Johan Sverdrup

Johan Sverdrup (stående i midten) omgitt av en gruppe stortingspolitikere fra 1860-årene.

Johan Sverdrup

Johan Sverdrup, født i Sem, norsk politiker, statsminister 1884–89. Han var sønn av J. Sverdrup, ble cand.jur. 1841, var sakfører i Larvik, direktør i Norges Hypotekbank 1857, statsrevisor 1860–81. Redaktør av Verdens Gang 1876–78. Stortingsrepresentant for Larvik og Sandefjord 1851–58, deretter fra Akershus amt til 1885, odelstingspresident 1862–69, stortingspresident 1871–84, da han ble statsminister til 1889. Helt fra sin første stortingstid søkte han nært samarbeid med Ole Gabriel Ueland og bondeopposisjonen; hans mål var å få i stand en bred demokratisk liberal samling for å kunne gjennomføre store demokratiske merkesaker. 1859 deltok han i stiftelsen av Reformforeningen og kom snart til å stå som leder for den samlede opposisjon mot regjeringen, både i Stortinget og i folket. Dette gjorde seg særlig gjeldende etter at han 1869 fikk i stand et forbund mellom de radikale og bøndene under Søren Jaabæks førerskap. Dermed var grunnlaget lagt for et organisert venstreparti; det skyldes i første rekke Sverdrups innsats at Venstre ble sveiset sammen til et stadig mer ensartet parti. 1884 stiftet han Norges Venstreforening og ble dens første formann. Sverdrups politiske program var konsentrert om å skape størst mulig selvstendighet i forholdet til Sverige, og å kjempe mot Grunnlovens maktfordelingslære som gjorde regjeringen til en statsmakt sidestilt med Stortinget. Han hevdet at all makt burde samles i Stortingets hender, regjeringen burde være helt under parlamentarisk kontroll. For å tvinge gjennom et parlamentarisk styresett ønsket han en grunnlovsendring som skulle gi statsrådene adgang til Stortinget. Etter at regjeringen Selmer var dømt av riksretten 1884 og aprilministeriet tvunget til å gå av, ble Sverdrup statsminister i Norges første venstreregjering juni 1884. Han gjennomførte nå to av Venstres programsaker, nemlig jury i straffesaker og en utvidelse av stemmeretten. Regjeringens lovforslag om kirkelige menighetsråd og menighetsmøter (1886) vakte sterk motstand innenfor hans eget parti og bidrog til splittelsen av Venstre 1888 i det Moderate Venstre, som støttet regjeringen, og det «rene» Venstre. Splittelsen førte igjen til at Sverdrup gikk av som statsminister 1889. Sverdrup var også sjef for Marinedepartementet 1884–85, Armédepartementet 1885 og for det nyopprettede Forsvarsdepartementet 1885–89.

Utdypning (NBL-artikkel)

Anbefalt litteratur