Ringenes herre

J. R. R. Tolkiens Ringens Herre fra 1954–1955 er det verket som har hatt størst innflytelse på utviklingen av fantasy som moderne litterær form. Her er omslaget på den første utgivelsen, The fellowship of the ring (Ringens brorskap) fra 1954.

Ringenes herre
Av /Scanpix.

Fantasy er en type skjønnlitteratur som ber leseren godta det fantastiske, utrolige og umulige. Leseren vet at den fantastiske fortellingen ikke er sann fordi den bryter med virkeligheten. Typiske eksempler på slike brudd med virkeligheten er bruk av magi, møter med magiske vesener og reiser til en annen verden.

Faktaboks

Uttale
fˈæntəsi

Fantasyfortellinger finnes i mange medier, både bøker, filmer, TV-serier, tegneserier og dataspill. Mange rollespill har en handling som er satt i et fantasy-inspirert univers.

Fantasy har en del til felles med science fiction, som også ofte utspiller seg i en oppdiktet og utrolig verden. Science fiction er imidlertid oftere basert på mulig teknologi og vitenskap, eller noe som ligner på dette, og fantasy har oftere elementer av magi. Mange fortellinger har trekk fra begge deler.

Kjennetegn

Fordi mange fantasyfortellinger følger et bestemt mønster, har forskeren Brian Attebery laget denne «oppskriften» på en typisk fantasyfortelling:

Ta en middelalder-aktig verden. Tilsett et problem, og en profeti for å løse det. Introduser en karakter som er totalt ond. Gi vedkommende et svakt punkt. Tilsett nok mytologiske skapninger og ikke-menneskelige vesener til å fylle ut en rekke mindre episoder: bekjempe en drage, ri på en hest med vinger, overnatte hos alvene. Tilsett videre en naiv og ordinær helt som vil vise seg å være den helten profetien forteller om. Gi ham en komisk kamerat, og en klok gammel rådgiver som kan redde ham fra tid til annen samt forklare plottet. Rør godt.

Samtidig er mange fantasyfortellinger gode representasjoner av indre psykologiske prosesser og tilstander, med heltens reise som et bilde på hvordan alle møter vanskeligheter og prøvelser i livet, som man kan lære å overvinne om man er åpen for å motta hjelp og ikke gir opp.

Nyere fantasytekster er i stor grad preget av sjangerblanding, der trekk fra detektivfiksjon og skolehistorien ofte blandes med mer tradisjonelle plotstrukturer fra fantasysjangeren. J. K. Rowlings serie om Harry Potter er et tydelig eksempel på denne formen for sjangerblanding.

Viktige underkategorier av fantasy er gotisk fantasy, skrekkfiksjon, urban fantasy, paranormal romanse, historisk fantasy og fantasy for barn.

Sentrale verk

Verdens mestselgende bokserie er J. K. Rowlings bøker om Harry Potter fra 1997–2007. Bøkene har blitt adaptert til populære filmer og spill i tillegg til andre spin-off-produkter.

Bildet viser Daniel Radcliffe som Harry Potter i Alfonso Cuarón-filmen Harry Potter og fangen fra Azkaban fra 2004.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

J. R. R. Tolkiens Ringens Herre (The Lord of the Rings) fra 1954–1955 er det verket som har hatt størst innflytelse på utviklingen av fantasy som moderne litterær form. Tolkien skrev også fantasy for barn, blant annet Hobbiten (The Hobbit) fra 1937. C. S. Lewis var Tolkiens forfatterkollega i klubben Inklings og er kjent for bokserien om Narnia, der Løven, Heksa og klesskapet (The Lion, the Witch and the Wardrobe) fra 1950 var tittelen som ble utgitt først. Edith Nesbit regnes som den første som inntok et barneperspektiv i sine fantasyfortellinger. Psammead-serien fra 1902–1906 er blant hennes mest kjente.

Mange fantasy-fortellinger utgis som serier. Verdens mestselgende bokserie er J. K. Rowlings bøker om Harry Potter fra 1997–2007. Ursula LeGuin er kjent for sin Jordsjø-serie (Earthsea) fra 1968–2001, og Marion Zimmer Bradley er kjent for Darkover-serien fra 1958–1996 og Mists of Avalon fra 1983–1997. Blant oversatte bøker for barn og ungdom bør også nevnes Eoin Colfers serie om Artemis Fowl fra 2001–2012 og Rick Riordans serier om Percy Jackson fra 2005–2009, The Kane Chronicles fra 2010–2012 og Magnus Chase and the Gods of Asgard fra 2015–2017. Riordans serier tar for seg henholdsvis gammel gresk, gammel egyptisk og norrøn gudelære.

Mange fantasybøker leses på tvers av alder. Den siste boken i Philip Pullmans trilogi Den mørke materien, En kikkert av rav (The Amber Spyglass) fra 2000, var den første barneboken som vant den prestisjefylte prisen Whitbread Book of the Year. Mye lest på tvers av aldersgrupper er også Stephenie Meyers Twilight-serie, som ga nytt liv til undersjangeren paranormal romanse.

I Norge er særlig Tor Åge Bringsværd et sentralt forfatterskap, med Gobi-serien fra 1985–1997 og barnebøkene om sjøormen Ruffen. Av nyere dato kan Siri Pettersens Ravneringene-trilogi fra 2013–2015 nevnes, og Tone Almhjells Vindeltorn fra 2013, som først kom ut på engelsk.

Fantasy i ulike medier

Nordlys
Nordlys er en norsk fantasy-tegneserie av Malin Falch.
Avatar
Tidenes så langt mestselgende film er fantasyfilmen Avatar fra 2009. Filmen var nyskapende i sin kombinasjon av menneskelige skuespillerpresentasjoner og dataanimert grafikk. Her er skuespillerne Sam Worthington (til venstre) og Zoe Saldana.
Avatar
Av /NTB Scanpix.
Game of Thrones
TV-serien Game of Thrones, basert på George R. R. Martins fantasy-serie A Song of Ice and Fire, har vært strømmetjenesten HBOs flaggskip. Da siste sesong skulle sendes i 2019 opplevde HBO Nordic i Sverige en vekst på 200 000 nye abonnenter.
Av /NTB Scanpix.

Fantasyfortellinger publiseres stadig oftere i flere medier samtidig. På grunn av utviklingen innen datagenerert animasjon (CGI) kan nå fantastiske fortellinger lettere realiseres som film. Det er spesielt fantasyfortellinger der helten må løse et oppdrag, som egner seg i et dataspillformat.

Fantasy har en sterk plass innen film. Mange av de internasjonalt mest populære filmene, både for voksne og barn, ligger innenfor sjangrene fantasy og science fiction. Nyere tids superheltfilmer, hovedsakelig fra Marvel og DC Comics, er ofte blandinger av fantasy og science fiction. Andre betydningsfulle eksempler på fantasyfilm er George Lucas' Star Wars-serie, Peter Jacksons filmatiseringer av Tolkiens Ringenes Herre (2001–2003) og Hobbiten (2012–2014), og filmserien basert på Harry Potter (Chris Columbus med flere, 2001–2011). James Camerons episke Avatar fra 2009 (oppfølger i 2022) var nyskapende i sin kombinasjon av menneskelige skuespillere og dataanimert grafikk.

Fantasy er også mye brukt i TV-serieformat. To populære eksempler er HBOs serie Game of Thrones, basert på George R. R. Martins fantasy-serie En sang om is og ild (A Song of Ice and Fire) fra 2011–2018 (prequelen House of the Dragon startet i 2022) og Buffy the Vampire Slayer fra 1996–2003.

Struktur

Fantasylitteratur trekker veksler på tradisjonelle fortellerformer som myter og eventyr. Basert på Vladimir Propps beskrivelse av eventyrenes morfologi har forskeren John Clute argumentert for at fantasytekster er bygget opp av fire «bevegelser» knyttet til heltens reise:

  1. «Noe er galt» (wrongness): fasen der helten forstår at noe er galt i samfunnet
  2. «Forverring» (thinning): fasen der situasjonen forverres
  3. «Forståelse» (recognition): fasen der helten gjennom prøvelser forstår hva han må gjøre for å redde verden
  4. «Hjemkomst» (return): fasen der balansen gjenopprettes og landet helbredes

Clute understreker også et femte element ved fantasytekster: «Fortelling» (story), det at protagonistens vei gjennom prøvelser leder frem mot en lykkelig slutt.

Retoriske grunnstrukturer

Forskeren Farah Mendlesohn har delt fantasy inn i fire retoriske grunnstrukturer, hver knyttet til en av Clutes fire faser:

Portal- og oppdragsfantasy

Løven, Heksa og klesskapet
Portal- og oppdragsfantasy dreier seg om et oppdrag som må løses (quest), eller fortellinger med en sekundær verden som nås via en portal. I C. S. Lewis' Løven, Heksa og klesskapet befinner portalen, som leder til det fantastiske landet Narnia, seg i et klesskap. Bildet er hentet fra Disney-filmen The chronicles of Narnia: The Lion, The Witch and the wardrobe fra 2005.
Løven, Heksa og klesskapet
Av /NTB Scanpix.

Portal- og oppdragsfantasy (portal-quest fantasy) inneholder tekster som anses som typiske for fantasysjangeren. Denne typen fantasy dreier seg om et oppdrag som må løses (quest), eller fortellinger med en sekundær verden som nås via en portal. Teksttypen kjennetegnes av et beskrivende og forklarende språk, fordi protagonisten som regel er uerfaren og må samle kunnskap og erfaring for å løse oppdraget. Fortellingen er sett fra protagonistens synsvinkel og leder frem mot et punkt der helten har kunnskap til å endre verden.

Portal- og oppdragsfantasy utspiller seg hovedsakelig i fasen «forståelse». Kjerneeksempelet på kategorien er C. S. Lewis' Løven, heksa og klesskapet fra 1950. Kategorien er svært vid og rommer de fleste klassiske fantasyfortellinger, også Ringenes herre.

Innforstått fantasy

Anita Blake 1: Vampyrdreper

Laurell K. Hamiltons bokserie om Anita Blake er kjerneeksempelet på innforstått fantasy. De har form som en slags politifortelling, der hovedpersonen Anita Blake dreper vampyrer. Første bok i serien, Vampyrdreper, ble utgitt på norsk av Cappelen Damm i 2011.

Innforstått fantasy (immersive fantasy) tar også utgangspunkt i protagonisten, men i disse tekstene tar protagonisten det fantastiske for gitt, og det presenteres derfor uten forklarende kommentarer. Magi har ingen nødvendig plass i slike tekster, og verdensbyggingen hviler på rasjonalisme. Tidligere fantasyteoretikere skiller science fiction fra fantasy fordi science fiction opererer med rasjonelle, heller enn overnaturlige forklaringer på det fantastiske. De fiktive verdenene i science fiction baserer seg på ting som, gitt en fortsatt vitenskapelig og teknologisk utvikling, kan bli mulige i fremtiden. Gjennom innforstått fantasy nærmer Mendlesohn seg en innlemmelse av science fiction under fantasy. Fortellingene baserer seg på antagelsen om at de kan være eller bli mulige.

Innforstått fantasy plasserer seg i Clutes «hjemkomst»-fase. Kjerneeksempelet i kategorien er Laurell K. Hamiltons vampyrfortellinger – en type politifortellinger der protagonisten bekjemper vampyrer.

Inntrengerfantasy

Inntrengerfantasy (intrusion fantasy) dekker tekster der det fantastiske er noe ukjent som bryter inn og skaper kaos i en ellers kjent og trygg verden. Denne typen retorikk er typisk for skrekkfiksjon. I slike tekster er det tydelige grenser mellom det «virkelige» og det fantastiske, og grunnantagelsen er at det normale er preget av orden som gjenopprettes når det fantastiske overvinnes eller trekker seg tilbake. Opptrapping av skrekk og overraskelse er typisk, og ofte introduseres nye protagonister for å opprettholde overraskelseselementet.

Inntrengerfantasy utspiller seg i Clutes fase «forverring». Edith Nesbits fortellinger er eksempler på hvordan det eventyrlige kan ha en inntrengerrolle.

Terskelfantasy

Terskelfantasy (liminal fantasy) er en form som er ganske sjelden. Denne kategorien rommer tilsynelatende vanlige fortellinger som «føles som» fantasy. Litteraturteoretikeren Tzvetan Todorov kategoriserer det fantastiske som en midtkategori mellom det merkelige og skremmende (uncanny) og det vidunderlige og underliggjørende (marvellous). Det fantastiske kjennetegnes for Todorov av en nøling hos leseren – en tvil omkring tekstens overnaturlige elementer i møte med en leser som er forankret i et rasjonelt verdensbilde. Tvil omkring det fantastiske er beskrivende for terskelfantasy: Selv om protagonisten i historien ikke reagerer på det fantastiske, får leseren en følelse av at noe er galt.

Kategorien utspiller seg i Clutes fase «noe er galt». Kategoriens kjerneeksempel er China Miévilles The Scar fra 2002.

Sjangerhistorie

Bram Stokers Dracula er blitt ikonisk og har fått et langt liv utover den opprinnelige boka. Denne plakaten ble brukt ved en nylansering av den første Hollywood-suksessen basert på Bram Stokers roman, Tod Brownings Dracula fra 1931, med ungarskfødte Bela Lugosi i sin mest berømte rolle.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

En vedvarende karakteristikk ved fantasy som sjanger er at den er vanskelig å nagle fast i noen klar definisjon. Som litterær sjanger har fantasy røtter tilbake til den eldste litterære teksten vi kjenner, heltediktet om kong Gilgamesh, som ble skrevet ned omkring 2500 år fvt. I tillegg til episke heltedikt trekker sjangeren veksler på mytiske fortellinger og forestillinger fra hele verden. Den har også røtter i folke- og kunsteventyrene og i middelalderens ridderfortellinger, spesielt romanse-syklusene om Alexander den store, om den franske legenden Roland og om den britiske Kong Arthur.

Opplysningstiden

Fremveksten av moderne fantasy ses i relasjon til opplysningstiden i Europa, da et vitenskapelig og rasjonelt verdenbilde ble offisielt rådende. Ideen om at verden lar seg forstå og kontrollere av mennesker, førte til raske vitenskapelige fremskritt. Samtidig vokste det frem en ny litterær sjanger, gotikken, som fremholdt at følelsen av kontroll er illusorisk, og at skremmende, ukontrollerbare krefter gjemmer seg like under den offisielle, rasjonelle overflaten. Tidlige gotiske tekster er The Castle of Otranto av Horace Walpole fra 1764 og The Mysteries of Udolpho av Ann Radcliffe fra 1794. Tidlig gotisk litteratur hadde en forkjærlighet for middelaldermiljøer, og denne preferansen gjør seg fremdeles gjeldende i mange fantasytekster.

Gotikken er i dag en undersjanger av fantasy, og mange fantasytekster har gotiske trekk. Sentrale gotiske motiver er at handlingen finner sted på mystiske, mørke, hemmelige eller merkelige steder (som mørke slott, gamle bygninger, kirkegårder og krypter); at skillet mellom nåtid, fortid og fremtid er uklart; at hovedpersonen trues av en skremmende, voldelig og sterkere kraft eller person; at grusomme hendelser er antydet heller enn detaljert skildret; og at sannhet og virkelighet trekkes i tvil. Gotikken er nært beslektet med skrekkfiksjon (horror), hvor grusomme hendelser skildres mer detaljert enn i gotiske tekster. Kjente eksempler på skrekkfiksjon er Bram Stokers Dracula fra 1897 og Stephen Kings serie Det mørke tårn (The Dark Tower) fra 1982–2004.

Romantikken

fantasy (Return of the King)

Scene fra Peter Jacksons film The Lord of the Rings: Return of the King fra 2003, den siste i trilogien basert på J. R. R. Tolkiens roman Ringenes herre. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Av /KF-arkiv ※.

En annen viktig kulturell motstrømning til opplysningstiden var romantikken, som vendte seg mot folkekultur og dyrket fantasi og følelser som en motvekt mot rasjonalitetens ideal. Romantisk diktning, og spesielt den engelske poetiske tradisjonens skildringer av mektig og mystisk-mytisk natur (William Wordsworth, Samuel Taylor Coleridge), lever videre som naturbilder i moderne fantasy. Her står panteisme og panenteisme sentralt – ideen om at naturen er gjennomstrømmet av ånd og dermed «levende». I fantasy er naturromantikk også knyttet til begrepet faery/fairy – et eventyrlig rike befolket av vesener som står i nær forbindelse med naturen. En kjent tittel innenfor denne tradisjonen er George MacDonalds Phantastes: A Fairy Romance for Men and Women fra 1858, der hovedpersonen plutselig våkner i Fairy Land, en salgs forhekset skog.

Naturmotivene er også inspirerte av den muntlige folketradisjonen som ble innsamlet og dokumentert under nasjonalromantikken på 1800-tallet. I møte med opplysningstidens vitenskapelige dyrking av det rasjonelle tok fantasylitteraturen opp i seg elementer fra gammel folketro, muntlige fortellertradisjoner og religiøse forestillinger.

Moderne fantasy

J. R. R. Tolkiens Ringens herre regnes som det verket som fremfor noe definerte fantasy som moderne litterær form, og verket har hatt stor innflytelse på sjangerens utvikling. Tolkien var blant annet inspirert av George MacDonald, som skrev fantasy ut fra sin religiøse overbevisning, samt av William Morris' fantasy-romanse The Well at the World’s End fra 1896. Tolkien var professor i engelsk språk og litteratur ved Universitetet i Oxford. Han ønsket med Ringenes herre å skape et nasjonalepos for England basert på egne studier av landets eldre kulturhistorie. Det som fremfor alt var nytt hos Tolkien, var det enorme arbeidet han la ned for å bygge en konsistent fiktiv verden, med konstruerte språk til fortellingens ulike folkeslag og en egen mytologi. Tolkien hevdet selv at Midgard ikke var en fiktiv verden, men en han hadde «funnet» gjennom studier av historisk og språklig materiale. Den usedvanlige detaljrikdommen samt grundig kjennskap til det historiske materialet som teksten bygger på, er deler av forklaringen på verkets lange levetid og popularitet. Teksten er også inspirert av de gamle islandske sagaene. Den er skrevet i prosimetrum, som kombinerer prosa og vers ved å integrere sanger, deklamert av ulike karakterer.

Som sjanger har fantasy vist seg svært slitesterk. J. K. Rowlings bøker om trollmannslæregutten Harry Potter fra 1997–2007 er verdens mestselgende bokserie. Fortellingen har tematiske likhetstrekk med Gilgamesh-eposet, som også omhandler fantastiske heltebragder og streben etter å oppnå udødelighet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Attebery, Brian. (1992). Strategies of Fantasy. Bloomington, Indiana: Indiana University Press.
  • Attebery, Brian. (2014). Stories About Stories. Fantasy and the Remaking of Myth. Oxford: Oxford University Press.
  • Clute, John & Grant, John (red). (1999). The Encyclopedia of Fantasy. London: Orbit.
  • Guanio-Uluru, Lykke. (2015). Ethics and Form in Fantasy Literature: Tolkien, Rowling and Meyer. London: Palgrave Macmillan.
  • Mendlesohn, Farah. (2008). Rhetorics of Fantasy. Middletown, Connecticut: Wesleyan University Press.
  • Mendlesohn, Farah & James, Edward (red). (2012). The Cambridge Companion to Fantasy Literature. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Levy, Michael & Mendlesohn, Farah (2016) Children’s Fantasy Literature: An Introduction. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Pringle, David (red). (2006). The Ultimate Encyclopedia of Fantasy. London: Carlton Books Ltd.
  • Skyggebjerg, Anna Karlskov. (2005). Den fantastiske fortelling i dansk børnelitteratur 1967-2003. Roskilde Universitetsforlag.
  • Todorov, Tzvetan (1975) The Fantastic: A Structural Approach to a Literary Genre. Itacha: Cornell University Press.
  • Williamson, Jamie (2015) The Evolution of Modern Fantasy: From Antiquarianism to the Ballantine Adult Fantasy Series. New York: Palgrave Macmillan US.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg