opera i fem akter av Charles Gounod, med libretto av Jules Barbier og Michael Carré etter Goethes drama. Uroppført i Paris (Théatre-Lyrique), 19. mars, 1859. Operaen forholder seg noe fritt til Goethes verk, og har på tyske scener alltid blitt oppført under navnet Margarethe.

Faust forbanner livet og alderdommen som nærmer seg. I håp om å få hjelp, kaller han på djevelen, Mefistofeles. Han tilbyr rikdom og makt, men det er ikke nok for Faust – han vil også ha evig ungdom! Alt dette kan han få om han gir sin sjel til Mefistofeles. Faust nøler, men gir etter når han i en visjon får se Margareta.

Valentin, Margaretas bror, og hans venner, Wagner og Siebel, befinner seg utenfor byporten. De skal i krigen og Valentin ber en bønn for sin søster. Mefistofeles begynner å håne soldatene, i særdeleshet Valentine. Etter den berømte valsen kommer Faust inn på scenen i det øyeblikk da Margareta går forbi på vei til messe. Siebel prøver å nærme seg henne, men Mefistofeles går imellom slik at det blir Faust som taler til Mergareta.

I Margaretas hage prøver Siebel å plukke blomster til henne. De visner imidlertid i hans hånd helt til han skvetter vievann på blomstene. Faust kommer inn i hagen sammen med Mefistofeles som i stedet for Siebels blomster setter et juvelskrin i trappen. Etter at Margareta har sunget den berømte ”juvelarien” er hun alene med Faust. Begge går inn i huset til Mefistofeles’ hånfulle latter.

Faust sviker Margareta. Siebel forblir tro mot henne, men til ingen nytte. Mefistofeles forutsier dommen over Margareta der hun bøyer kne i kirken. Tilbake fra krigen forstår Valentine at noe er galt. Han utfordrer Faust til duell, men utgangen er gitt i og med at Mefistofeles går imellom. Med en forbannelse over Margareta på leppene dør Valentine.

Faust blir invitert til en valpurgis-ballett av Mefistofeles. Her får Faust i en visjon se Margareta. Dømt til døden for å ha drept sitt barn sitter hun nå i fengsel. I fortvilelse roper hun til himmelen om frelse. Hun synker livløs ned samtidig som et kor fra himmelen svarer på hennes bønn – hun blir frelst.

  • Faust (tenor)
  • Mephistofeles (Mefisto, baryton)
  • Margareta (sopran).

1. akt

  • A moi les plaisirs (Faust og Mefistofeles)

2. akt

  • Avant de quitter ces lieux (Valentine)
  • Le veau d’or (Mefistofeles)
  • La valse (orkester)

3. akt

  • Faites-lui mes aveux (Siebel)
  • Salut! Demeure chaste et pure (Faust)
  • Il était un roi de Thulé (Margareta)
  • Ah! Je ris de me voir si belle (Juvelarien; Margareta)
  • Laisse-moi contempler ton visage (Faust og Margareta)

4. akt

  • Gloire immortelle (Soldatkoret)
  • Vous qui faites l’endormie (Faust)

5. akt

  • Valpurgis-natten: Anges purs! Anges radieux! (Margareta, Faust og Mefistofeles).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.