VG

Verdens Gang

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Verdens Gang er en dagsavis i Oslo, grunnlagt i 1945. Det er Norges største avis målt i antall lesere. Den kommer ut alle ukens dager, og er landsdekkende som løssalgsavis, den fremste eksponenten for løssalgspressen i Norge. VG var i perioden 1981-2010 landets største avis. Avisen hadde sitt største opplag i 2002 med 390 000. Sjefredaktør og administrerende direktør fra 2017 er Gard Steiro.

Faktaboks

også kjent som:
Verdens Gang

Historie

Den moderne Verdens Gangs tilblivelseshistorie startet under annen verdenskrig som et forsøk på å gjenreise Tidens Tegn. Underveis i prosessen tok krefter i Hjemmefronten over kontrollen med prosjektet. Den nye avisen ble da også omtalt som Hjemmefront-organet Verdens Gang.

Avisen så dagens lys 23. juni 1945 til høylydte proklamasjoner om uavhengighet. Verdens Gang skulle, som det gjerne het, bli en avis av en ny art. Den skulle bli «det sentrale forum for den offentlige debatt i Norge», den skulle sette sak foran person og bidra til en sakliggjøring av den politiske debatt. Avisen målbar under sin første redaktør, Chr. A.R. Christensen, en typisk etterkrigsmentalitet.

Idealene var høye, men opplagstallene pekte snart nedover. I et forsøk på å komme på offensiven gikk Verdens Gang i 1952 over fra å være morgenavis til å bli middagsavis. Avisen tok opp konkurransen med Dagbladet på løssalgsmarkedet. Uten stort hell, i første omgang.

I 1963 gikk VG over til tabloidformat, og i 1966 ble avisen overtatt av Aftenpostens eiere, Schibsted. Den ble tilført sårt tiltrengt kapital, og snart var et opplagseventyr uten sidestykke i norsk presse i gang. Det handlet om journalistikk, men også om distribusjon og markedsføring. Verdens Gang kunne ta i bruk slagordet «øker mest». Den passerte Dagbladets opplagstall i 1972 og Aftenpostens i 1981. Siden var VG Norges største avis, målt i papiropplag, fram til 2010.

Avisen ble søndagsavis fra 1990, nettavis fra 1995. VG holdt lenge på prinsippet om at hele avisen skulle være i ett legg, altså uten separate bilag. I 2005 startet avisen imidlertid daglig sportsbilag og lørdagsmagasin (VG Helg), og søndagsmagasin i perioden 2007 til 2009.

VG ble riksavis og en pengemaskin for Schibsted. Hjemmefront-avisen ble et folkets dagblad på norsk. Avisen ble en dominerende aktør i norsk journalistikk, med sin særegne variant av moderne populærjournalistikk.

Vel er dette en avis der journalister kan jobbe etter mottoet: «Jeg er ansatt her for å kalle en spade for en gravemaskin.» Men bak de rause dosene trykksverte har VG også vært en forsiktig avis. Den har for det første tilbudt ikke bare blod og sverte, men også gledestårer. For det annet har familie- og forbrukeravisen utviklet en god teft for hvor grenser går, og når og hvor de flytter seg.

Avisen har i store deler av sin moderne historie vært nyhetsledende på det politiske området. VG har vært en viktig arena og en mektig aktør. Avisen holder i dag til i et glasshus – et steinkast fra Regjeringskvartalet.

Opplag

År Opplag
1950 26648
1960 37602
1970 72658
1980 200536
1985 290705
1990 367036
1995 371238
2000 375983
2002 390510
2005 343703
2008 284414
2015 112716

Fakta

  • Første nr. 23.6.1945.

Sjefredaktører

Redaktørperiode Sjefredaktør
1945–67 Christian A. R. Christensen

1953–78

Oskar Hasselknippe

1967–78

Vegard Sletten

1969–74

Arne Bonde

1978–86

Tim Greve

1977–87

Andreas Norland

1987–93

Einar Hanseid

1994–2011

Bernt Olufsen

2011-17

Torry Pedersen

2017-

Gard Steiro

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Eide, Martin: Blod, sverte og gledestårer : VG, Verdens gang 1945–95, 1995

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg