Science fiction. Avanserte roboter og romskip er vanlige elementer i science fiction. Her en scene fra den siste filmen i George Lucas' Star Wars-serie, Revenge of the Sith (Sithene tar hevn, 2005).

Lucasfilm Ltd.. Begrenset gjenbruk

Science fiction, samlebetegnelse brukt om ulike former av fantastisk litteratur, fabelprosa; først brukt 1929 av Hugo Gernsback, redaktør for magasinet Science Wonder Stories. Gernsback søkte å dramatisere populærvitenskap gjennom å gjøre den fremtidsorientert, men betegnelsen ble snart så populær at man brukte den om all slags moderne, fantastisk litteratur.

Science fiction er en litteraturretning med tradisjoner tilbake til eventyr, sagn og mytologi. To av hovedlinjene gjennom science fiction-historien er fantastiske reiser og utopier/dystopier, der de fantastiske reisene ofte har mål utenfor vår egen planet. Fortellinger om besøk eller invasjon fra verdensrommet har også vært populære, og i nyere tid er dessuten teknologiske nyvinninger og deres innvirkning på samfunnet sentrale temaer.

Lukian (ca. 120–180 e.Kr.) regnes ofte som den første science fiction-forfatter, og i sin Sannferdig beretning lar han sin helt dra til Månen i et flygende skip. C. de Bergeracs Histoire Comique ou Voyage dans la Lune (1650) og J. Keplers Somnium (1634) er andre eksempler på månereiser, og Ludvig Holbergs Niels Klims underjordiske Rejse (1741) beskriver også en fantastisk reise. En skildring av en fantastisk reise smelter ofte sammen med en utopi eller dystopi, slik som f.eks. i Jonathan Swifts Gulliver's Travels (1726).

Mary Shelleys Frankenstein (1818), som i skrekkromanens form skyver vitenskapen i forgrunnen og behandler den moderne vitenskapsmanns ansvar, utpekes av mange som den første moderne science fiction-fortelling. Edgar Allan Poes logiske skrekknoveller og Jules Vernes fantastiske reiseskildringer dannet også den nødvendige forutsetning for moderne fantastisk litteratur, og ved siden av disse regnes H. G. Wells som grunnleggeren av moderne science fiction. Han understreker særlig det samfunnskritiske elementet, et trekk som fremdeles i stor grad preger science fiction.

På 1900-tallet har tyngdepunktet i science fiction ligget hos amerikanske forfattere, og et særtrekk er at sjangeren for en stor del har blitt utviklet gjennom noveller i science fiction-magasiner. Noen av de mest kjente forfatterne på 1900-tallet er Isaac Asimov, Ray Bradbury, Orson Scott Card, Arthur C. Clarke, Philip K. Dick, Robert A. Heinlein, Ursula K. Le Guin, Theodore Sturgeon og Kurt Vonnegut. En mer europeisk orientert litteratur har også vokst frem, ikke minst bygd på arbeidene til britiske forfattere som Brian W. Aldiss og J. G. Ballard. I Norge har særlig Jon Bing og Tor Åge Bringsværd bidratt til å gjøre science fiction-litteraturen kjent, både gjennom egne bøker og en rekke antologier med oversatte noveller. Andre forfattere som kan nevnes er bl.a. Knut Faldbakken (Uår) og Axel Jensen (Epp, Lul, Og resten står skrivd i stjernene).

En av de nyere strømningene innen science fiction-litteratur er cyberpunk, som ble utviklet av William Gibson og Bruce Sterling i USA i 1980-årene. Særlig kjent er Gibsons Neuromancer (1984). Typisk er her at fremtiden beskrives som dyster og voldelig, og at forholdet mellom mennesker og teknologi er sentralt. Virtual reality-lignende teknologi har ofte en fremtredende funksjon, og persongalleriet er gjerne knyttet til subkulturelle miljøer.

Hvert år deles Hugo-prisen (etter Hugo Gernsback) ut av World Science Fiction Society, og Nebula-prisen av den amerikanske science fiction-forfatterforeningen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.