Tarjei Vesaas

Det senere romanforfatterskapet kan inndeles i to grupper:

1. symbolske og allegoriske romaner
2. realistiske romaner med sentrale, underliggende symbolmønstre

Til den første hører okkupasjonsromanen Huset i mørkret (1945), Bleikeplassen (1946, dramatisert 1953), Tårnet (1948), Signalet (1950), Brannen (1961, filmatisert i 1973) og det selvbiografiske «testamentet» Båten om kvelden (1968).

Til den andre Vårnatt (1954), Fuglane (1957, filmatisert 1968), Is-slottet (1963, filmatisert 1987) og Bruene (1966).

Som dikterens hovedverk regnes gjerne Fuglane, en gripende skildring av en evneveik og følelsesvar mann som drives mot undergang. Som pubertetsskildring rager også Is-slottet høyt. For denne fikk han tildelt Nordisk Råds litteraturpris.

Ensomhet, samvittighetsangst, irrasjonell skyldfølelse og kamp mellom oppbyggende og destruktive krefter i menneskesinnet er hovedtemaer i hans diktning. Som modernist er Vesaas blant annet påvirket av tysk ekspresjonisme, men naturskildringer opptar større plass enn vanlig i den urbant orienterte modernismen. Forfatterskapet har også et vitalistisk drag, med tillit til de positive krefter i livet.

Vesaas utgav også flere novellesamlinger og fikk sitt internasjonale gjennombrudd med den prisbelønnede Vindane (1953). I 1946 kom hans første diktsamling Kjeldene. Med denne og fem etterfølgende bidrog han på avgjørende vis til utviklingen av etterkrigsmodernismen.

Som skuespillforfatter debuterte Vesaas alt i 1925 (Prosten, utrykt) og stykker som Ultimatum (1934) og Morgonvinden (1947) ble begge oppført på Det Norske Teatret. Men det er som hørespillforfatter Vesaas har nådd lengst som dramatiker; særlig i 1950-årene var han en aktiv hørespillforfatter i NRK med stykker som Laurdagskveld (1950), Det rare (1952), Regn i hår (1958) og flere. Etter Vesaas' død ble tidligere ikke-publisert diktning publisert i boken Huset og fuglen (1971).

Med sin omfattende produksjon innenfor ulike sjangere er han en av de viktigste skikkelser i nyere norsk litteratur. Han fikk statens kunstnerlønn fra 1947, Gyldendals æresgasje fra 1951 og Doblougprisen i 1957. Han var nestformann i Den norske Forfatterforening i perioden 1963–1966. Skrifter i samling (1–14) ble utgitt i 1987–1988.

Tarjei Vesaas var gift med Halldis Moren Vesaas.

• Tarjei Vesaas i Norsk biografisk leksikon
• Norges litteraturhistorie

• Aamotsbakken, Bente: Det utrulege greineverket: lesninger av Tarjei Vesaas' lyrikk, 2002, isbn 82-15-00090-8, Finn boka
• Beyer, Edvard m.fl., red.: Tarjei Vesaas 1897 – 20. august – 1967, 1967 (Tarjei Vesaas-bibliografi, av Kaare Haukaas: 95-162), Finn boka
• Chapman, Kenneth G.: Hovedlinjer i Tarjei Vesaas' diktning, 1969, Finn boka
• Gimnes, Steinar, red.: Kunstens fortrolling : nylesingar i Tarjei Vesaas' forfattarskap, 2002, isbn 82-02-19659-0, Finn boka
• Mæhle, Leif, red.: Ei bok om Tarjei Vesaas, 1964, Finn boka
• Paulson, Sarah J. & Rakel Christina Granaas, red.: Dobbeltblikk på Vesaas, 2009, isbn 978-82-519-2382-8, Finn boka
• Skrede, Ragnvald: Tarjei Vesaas, 1947, Finn boka
• Tarjei Vesaas : eit forfattarhefte, utg. av Biblioteksentralen, 1997, Finn boka
• Café Existens, nr. 39/40, 1988 (tema: Tarjei Vesaas)
• Vedlegg til Dag og tid nr 34, 21. aug. 1997 (tema: Tarjei Vesaas)
• Vesaas, Olav: Løynde land : ei bok om Tarjei Vesaas, 1995, isbn 82-02-12939-7, Finn boka
• Vold, Jan Erik, red.: Tarjei Vesaas, 1964, Finn boka
• Wiland, Sverre: Om Fuglane av Tarjei Vesaas, 1997 (Veier til verket), isbn 82-417-0868-8, Finn boka