Herrens Sang, religiøst læredikt skrevet på sanskrit, ca. 700 vers, finnes i 6. bok av eposet Mahabharata. Neppe eldre enn 200-tallet f.v.t. Er en viktig tekst i hinduismen, og er den hinduistiske tekst som er mest kjent i Europa og Nord-Amerika.

Handlingen er lagt rett før det avgjørende slaget i Mahabharata. Arjuna glemmer hvem han er og synker sammen ute av stand til å kjempe. Krishna får Arjuna til å huske hvem han er ved å argumentere for at handling er det rette og at Arjuna skal følge sin natur, men handle uten egoistisk begjær. Krishna åpenbarer seg for Arjuna som Vishnu, Altets Herre.

Teksten er en kritikk av asketen som trekker seg tilbake fra samfunnet, og den forkynner i stedet for en asketisk pliktetikk. Krishna argumenterer for at det beste er å delta i samfunnslivet og utføre sine plikter med et asketisk sinnelag. Handling er bedre enn ikke-handling fordi handling er uunngåelig. Naturen tvinger oss til å handle. Kroppen og sinnet handler enten vi vil eller ikke, men vi skal handle uten tanke på personlig vinning. Forståelsen av selvet som (purusha) et passivt vitne som ikke deltar i materiens verden (prakriti), ligger til grunn. At det passive selvet ikke er del av materien, men er menneskets sanne identitet er utgangspunktet for tekstens forkynnelse av ulike frelsesveier. Teksten argumenterer for «kjærlighetens vei» (bhakti) som den beste, der mennesket vender seg til gud i hengivelse og uten annen tanke enn tilbedelse. Bhagavadgita omhandler også verdens avhengighet av gud, og hans «nedstigning» i verden i form av avatara'er.

Som en «handlingens apologi» spilte Bhagavadgita en stor rolle i den den indiske uavhengighetsbevegelses mot det britiske kolonistyret, bl.a. for Mahatma Gandhi. Oversatt til norsk av J. Braarvig (1982).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.