Faktaboks

Marcel Proust

Født Valentin Louis Georges Eugène Marcel Proust

Uttale
prust
Født
10. juli 1871, Paris, Frankrike
Død
18. november 1922, Paris, Frankrike
Marcel Proust

Marcel Proust var bare kjent som dandy og ubetydelig litterat før han i 1913 begynte å utgi À la Recherche du temps perdu, et romanverk som i stor grad bygger på forfatterens egne erfaringer. Foto fra 1895.

Marcel Proust

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Marcel Proust var en fransk forfatter. Han er mest kjent for å ha skrevet romansyklusen På sporet av den tapte tid (1913; originaltittel À la Recherche du temps perdu, første norske oversettelse av Anne-Lisa Amadou fra 1963 til 1992, revidert oversettelse av Karin Gundersen utgitt mellom 2013 og 2017). Proust måtte utgi første del, Veien til Swann, i 1913 for egen regning, da ingen forleggere hadde tro på prosjektet. Han fikk imidlertid gode kritikker for denne utgivelsen, og opplevde i 1919 sitt store gjennombrudd med andre del, I skyggen av piker i blomst, som han fikk Goncourt-prisen for. I ettertid regnes Proust som en av verdenslitteraturens fremste forfattere fra 1900-tallet.

På sporet av den tapte tid

Proust kom fra høyborgerskapet i Paris. Moren var av jødisk familie. Han led av astma, og var kjent som dandy og som journalist og litteraturkritiker før han i 1913 begynte å utgi À la Recherche du temps perdu (norsk tittel På sporet av den tapte tid), et romanverk som i stor grad bygger på forfatterens egne erfaringer, selv om det ikke er noen selvbiografi, og som også tar opp filosofiske, særlig estetiske, problemstillinger.

Første del, Du Côté de chez Swann (norsk tittel Veien til Swann), som skildrer fortellerens barndom og ungdom, ble fulgt av À l'Ombre des jeunes filles en fleurs (1918; norsk tittel I skyggen av piker i blomst), Le Côté de Guermantes (1920; norsk tittel henholdsvis Veien til Guermantes og Hos Guermantes) og Sodome et Gomorrhe (1922; norsk tittel Sodoma og Gomorra).

De avsluttende bindene La Prisonnière (norsk tittel Fangen), Albertine disparue (norsk tittel Uten Albertine) og Le Temps retrouvé (norsk tittel henholdsvis Den gjenfundne tid og Den gjenfunne tid), som rommer mye av verkets tankemessige innhold, var ferdigskrevet ved hans død og utkom i årene 1923–1927.

Tema

Verket gir et meget bredt og nyansert bilde av Frankrike fra 1890-årene til slutten av første verdenskrig, og viser i særlig grad oppløsningstendensene innen de ledende sosiale klassene. Fortelleren er en forfatter som ser tilbake på sitt liv, og man kan av og til få inntrykk av at han er Proust selv. Men mange trekk viser at dette ikke er tilfelle; blant annet var Proust homofil, mens fortelleren ikke er det. Hovedtemaet i verket er tidens gang og de virkninger dette øver på menneskesinnet. Personene i romanen sees uopphørlig i nye perspektiver; både de selv og fortellerens forståelse av dem er i stadig utvikling.

Samtidig handler verket om kunstnerens kamp med sitt stoff og diktverkets vekst i skaperens sinn. I det fortelleren erindrer, erkjenner han tingene på nytt uavhengig av tid og forgjengelighet. Fremstillingen legger stor vekt på estetiske erfaringer; for fortelleren er det disse som gjør livet verdt å leve. Men Proust er også en skarp psykologisk iakttager i tradisjonen fra de klassiske franske moralistene. Hans menneskesyn virker pessimistisk og illusjonsløst, og fremstillingen er ofte preget av ironi.

Betydning

Prousts setningskonstruksjoner kan virke tunge, men bidrar til at avsnittene i boken stadig reflekterer hverandre, og henvisninger til annen litteratur og kunst kaster hele tiden lys over stil og mening. Verket har hatt meget stor innflytelse på senere romandiktning, og moderne litteraturteoretikere har ofte brukt det som inspirasjon og eksempel.

Andre verker

Flere manuskripter av Proust er utgitt posthumt. Særlig viktig er Jean Santeuil (utgitt i 1952), en omfangsrik roman, skrevet omkring 1900, som på mange måter foregriper hans hovedarbeid.

Det er også blitt stadig større interesse for Prousts litteraturkritiske arbeider – først og fremst Contre Sainte-Beuve (skrevet omkring 1909), som peker frem mot viktige tendenser i litteraturteorien i andre halvdel av 1900-tallet – og for hans bruk av litterær parodi og pastisj.

I 2018 oppdaget man manuskriptet til den aller første versjonen av På sporet av den tapte tid. Det ble utgitt i 2021 med tittelen 75 feuilles (75 blad).

Flere norske oversettelser

  • Utsikt over Delft : Chardin, Rembrandt, Moreau, Monet, Watteau. Oversatt av Anne-Lisa Amadou, 1996
  • Ord av Proust. Oversatt av Anne-Lisa Amadou, 2000
  • Marcel Proust og John Ruskin: Om lesning : to litteraturhistoriske essays. Oversatt av Ane Aarø og Anne-Lisa Amadou, 2009

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Alexander, Patrick: Marcel Proust's Search for Lost Time: A Reader's Guide to Remembrance of Things Past, 2010
  • Amadou, Anne-Lisa: Dikteren og hans verk : en studie i Marcel Prousts estetikk, 1965
  • Bales, Richard, redaktør: The Cambridge companion to Proust, 2001
  • Carter, William C.: Marcel Proust: A Life, with a New Preface by the Author, 2013
  • Davenport-Hines, R.P.T.: A night at the Majestic : Proust and the great modernist dinner party of 1922, 2006
  • Hayman, Ronald: Proust : a biography, 1990
  • Langeland, Henrik H.: Marcel Proust, 2001 (Ariadne-serien)
  • Painter, George D.: Marcel Proust : a biography, 1959-65, to bind
  • Reinton, Ragnhild Evang: På sporet av Marcel Proust : en litterær studie, 1993
  • White, Edmund: Marcel Proust: A Life, 2009

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg