Hans Jæger

Hans Jæger var en norsk forfatter.

Jæger ble i 1875 student og stortingsstenograf, drev omfattende filosofiske studier, og gav i 1878 ut Kants fornuftskritik. Et par dramatiske arbeider, Olga (1883), og forspillet til dette, En intellektuell forførelse (1884), ble i desember 1885 fulgt av Fra Kristiania-Bohêmen, en roman i to deler (en forkortet og «renset» utgave i ett bind utkom i 1895). Boken forkynner nødvendigheten av en samfunnsomveltning som kunne skape rom for en friere utfoldelse av individenes evner og dermed vilkår for bedre og lykkeligere samfunnsforhold. Fortalen var utkommet særskilt noen uker i forveien, og boken ble straks beslaglagt. I 1886 ble Jæger dømt til 60 dagers fengsel for blasfemi og for krenkelse av bluferdighet og sedelighet (Min forsvarstale i høiesteret, 1886).

Fra Kristiania-Bohêmen kom til å innlede en diskusjon som fikk stor sosial og litterær betydning. Tilslutning fikk bevegelsen bare hos den radikale «intelligens», som den bidro til å sprenge ut av venstrepartiet, men den fant også forståelse hos det unge sosialdemokratiske partiet. I 1950 kom Fra Kristiania-Bohêmen ut i ny utgave, uten at den vakte større diskusjon.

I 1888 gav Jæger ut Kristianiabilleder og i 1889 Novelletter. Bøkene er svært selvbiografiske, og i de tre sammenhengende bøkene Syk kjærlihet (1893), Bekjendelser (1902) og Fængsel og Fortvilelse (1902) utleverer han sine erotiske problemer hensynsløst, men viser et større litterært talent enn før. Også disse bøkene ble straks beslaglagt; de ble utgitt på nytt i 1969–1970. Sin forfattervirksomhet avsluttet Jæger med det omfangsrike verk Anarkiets Bibel (1906).

Han var bror av Oskar G. Jæger.