Peer Gynt

Peer Gynt er et dramatisk dikt i fem handlinger av Henrik Ibsen, skrevet 1867, for det meste på øya Ischia, Italia, og utgitt samme år. Diktet regnes gjerne for vår litteraturs nasjonale hovedverk. Det ble skrevet etter Brand, og hovedpersonen er Brands motsetning. Mens Brand avviser alle kompromisser i tilværelsen, er setningen «Gå utenom» et livsprinsipp for Peer Gynt.

Heltens navn og mange enkelttrekk hentet Ibsen fra P. Chr. Asbjørnsens Norske Huldreeventyr og Folkesagn (se Per Gynt). Diktet bygger på sagnstoff, folketro og eventyrmotiver, og er et humørfylt oppgjør med nasjonalromantikken, fullt av hentydninger til personer og hendelser i samtiden, men samtidig er det en dyptloddende karakterstudie. Det har et mangfoldig persongalleri og foregår dels i Norge, dels i Nord-Afrika, dels på havet. Språket er friskt, med mange særnorske ord og vendinger, og versformen er smidig.

Verket ble straks en stor suksess. Ibsen hadde skrevet det som lesedrama, men den første av en lang rekke teateroppførelser i Norge og utlandet fant sted på Christiania Theater allerede i 1876.Edvard Grieg skrev scenemusikk til Peer Gynt.