Peer Gynt, dramatisk dikt i fem handlinger av Henrik Ibsen, skrevet 1867, for det meste på øya Ischia, Italia, og utgitt samme år. Diktet regnes gjerne for vår litteraturs nasjonale hovedverk. Det ble skrevet etter Brand, og hovedpersonen er Brands motsetning. Mens Brand avviser alle kompromisser i tilværelsen, er setningen «Gå utenom» et livsprinsipp for Peer Gynt.
Heltens navn og mange enkelttrekk hentet Ibsen fra P. Chr. Asbjørnsens Norske Huldreeventyr og Folkesagn (se Per Gynt). Diktet bygger på sagnstoff, folketro og eventyrmotiver, og er et humørfylt oppgjør med nasjonalromantikken, fullt av hentydninger til personer og hendelser i samtiden, men samtidig er det en dyptloddende karakterstudie. Det har et mangfoldig persongalleri og foregår dels i Norge, dels i Nord-Afrika, dels på havet. Språket er friskt, med mange særnorske ord og vendinger, og versformen er smidig.
Verket ble straks en stor suksess. Ibsen hadde skrevet det som lesedrama, men den første av en lang rekke teateroppførelser i Norge og utlandet fant sted på Christiania Theater allerede i 1876.Edvard Grieg skrev scenemusikk til Peer Gynt.
Kommentarer
30. november 2016 skrev J. K.
Det står i andre avsnitt at Peer Gynt er et oppgjør med nasjonalromantikken. Hvordan menes det? Noen eksempler?
30. november 2016 svarte Kjell-Olav Hovde
Hei J. K. takk for innspill. Det er nok litt implisitt dette og bør forklares tydeligere. Vi tar det med oss inn i arbeidet med ny versjon av artikkelen. Hilsen Kjell-Olav i redaksjonen.
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.