiene i disse romanene, slik at han ikke kan skjelne dikt fra virkelighet. Han beslutter å dra ut som romanenes vandrende riddere for å øve store og gode gjerninger og vinne ry for seg og sin utkårede dame, Dulcinea. Hans væpner er den jordnære, snusfornuftige og beregnende bonden Sancho Panza. Sammen flakker de om, den første på sitt gamle øk Rocinante, og den andre på sitt esel. Don Quijotes fantasifylte og syke hjerne gjør at han tar vindmøller for kjemper, saueflokker for hedningehærer og bondejenter for prinsesser. Dette er skildret med stor komikk, ved motsetningen mellom ridderens høytsvevende syner og de virkelige forholds plumpe hverdagslighet, som fremtrer i en rekke ypperlige tids- og folkelivsbilder. Don Quijote blir til slutt tvunget til å vende hjem, hvor han dør, etter å ha gjenvunnet forstanden.

Cervantes' samtid så i Don Quijote bare en latterliggjørelse av ridderromanene. På 1700- og 1800-tallet oppdaget man etter hvert, særlig i England og Tyskland, verkets menneskelige og universelle karakter. Man la vekt på den symbolske motsetningen mellom Don Quijotes virkelighetsfjerne idealiseringer og Sancho Panzas jordnære materialisme og snusfornuftige realisme. Spanierne har gjort disse to skikkelsene til representanter for to motpoler i nasjonalkarakteren: idealisme og realisme. I senere tid har kritikken lagt mer vekt på vekselvirkningen, den åndelige «osmose», mellom de to hovedpersonene: det tales om Sanchos «quijotisering» og Don Quijotes «sanchifisering».

Don Quijote har øvd stor innflytelse på senere romankunst. I Russland trengte Turgenjev, Gogol, Dostojevskij og andre dypt inn i den, og fant levende inspirasjon. Cervantes' roman har avfødt en lang rekke kommentarer og fortolkninger. Til de mest kjente hører M. de Unamunos Vida de Don Quijote y Sancho (1905). Don Quijote ble først oversatt til norsk av Nils Kjær og M. Grønvold (1916–18, fork. utg. 1958). I 2002 kom en ny utgivelse av verket, oversatt av Arne Worren.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

18. juni 2012 skrev Gunn Aarli

Hei! Her en en lenke til det spanske nasjonalbibliotektets virtuelle presentasjon av El Ingenioso Hidalgo Don Quijote de la Mancha.

http://quijote.bne.es/libro.html



Med vennlig hilsen Gunn Aarli (Fagansvarlig for Spanias samtidshistorie)

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.